Økonomi

Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet

Mattilsynet roper varsko. – Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, sier tilsynsdirektør Harald Gjein.

Vann- og avløpsetaten i Oslo graver opp og fornyer hele vann- og kloakk-systemet på Risløkka i Oslo. Mattilsynet mener det må mye mer graving til, særlig utenfor Oslo, for å sikre rent vann i fremtiden. Foto: Ørn E. Borgen

  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Grusen raser forsiktig ned rundt det nye vannrøret i det dype hullet i veien på Risløkka i Oslo. Gravemaskinføreren styrer grusen med nennsom hånd mens de to arbeiderne hjelper til med å dekke det ny vannrøret.

Mattilsynet håper de tre mennene og deres kolleger får mye å gjøre i årene fremover. Hvis ikke kommunene får opp farten med å skifte ut vannrørene, kommer vi til å få problemer:

Les også

Hemmelig rapport fra 2013 med kraftig kritikk av Oslos drikkevanns-sikring

Slår alarm over hele landet

– Vi ser stadig oftere tilfeller av flom og oversvømmelser som fører til at folk må koke vannet sitt. Vi tror vi kommer til å se mer av det, særlig dersom vi ikke får oppgradert vannrørene våre raskere enn vi planlegger i dag, sier Harald Gjein i Mattilsynet.

Hver dag bruker hver og en av oss 205 liter vann. Vi drikker det, bruker det til mat, vasker oss, vasker kopper og kar og klær. Nå er Gjein bekymret. Så bekymret at han velger å ta store ord i bruk.

Kommer til å bli dyrere

– Vi må rope et varsku nå. Vi er bekymret for vannkvaliteten i fremtiden, sier han.

Bekymringen er at kvaliteten på vannrørene er så dårlig at de ikke tåler den type klimaendringer Gjein mener vi kommer til å se mer av i tiden fremover.

Det blir mer graving i Oslo fremover, det melder avdelingsdirektør i Vann- og avløpsetaten i Osl Erik Aulie, (t.v.). Her er an sammen med informasjonssjef Trond Borge Ottersen og prosjektleder for Risløkka Ersin Coskun. Foto: Borgen, Ørn

– Vi har en svært god vannkvalitet i Norge. Hvis vi fortsatt skal ha denne kvaliteten, må vi gjøre noe. Da må vi også forberede brukerne – det vil si meg og deg – at det kommer til å koste mer å få det rene vannet vi er vant til å få, sier Gjein.

Stort etterslep

Mattilsynet peker på at vi har et stort etterslep på vedlikehold i hele landet.

– Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, slår Gjein fast.

Allerede i 2012 gjennomførte Mattilsynet en stor tilsynskampanje rundt vann- og kloakksystemene i Norge. Nå har de fulgt ytterligere opp og velger å slå alarm i årsrapporten.

– Avløpssystemet og vannsystemet henger godt sammen. Ofte er de gravd ned i samme grøft. Hvis kloakkrøret sprekker og det samtidig oppstår et undertrykk i vannsystemet, kan forurenset vann sige inn i vannforsyningen. Under tilsynet fant vi en rekke slike tilfeller, blant mange andre. Kampanjen vi gjorde for fire år siden er senere bekreftet av nye tilsyn på drikkevannsområdet sier Gjein til Aftenposten.

Les også

1972: Bonde helte gift i Oslos drikkevann

Lekker som en sil

Totalt fant de 70 prosent avvik. Gjennomsnittlig lekkasjetap for norske vannverk ligger på 38 prosent, mens de beste landene i Europa ligger på 8 prosent.

– Hovedkonklusjonen er at vi alt i alt har et godt vann i Norge, og at de store vannverkene er bedre enn de små. Men vi må jobbe for å opprettholde dette. Første skritt er å gjøre vannverkene og de som bevilger penger til dette oppmerksomme på utfordringene Mattilsynet mener vi står overfor.

Har en liste over dårlige vannverk

– Så kommer vi til å være tydeligere overfor de vannverkene som ikke tar dette på alvor. Alle skal få tid til å områ seg, men deretter kommer vi til å bruke de virkemidlene vi har, blant annet med å gå inn med vedtak. Det nytter ikke lenger å skyve på slike investeringer, selv om vi vet at det er dyrt å investere i denne type infrastruktur.

Han sier at regionene nå får i oppdrag å komme opp med tiltak for å redusere sårbarbarheten for vannforsyningen. Dette gjelder blant annet forhold som leveringssikkerhet og reservekilder.

– Vi vet hvilke vannverk som ligger dårligst an og ser på om vi vil fatte vedtak mot dem, sier Gjein.

Mattilsynet ønsker ikke å på forhånd gå ut med hvilke vannverk som skal prioriteres.

Økt fare for at det går ut over helsen

Rådgivende ingeniørers forening (RIF) utarbeidet i fjor en rapport om Norges tilstand. Her peker de på at utskiftningstakten for vannforsyningsanleggene er så lav at den gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og fare for forurenset drikkevann.

– Vi tror også det er en stor underdekning av risiko her. Når vi er borte fra jobb med magesjau eller oppkast, har vi ikke systemer for å kartlegge sammenhengen mellom det og et brudd i ledningsnettet i nærheten. Derfor vet vi ikke hvordan dette egentlig påvirker oss og helsen vår, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF.

RIF mener også at tilstanden kommer til å forverres de neste årene. De mener det må 100 milliarder kroner til i løpet av de neste ti årene for å få et akseptabelt nivå på anleggene rundt om i Norge.

Les også

E. coli funnet i drikkevannet i Vestby

Mangler en nasjonal plan

– Dette er et nasjonalt problem og vi mener Kommunaldepartementet bør ta et tak nå. Dersom forfallet blir større, vil det få konsekvenser for folks hverdag og helse, sier Hansteen.

Akkurat nå er mange ingeniører fra oljebransjen arbeidsledige. Disse kan nå benyttes rundt om i norske kommuner, mener hun.

– Mange kommuner har ansatt en rørlegger for å fikse ting som går i stykker. Nå trenger de noen som tenker helhet, investeringer og vedlikehold, sier hun.

På Risløkka i Oslo skal det graves i to-tre år for å fornye vann- og kloakk-systemet. Her jobbes det med å skille ut spillvannet, slik at beboerne slipper oversvømmelser ved mye regn på høsten. Foto: Borgen, Ørn

Oslo har doblet investeringene på to år

Tilbake ved grøftekanten på Risenga i Oslo gjør arbeiderne seg ferdig med det ene gruslasset og sender lastebilen av gårde for å hente mer sand og grus. På kanten ligger gamle rør de har hentet opp av grøften.

Men mens mange kommuner utsetter og utsetter, har de økt trykket i hovedstaden. I løpet av to år har Oslo økt investeringene med 100 prosent for å få gjort det de mener er nødvendig. Fra grøftekanten forklarer avdelingsdirektør Erik Aulie i Vann- og avløpsetaten i Oslo:

– Vi har en god vannkvalitet i Oslo og jobber nå for at det fortsatt skal være slik, sier Aulie.

Gaten som graves opp er første del av et to-tre års prosjekt for å oppgradere vannrørene i hele nabolaget. Og det er ikke bare på Risløkka det blir graving, resten av Oslo vil også merke det.

Les også

I Norge tar det som en selvfølge at vi har rent drikkevann. I verden har 2,1 milliarder mennesker fått tilgang til rent drikkevann siden 1990

Ser utfordringer, også i hovedstaden

Aulie påpeker at kundene – vi som bruker vannet – stort sett er fornøyd. Likevel ser han utfordringene fremover:

– Rørene har i utgangspunktet en levetid på rund 100 år. I etterkrigstiden var det mye bygging, og vi ser også at rørene knyttet til drabantbyene dessverre ikke er av de med best kvalitet. Derfor har vi nå intensivert vår oppgradering, sier Aulie.

  1. Les også

    Vannet er trygt, sikkerheten kan alltid bli bedre

  2. Les også

    Kverket nesten alt liv i Akerselva på én natt

Les mer om

  1. Mattilsynet
  2. Næringsmiddelindustrien
  3. Kommuneøkonomi

Relevante artikler

  1. NORGE

    I 2019 drikker nordmenn fortsatt vann i rør fra svenskekongen Oscar IIs tid.

  2. POLITIKK

    Norsk Vann vil ha kloakk på topp i valgkampen

  3. NORGE

    Må koke vannet i Hurum

  4. NORGE

    – Folk sitter allerede på toalettet når kommunen sender varsler om at vannet er farlig.

  5. NORGE

    Listhaug: – Kommunene har ansvaret for å sikre befolkningen trygt vann

  6. KOMMENTAR

    Må Oslos friområder gå med i drikkevannets dragsug?