Tropevarme og dyr strøm spiser opp hele lønnstillegget

Sommeren var fin for alle unntatt bøndene. Men varmen gjør at vårens lønnstillegg fordamper i dyrere strøm.

Lønnstagerne sitter igjen med skjegget i postkassen etter den varme og tørre sommeren. Det er blitt mange fine kvelder på terrassen, men ulempen er at vårens lønnstillegg blir spist opp av uventet høy prisvekst på strøm og bensin.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la torsdag frem nye prognoser som viser at veksten i lønnstagernes kjøpekraft blir null i år. SSB-anslaget for prisveksten er betydelig oppjustert i løpet av sommeren.

I vårens lønnsforhandlinger ble LO og NHO enige om at rammen for lønnstillegget i industrien kan anslås 2,8 prosent tillegg i år. All historie viser at denne rammen legger en sterk føring på lønnstilleggene i resten av økonomien.

Alle trodde på 2 prosent prisvekst

Alle partene i lønnsoppgjørene sitter i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) for å bli enige om tallgrunnlaget før lønnsoppgjøret

I TBU-rapporten fra februar ble prisveksten i år anslått til om lag 2 prosent.

Med dette tallet i friskt minne kunne partene etter lønnsoppgjøret ventet seg en vekst i kjøpekraften (lønnsveksten minus prisveksten) på rundt 0,8 prosent i år. En familie med to inntekter på 500.000 kroner hver kunne veldig grovt regnet fått reelt sett 5000 kroner mer å handle for etter skatt.

Slik blir det ikke.

SSB-forsker Ådne Cappelen er leder i TBU og beklager dette.

– Det er beklagelig at prisveksten er ble så mye undervurdert, slik at den ventede veksten i kjøpekraften ikke kommer. TBU, som alle andre, ble tatt på sengen av den varme sommeren og de høye strømprisene som fulgte, sier han.

LES OGSÅ:

• LO og NHO har i fellesskap satt en norm for alles lønnsvekst på 2,8 prosent i år. – Det er nesten ikke til å tro at normen virker så godt, sier LO
• Norges Bank skal sette opp renten, men spår samtidig solid påfyll på lønnskontoen: Solide lønnsoppgjør i vente

Uventet dyr strøm

I ferske prognoser anslår SSB prisveksten i år til 2,8 prosent. Lønnstillegget ligger an til å bli det samme som prisveksten.

Sluttregningen fra lønnsoppgjøret i vår ser derfor ut til å bli uendret kjøpekraft i stedet for vekst. SSB tallfester den uventet høye prisveksten:

• Strømprisen, inkludert nettleien, var i juli i år 37 prosent høyere enn ett år tidligere. Tilsiget i magasinene er lavt og kraftprodusentene sparer på vannet. Produksjonen faller og kraftprisen stiger.
• Prisen på bensin og annet drivstoff er 10 prosent høyere. Oljeprisen har steget til godt over 70 dollar pr. fat.

TBU pekte i februar på at nettopp utsiktene for energiprisene gjorde at anslaget for prisveksten var usikkert.

Bedre lønnsvekst neste år

Spørsmålet er om den uventede nullveksten i kjøpekraften i år vil føre til at arbeidstagerne krever kompensasjon i form av ekstra tillegg neste år?

Forsker Thomas von Brasch i SSB tror effekten blir begrenset. Det store bildet i SSBs prognoser er at lønnsomheten i industrien blir bedre og arbeidsmarkedet strammere neste år.

– Disse faktorene peker i retning av høyere lønnsvekst i årene som kommer. Ifølge våre prognoser vil lønnsveksten øke fra 2,8 prosent i år til 3,3 prosent nest år, sier han.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad legger dette inn i arbeidet frem mot neste lønnsoppgjør.

– Ved neste korsvei tar vi en ny vurdering av våre lønnskrav, basert på helheten i norsk økonomi og arbeidmarked på vanlig måte. Jeg kan ikke nå si hva en eventuell svak vekst i kjøpekraften i år vil bety, men det vil opplagt inngå i våre vurderinger, sier han.

LES OGSÅ:

• «Moderat vekst i norsk økonomi fortsetter», forteller Statistisk sentralbyrå: Dette dvaske budskapet er mer enn bra nok.
• Den første renteøkningen siden 2011 kommer i høst. Deretter øker renten sakte utover i 2019

Heller ikke Olsen rår med været

Sentralbanksjef Øystein Olsen har fått jobben med sette styringsrenten slik at prisveksten blir rundt 2 prosent over tid.

Men heller ikke han rår over været. Når Olsens jobb blir vurdert, er det derfor den underliggende prisveksten som teller. Det vil si prisveksten uten strøm, bensin og avgiftsendringer.

Denne prisveksten er mye mer stabil enn den samlede prisveksten der strømprisene er inkludert.

SSB spår at den underliggende prisveksten blir 1,5–2 prosent pr. år til 2021. Olsen er i nærheten av målet han styrer mot.

Samme som i 2016

Tallene viser at det ligger an til en repetisjon av 2016. Da var norsk økonomi på bunnen i oljenedturen, slik at lønnstilleggene ble bare 1,7 prosent. Men igjen var det dyr strøm som presset den samlede prisveksten helt opp i 3,6 prosent.

Dermed falt kjøpekraften med nesten 2 prosent i 2016.