Økonomi

Forbrukerrådet mener produsentene bløffer om maten vår

Torskekaker med lite torsk, blåbærjuice med 2 prosent blåbær, sunnvasking av chips og hjemmelaget jordbærsyltetøy står på listen over varer Forbrukerrådet klager inn til Mattilsynet.

Forbrukerrådet mener mange av merkingen på produktene ikke forteller oss sannheten om hva produktene egentlig inneholder. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

«Kims crisps supersprø bølgechips er merket med «60 % fullkorn» og «30 % mindre fett», men saltmengden i chipsen nevnes ikke. Denne typen chips inneholder dobbelt så mye salt som Kims’ egen paprikachips.»

Det er et av eksemplene Forbrukerrådet trekker frem i sin ferske rapport om matmerking, «Hva spiser vi nå.»

– Det skal ikke være slik at forbrukerne selv må være detektiver og finlese ingredienslister på jakt etter juks når de skal handle inn middagsmat, skriver Forbrukerrådet i konklusjonen.

Les også

Mer salt i søt kjeks enn i flere typer potetgull

Nå har de oppsummert og melder inn en rekke produkter til Mattilsynet. Disse er delt inn i tre ulike grupper:

  1. Villedende produktnavn og varebetegnelse
  2. Selgende ord og uttrykk
  3. «Sunnvasking»

– Det generelle inntrykket er at bransjen er blitt mer påpasselig med å følge
regelverket, skriver Forbrukerrådet i rapporten.

Forbrukerdirektør Randi Flesland gikk hardt ut mot matprodusentene og matmerkingen. Noen forbedringer har det vært fra i fjor, men ikke nok, mener hun. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

De har hatt en slik gjennomgang flere år nå, og får tydeligvis ryddet litt opp hver gang. Men fortsatt reagerer de på hvor mye forbrukerne må lete for å finne korrekt informasjon om det de putter i munnen.

Før jul i fjor gikk Forbrukerrådet gjennom all julematen, og endte opp med en kritisk rapport til hvordan matprodusentene merket denne maten.

Villedende produktnavn og varebetegnelse

Dette omfatter ferdigvarer som skal hjelpe oss i en travel hverdag. Desto viktigere er det at opplysningene som kommer frem er korrekte og lett å lese seg frem til. Fiskekaker blir trukket frem som et eksempel på produkter som ikke holder hva de lover.

– Flere produsenter unnlater å bruke fiskenavn i produktnavnet, men tilføyer «med» og de fisketypene som av forbrukere kjenner som dyrere eller som fet fisk. Dette er nok lovlig selv om det er en liten andel av fisken som fremheves i fiskeproduktet, skriver Forbrukerrådet.

Her nevner de blant annet «Fiskeburger med steinbit og hvitløk» fra Lofotprodukt, som inneholder mest hvitlaks (29 prosent), hyse (14,4 prosent) og steinbit (13 prosent).

– Vi merker og fremhever de råvarene og ingrediensens som gir produktet smak og karakter for forbrukerne, sier daglig leder Sigvald Ryst i Lofoten.

Han trekker frem at fisken som er brukt er en fullverdig fisk, mild på smak og med god bindeevne, slik at fiskekakene henger sammen.

– Vi tror dette er god forbrukerveiledning. Det er ikke sikkert alle ville vært fornøyd med denne smaken hvis de forventet en helt mild fiskekake, sier han og legger til:

– Når du kjøper en kanelbolle, er det ikke mest kanel i den. Men kanelen er det som gir bollene karakter og smak.

Også Unils Fiskemannen blir trukket frem med flere produkter. Unil produserer disse for Norgesgruppen. Butikkene Meny, Kiwi og Spar inngår i gruppen.

– Vi tar Forbrukerrådets rapport til etterretning. Vi vil selvfølgelig se nærmere på merkingen av de to typene fiskeburger som er omtalt. Det er ikke vår intensjon å villede forbrukerne, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen.

Les også

Vil ha obligatorisk merking av nøkkelhull-mat

Gjengangeren her er likevel Tines Piano vaniljesaus som ikke inneholder vanilje. Dette er et produkt Forbrukerrådet har snakket om lenge.

Freia har tatt noe av kritikken til seg og har et produkt som de har kalt Piano fyldige vaniljesaus. Den inneholde ekte vaniljefrø.

Når det gjelder mandelpuddingen, som de tidligere har fått mye kritikk for, har de endret navnet på denne til Piano pudding med mandelsmak.

Blåbærjuice fra The Berry Company inneholder 2 prosent blåbær. Det er for lite til å bruke dette som navn på produktet, mener Forbrukerrådet. Juicen blir solgt i Norgesgruppens butikker. Kommunikasjonssjef Kine Søyland i gruppen sier merkingen er produsentens ansvar og henviser dit. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

I denne kategorien finner vi også fruktdrikker. Det ble funnet en rekke fruktdrikker fra The Berry Company hos Meny som hadde et meget lavt innhold av bæret eller frukten som ble nevnt i produktnavnet. Blåbærjuicen inneholder to prosent blåbær.

Vil ha bort «ekte» majones

Her trekker Forbrukerrådet frem at det er gått inflasjon i ord og uttrykk som «100 prosent», «ekte», «hjemmelaget» og «naturlig».

Forbrukerrådet mener det er gått inflasjon i begreper som «hjemmelaget», et begrep Orkla, som blant annet eier Nora syltetøy, ofte bruker. Orkla sier til Aftenposten at de venter på Mattilsynets veiledning for bruken av begrepet, men at de mener de holder seg innenfor dagens regelverk. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Aftenposten har tidligere skrevet om bruken av ordet «hjemmelaget». Mattilsynet stoppet først bruken, men Orkla, som er en storbruker av ordet, klaget. Foreløpig har Mattilsynet sagt at de skal se om igjen på bruken og deretter komme med en veiledning på bruken av det.

Majones som merkes med «ekte» er også et uttrykk Forbrukerrådet reagerer på. De mener at begrepet ikke gir mening og ikke fungerer når de skal skille majonesen fra lett majones.

Mills stiller seg litt uforstående til Forbrukerrådets kritikk.

– Mills ekte majones har vært på markedet siden 1961, og har hett det helt siden starten. Nå har det blitt en navnet på kategorien og alle majonesene som ikke er lettprodukter heter det, sier kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i Mills.

– Vi mener det er mer veiledende enn villedende, legger han til.

«Ekte majones» gir ikke mening, mener Forbrukerrådet og ber om at man sløyfer «ekte» når produktene skal merkes. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Les også

Matbransjen er enig om å fjerne mettet fett fra maten din

Blant produktene Forbrukerrådet peker på er disse:

  • «Rett fra havet» – Lofoten fiskekaker med 60 % hysefilet
  • «Tvers gjennom ekte», «Førsteklasses fisk» – Dagens fangst (Norsk kvalitetsmat AS)
  • «Gammeldags», «Original», «Tradisjonell»
  • Findus, God gammeldags, original fiskesuppe
  • «100 % naturlig» – Toro, Vår Beste Fiskesuppe
  • «Bare bær» Café Bakeriet, Myke havrecookies med tranebær

Sunnvasking

Her mener Forbrukerådet det syndes fordi produsentene forsøker å la produktene fremstå som sunnere enn de er.

Kims crisps supersprø bølgechips trekkes frem av Forbrukerrådet som et grovt eksempel på «Sunnvasking». Orkla, som eier Kims, er ikke enig i at de feilinformerer ved å fremheve at produktet inneholder fullkorn og har mindre fett. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Sunnvasking er spesielt kritikkverdig når det skjer på produkter som må defineres som usunn mat og drikke. Her er gjeldende regelverk for dårlig, er Forbrukerrådets oppsummering.

De trekker frem Kims crisps supersprø bølgechips som et grovt eksempel. Denne posen potetgull er merket med «60 % fullkorn» og «30 % mindre fett», men saltmengden i chipsen nevnes ikke. Denne typen chips inneholder dobbelt så mye salt som Kims’ egen paprikachips.

Også frokostblandingen Weetabix Weetos Choco beskrives som «En god fiberkilde», med «Lavt innhold av mettet fett». Men igjen utelates en annen ingrediens som det er mye av i produktet, i dette tilfellet sukker. I denne frokostblandingen finnes det hele 29 gram pr. 100 gram sukkerarter. Produktet er heller ikke spesielt lavere i innholdet av mettet fett enn lignende produkter på markedet.

Les også

Ti ting det er smart å vite om salt

I tillegg fant Forbrukerrådet kjeks med bær i navnet, men som inneholdt svært små mengder bær.

Orkla: Vi følger regelverket

Orkla er et av selskapene som har mange produkter som trekkes frem av Forbrukerrådet, blant annet hjemmelaget syltetøy og Kims supersprø chips.

– Vi er ikke enig i Forbrukerrådets kritikk. Vi mener vi har en god og tydelig merking i tråd med gjeldende regelverk fra Mattilsynet, sier kommunikasjonssjef Kari Westersund i Orkla.

Hun sier videre at det er vanskelig å forstå hva kritikken går ut på når det gjelder chipsen som var trukket ekstra frem i pressemeldingen.

– Dette er et produkt som er laget som et alternativ for folk som er opptatt av mer fullkorn og lavere fettinntak. Dette er det dekning for å si, sier hun.

Forbrukerrådet kritiserte også at produktet inneholdt mye salt, men at dette ikke ble fremhevet.

– Saltinnholdet er lett å finne på posen, svarer Westersund, og legger til at produktet relanseres til høsten med et halvt gram mindre salt.

  1. Les også

    Vi er verdens mest tradisjonelle mathandlere

  2. Les også

    Salget av lokalmat øker kraftig

  3. Les også

    Nordmenns handlevaner

Les mer om

  1. Næringsmiddelindustrien
  2. Forbrukerrådet
  3. Mattilsynet
  4. Orkla

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Forbrukerrådet reagerer: Produsentene bløffer om hva disse matvarene inneholder

  2. ØKONOMI

    Er dette en fiskemiddag?

  3. NORGE

    Lar du deg lure av slik matmerking? Sjekk 11 produkter

  4. ØKONOMI

    Han blir sjef for halvparten av maten du spiser

  5. ØKONOMI

    Rema kjøper Kolonihagen

  6. ØKONOMI

    Mattilsynet roper varsko om vannkvaliteten