Gode aksjemarkeder: Oljefondet tjente 167 milliarder i 2. kvartal
Andre kvartal ble helt greit på grunn av gode aksjemarkeder.
Oljefondet fikk en avkastning på 1,8 prosent i 2. kvartal i år. Det tilsvarer 167 milliarder kroner ekstra i hele Norges sparegris.
Fondet legger frem resultatene på en pressekonferanse I Norges Bank tirsdag formiddag.
To tredjedeler av oljepengene er investert i aksjer. Det reddet avkastningen i kvartalet.
– Til tross for utsikter til økte handelsbarrierer var det en positiv utvikling for nordamerikanske og europeiske aksjer i andre kvartal, sier nestleder Trond Grande i Oljefondet.
Litt over null i første halvår
Etter en avkastning på – 1,5 i første kvartal, er avkastningen magre 0,3 prosent i første halvår i år.
I andre kvartal gjorde fondets forvaltere det litt dårligere enn det brede markedet de blir sammenlignet med. Avkastningen i fondet var 0,2 prosentenheter lavere enn i det brede markedet.
Ved utgangen av andre kvartal var fondets verdi 8.337 milliarder kroner. Tirsdag formiddag var verdien rundt 8.660 milliarder kroner ifølge telleverket på fondets hjemmeside.
Aksjer reddet kvartalet
Oljefondet sprer pengene på aksjer, omsettelige rentepapirer (obligasjoner) og eiendom:
- Aksjeinvesteringene fikk en avkastning på 2,7 prosent i 2. kvartal.
- Obligasjonene ga null i avkastning.
- Eiendomsinvesteringene hadde en avkastning på 1,9 prosent
Dette er avkastningen målt i utenlandske penger. Denne avkastningen viser endringen i fondets internasjonale kjøpekraft.
Oljepengene er tjent ved et eksportoverskudd gjennom å selge olje og gass til utlandet. Pengene kan derfor bare brukes til å finansiere et importoverskudd, og derfor er det endringen i internasjonal kjøpekraft som teller.
Avkastningen i norske kroner er påvirket av kronekursen og ingenting i denne sammenhengen.
LES OGSÅ:
- I første kvartal i år var markedene dårlige: Oljefondet fikk en avkastning på minus 171 milliarder
- 2017 var derimot et meget godt år: Oljefondet tjente over 1000 milliarder i fjor
Jensen har penger til overs
Fallet i oljeprisen fra sommeren 2014 førte til at pengestrømmen fra Finansdepartementet og inn i fondet etter hvert ble mindre.
Etter hvert ble det helt slutt på nye penger inn i fondet.
Fra 2016 måtte finansminister Siv Jensen faktisk ta penger ut av fondet på toppen av den løpende strømmen av nye oljepenger.
Men i det siste har oljeprisene vært så høye at Jensen igjen har penger til over til å sette inn i fondet når hun har tatt det som trengs for å holde statsbudsjettet i balanse.
– For første gang siden 2015 ble fondet i juni måned tilført penger, men for kvartalet under ett var det fortsatt uttak, sier Grande.