Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet
Mattilsynet roper varsko. – Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, sier tilsynsdirektør Harald Gjein.
Grusen raser forsiktig ned rundt det nye vannrøret i det dype hullet i veien på Risløkka i Oslo. Gravemaskinføreren styrer grusen med nennsom hånd mens de to arbeiderne hjelper til med å dekke det ny vannrøret.
Mattilsynet håper de tre mennene og deres kolleger får mye å gjøre i årene fremover. Hvis ikke kommunene får opp farten med å skifte ut vannrørene, kommer vi til å få problemer:
Slår alarm over hele landet
– Vi ser stadig oftere tilfeller av flom og oversvømmelser som fører til at folk må koke vannet sitt. Vi tror vi kommer til å se mer av det, særlig dersom vi ikke får oppgradert vannrørene våre raskere enn vi planlegger i dag, sier Harald Gjein i Mattilsynet.
Hver dag bruker hver og en av oss 205 liter vann. Vi drikker det, bruker det til mat, vasker oss, vasker kopper og kar og klær. Nå er Gjein bekymret. Så bekymret at han velger å ta store ord i bruk.
Kommer til å bli dyrere
– Vi må rope et varsku nå. Vi er bekymret for vannkvaliteten i fremtiden, sier han.
Bekymringen er at kvaliteten på vannrørene er så dårlig at de ikke tåler den type klimaendringer Gjein mener vi kommer til å se mer av i tiden fremover.
– Vi har en svært god vannkvalitet i Norge. Hvis vi fortsatt skal ha denne kvaliteten, må vi gjøre noe. Da må vi også forberede brukerne – det vil si meg og deg – at det kommer til å koste mer å få det rene vannet vi er vant til å få, sier Gjein.
Stort etterslep
Mattilsynet peker på at vi har et stort etterslep på vedlikehold i hele landet.
– Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, slår Gjein fast.
Allerede i 2012 gjennomførte Mattilsynet en stor tilsynskampanje rundt vann- og kloakksystemene i Norge. Nå har de fulgt ytterligere opp og velger å slå alarm i årsrapporten.
– Avløpssystemet og vannsystemet henger godt sammen. Ofte er de gravd ned i samme grøft. Hvis kloakkrøret sprekker og det samtidig oppstår et undertrykk i vannsystemet, kan forurenset vann sige inn i vannforsyningen. Under tilsynet fant vi en rekke slike tilfeller, blant mange andre. Kampanjen vi gjorde for fire år siden er senere bekreftet av nye tilsyn på drikkevannsområdet sier Gjein til Aftenposten.
Lekker som en sil
Totalt fant de 70 prosent avvik. Gjennomsnittlig lekkasjetap for norske vannverk ligger på 38 prosent, mens de beste landene i Europa ligger på 8 prosent.
– Hovedkonklusjonen er at vi alt i alt har et godt vann i Norge, og at de store vannverkene er bedre enn de små. Men vi må jobbe for å opprettholde dette. Første skritt er å gjøre vannverkene og de som bevilger penger til dette oppmerksomme på utfordringene Mattilsynet mener vi står overfor.
Har en liste over dårlige vannverk
– Så kommer vi til å være tydeligere overfor de vannverkene som ikke tar dette på alvor. Alle skal få tid til å områ seg, men deretter kommer vi til å bruke de virkemidlene vi har, blant annet med å gå inn med vedtak. Det nytter ikke lenger å skyve på slike investeringer, selv om vi vet at det er dyrt å investere i denne type infrastruktur.
Han sier at regionene nå får i oppdrag å komme opp med tiltak for å redusere sårbarbarheten for vannforsyningen. Dette gjelder blant annet forhold som leveringssikkerhet og reservekilder.
– Vi vet hvilke vannverk som ligger dårligst an og ser på om vi vil fatte vedtak mot dem, sier Gjein.
Mattilsynet ønsker ikke å på forhånd gå ut med hvilke vannverk som skal prioriteres.
Økt fare for at det går ut over helsen
Rådgivende ingeniørers forening (RIF) utarbeidet i fjor en rapport om Norges tilstand. Her peker de på at utskiftningstakten for vannforsyningsanleggene er så lav at den gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og fare for forurenset drikkevann.
– Vi tror også det er en stor underdekning av risiko her. Når vi er borte fra jobb med magesjau eller oppkast, har vi ikke systemer for å kartlegge sammenhengen mellom det og et brudd i ledningsnettet i nærheten. Derfor vet vi ikke hvordan dette egentlig påvirker oss og helsen vår, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF.
RIF mener også at tilstanden kommer til å forverres de neste årene. De mener det må 100 milliarder kroner til i løpet av de neste ti årene for å få et akseptabelt nivå på anleggene rundt om i Norge.
Mangler en nasjonal plan
– Dette er et nasjonalt problem og vi mener Kommunaldepartementet bør ta et tak nå. Dersom forfallet blir større, vil det få konsekvenser for folks hverdag og helse, sier Hansteen.
Akkurat nå er mange ingeniører fra oljebransjen arbeidsledige. Disse kan nå benyttes rundt om i norske kommuner, mener hun.
– Mange kommuner har ansatt en rørlegger for å fikse ting som går i stykker. Nå trenger de noen som tenker helhet, investeringer og vedlikehold, sier hun.
Oslo har doblet investeringene på to år
Tilbake ved grøftekanten på Risenga i Oslo gjør arbeiderne seg ferdig med det ene gruslasset og sender lastebilen av gårde for å hente mer sand og grus. På kanten ligger gamle rør de har hentet opp av grøften.
Men mens mange kommuner utsetter og utsetter, har de økt trykket i hovedstaden. I løpet av to år har Oslo økt investeringene med 100 prosent for å få gjort det de mener er nødvendig. Fra grøftekanten forklarer avdelingsdirektør Erik Aulie i Vann- og avløpsetaten i Oslo:
– Vi har en god vannkvalitet i Oslo og jobber nå for at det fortsatt skal være slik, sier Aulie.
Gaten som graves opp er første del av et to-tre års prosjekt for å oppgradere vannrørene i hele nabolaget. Og det er ikke bare på Risløkka det blir graving, resten av Oslo vil også merke det.
Ser utfordringer, også i hovedstaden
Aulie påpeker at kundene – vi som bruker vannet – stort sett er fornøyd. Likevel ser han utfordringene fremover:
– Rørene har i utgangspunktet en levetid på rund 100 år. I etterkrigstiden var det mye bygging, og vi ser også at rørene knyttet til drabantbyene dessverre ikke er av de med best kvalitet. Derfor har vi nå intensivert vår oppgradering, sier Aulie.