Dramatisk for Slovenia
Slovenia varsler et gigantisk salg av statsbedrifter for ikke å havne i samme gjeldsfelle som andre euroland.
Slovenia har lenge vaklet på kanten av stupet. Landet risikerer å bli det 5. av de 17 eurolandene som må ha krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Til nå har landet klart å få låne penger i de internasjonale kapitalmarkedene for å finansiere statens raskt voksende underskudd.
Sparepakken
Torsdag presenterte statsminister Alenka Bratusek og finansminister Uros Cufer en omfattende sparepakke:
- Momsen øker fra 20 til 22 prosent fra 1. juli.
- Lønningene til stats— og kommuneansatte kuttes.
- Salg av 15 statsbedrifter, blant annet landets nest største bank, Nova KBM, landets største teleselskap, Telekom Slovenia, flyselskapet Adria Airways og flyplasselskapet Ljubljana Airport.
Finansminister Cufer sier staten ikke kommer til å beholde kontrollerende eierandel i noen av statsselskapene som står på salgslisten.
Korrupt stat
Krisen i Slovenia har avdekket et omfattende kameraderi og korrupsjon i et land hvor 50 prosent av økonomien er kontrollert av staten, skriver nyhetsbyrået Reuters.
43 år gamle Bratusek overtok som statsminister i mars da både den forrige regjeringssjefen og hennes forgjenger som partileder er anklaget for korrupsjon.
Sparepakken betyr utgiftskutt og økte inntekter i statsbudsjettet på totalt 1 milliard euro (7,7 mrd. kr).
Underskuddet vokser raskt
Ifølge statsminister Bratusek er underskuddet i statsbudsjettet anslått å vokse fra 4 prosent av samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet) i 2012 til 7,8 prosent i år.
Eksperter tror Slovenia kan bli neste land ut i eurokrise
Regjeringens mål er å redusere underskuddet til 3,3 prosent neste år, mens EU tidligere har krevd at medlemslandene må sørge for å stramme inn for å få underskuddet ned i 3 prosent i 2014.
Vanskelige lønnskutt
Men det er uvisst om regjeringen får gjennomført de foreslåtte tiltakene.
Fortsatt gjenstår å sluttføre forhandlinger med arbeidstagerorganisasjonene i offentlig sektor om lønnskutt på 250-300 millioner euro (1,9-2,3 mrd. kr), opplyste statsminister Bratusek.
For ikke å forsure forhandlingsklimaet har regjeringen tidligere avvist å innføre en særskilt «kriseskatt» på alle lønninger. Regjeringen mener momsøkningen er tilstrekkelig.
En bankkrise
I likhet med andre kriserammede euroland som Irland, Kypros og Spania, er kjernen i Slovenias problemer en bankkrise.
Landets statlige bankvesen er en arv fra kommunisttiden da Slovenia var en del av Jugoslavia.
Bankenes utlånstap og porteføljen av misligholdte lån har økt til 7 milliarder euro (54 mrd. kr). Forklaringen er at stadig flere eksportbedrifter får problemer med å gjøre opp for seg i kjølvannet av den globale økonomiske krisen.
Slovenia fikk et pusterom i forrige uke da landet klarte å ta opp nye statslån for totalt 3,5 milliarder euro (27 mrd. kr).
