Han stiller seg i spissen for kampen mot høyrekreftene

Yanis Varoufakis var gresk finansminister i full krig med Brussel. Nå vil han fikse EU og stiller seg i spissen for en global bevegelse mot Donald Trump og «den autoritære aksen».

Hellas’ tidligere finansminister Yanis Varoufakis (57) vil forene verdens demokrater og progressive mot den «den autoritære aksen».
  • Sigurd Bjørnestad

– Å miste troen på politikk er å miste troen på livet. Politikk er liv. Menneskehetens liv.

Den tidligere finansministeren i Hellas, Yanis Varoufakis, er ikke redd for bruke store ord eller sette seg høye mål. Som for eksempel å skape en global bevegelse mot Donald Trump og høyrekreftene som tar makten i stadig flere land.

Varoufakis er den slipsløse økonomiprofessoren på motorsykkel som var grekernes frontmann i Brussel vinteren og våren 2015. Dag og natt forhandlet Hellas med EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) – troikaen – om den tredje krisepakken.

Den greske regjeringen kjempet med nebb og klør mot harde krav fra Brussel. Det var klimaks i eurokrisen og på nippet til at Hellas forlot eurosamarbeidet.

Grekerne reiser sin vei

Varoufakis er i Oslo for å delta på en konferanse arrangert av rådgivingsfirmaet Xynteo. Det hjelper selskaper med grønn vekst.

Med et silkeskjerf løst rundt halsen møter han Aftenposten på Grand Hotel. Hans hjemland har falt utfor stupet.

– Det smerter meg personlig å snakke om tilstanden i Hellas. Økonomien er hver dag dårligere enn i går. Hver måned utvandrer 10.000-15.000 unge kvinner og menn. Vi er i ferd med å miste vår viktigste ressurs. Mange som tidligere tilhørte middelklassen bor nå på gaten, sier han.

Men han ser en god side ved alt.

– Grekerne klarer å klemme glede ut av dysterheten. Hvis du reiser rundt i Hellas, vil du ikke se triste ansikter, sier han.

Grekerne måtte i august 2015 godta kravene fra troikaen. Til gjengjeld fikk de nye kriselån.

Yanis Varoufakis vil fikse EU.

Sirkulerer penger utenfor Hellas

Varoufakis viker ikke en tomme på sin harde linje tilbake i 2015. Han kaller forhandlingene med EU «en stor mulighet som Hellas mistet».

– Det gjaldt bare å stå fast. Det greske folket ga oss et mandat med 62 prosent i en folkeavstemning til å si nei til kreditorene. Tragisk nok overga min statsminister og tidligere venn Alexis Tsipras seg, og jeg trakk meg som finansminister

– Tidligere venn?

– Enhver som bevisst kaster bort en slik fantastisk mulighet for nasjonen kan ikke kalle seg min venn etterpå.

– Men dere trengte tilførsel av kapital, for eksempel for å holde bankene gående? Hvor skulle dere hente den fra, hvis ikke fra EU og IMF?

– Vi fikk aldri noe kapital fra troikaen. Vi fikk lån fra EU, som vi deretter ga tilbake til dem. Hver eneste euro gikk tilbake til troikaen. Dette handlet om å forlenge en konkurs inn i fremtiden og late som om det vil løse seg. Det kommer ikke til å skje, sier Varoufakis.

Budskapet er: EU ga nye lån til Hellas bare for å verne tyske og franske banker som hadde gitt de opprinnelige lånene. Det var resirkulering av penger som aldri var innom Hellas.

Et større og høyere spill

Hvis tyskerne og franskmennene virkelig hadde vært interessert i å få noe av pengene sine tilbake, burde de ha lempet på vilkårene. Det ville gitt den greske økonomien muligheter til å vokse, hevder han.

Yanis Varoufakis prøver å komme seg av gårde på motorsykkelen etter at han har trukket seg som finansminister i juli 2015.

Men Varoufakis tror ikke pengene var så viktig.

Han mener Tyskland og Frankrike har et høyere mål enn dette: Nemlig å verne euroen og dagens EU som et virkemiddel til å bevare makt og velstand for de store kartellene i næringslivet, for banknæringen og for den politiske klassen i de store landene.

Et kartell er bedrifter som samarbeider i stedet for å konkurrere. Det styrker overskuddet på bekostning av kundene.

Hans budskap er:

  • Tysk næringsliv har sterk interesse av å bevare euroen. Den er svakere enn en nasjonal tysk valuta ville vært og styrker tysk eksport ved at de kan selge billigere i utlandet.
  • Den franske politiske klassen og næringslivet har på sin side fordeler av en streng europeisk sentralbank og EU som holder nede etterspørselen og lønningene for folk flest i Frankrike.

Ofrer de små landene

I dette EU-spillet for å bevare euroen og næringslivets interesser mener han Hellas og andre små EU-land blir ofret.

– Dessuten har Merkel lovet tyskerne at de skal få tilbake pengene sine med renter. Hun ville fremstått som løgner i nasjonalforsamlingen hvis hun hadde ettergitt noe av den greske gjelden, sier Varoufakis.

Varoufakis hadde mange kamper med den franske IMF-sjefen Christine Lagarde.

Vil reparere EU

Men for Varoufakis er løsningen ikke å bryte opp EU. Han vil ha et sterkere, men annerledes EU. Høyrekreftene er internasjonale og dermed må også motkreftene være grenseoverskridende.

– Jeg vil reparere EUs institusjoner. Vi har én europeisk systemkrise og den må løses på europeisk nivå, sier han

Løsningen er enda tettere integrering i Europa. Han går langt i retning av å støtte en felles europeisk regjering og europeiske politiske partier der landegrenser betyr enda mindre enn i dag.

For å synliggjøre betydningen av å være grenseoverskridende stiller Varoufakis til valg til Europaparlamentet neste år. Det gjør han som toppkandidat for den tyske delen av den nystartede bevegelsen Democracy in Europe Movement 2025.

Han har også startet et nasjonalt parti i Hellas som er en del av Democracy in Europe.

Varoufakis med sin «tidligere venn», statsminister Alexis Tsipras.

Flyr til Sanders

Dagen etter Oslo-besøket flyr Varoufakis til Vermont i USA for å møte senator og «USA-radikaler» Bernie Sanders.

– Vi skal legge frem et opprop om at progressive verden rundt slutter seg til oss, sier han.

– Og hva skal budskapet i dette oppropet være?

– At en akse av autoritær politikk reiser seg i verden, i USA, i Brasil, India, Italia, i og utenfor regjeringer. Den truer sivilisasjonen og demokratiet. Bankfolkene er svært flinke til å internasjonalisere seg. Fascistene er svært flinke. Er det ikke på tide at demokrater og progressive internasjonaliserer seg?

Skriver navnet sitt feil

Inntil han var åtte eller ni år skrev han fornavnet sitt Yannis, som er det korrekte. Så eksperimenterte han med ulike stavemåter. Han ble straffet av «en heller autoritær lærer» for å ha skrevet navnet med én «n».

– Jeg sa: Nå er det nok! Det er én «n» fra nå av. Hver og en av oss skulle ha retten til å bestemme stavingen av navnet sitt.