Økonomi

Kloke hoder utvandrer fra Irland

DUBLIN (Aftenposten.no): Bobby (24) og Keith (23) ser ingen fremtid i Irland. De to håndverkerne har bestemt seg for å emigrere. Den økonomiske krisen jager 100.000 av Irlands klokeste hoder ut av landet.

Unge, velutdannede menn møtte opp i hopetall for å få råd om hvordan de kan emigrerere fra Irland for godt. Fagforeningen for ingeniører, teknikere og elektrikere arrangerte workshopen, og hadde invitert fagforeninger fra Australia og Canada for å gi råd om hvordan få jobb der. FOTO: EIRIN HURUM
  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

Det er onsdag ettermiddag, og i den travle shoppinggaten O’Donnell Street midt i Dublin sentrum er butikkene i ferd med å stenge. Men i en av sidegatene er det hektisk aktivitet. Her holder en av Irlands største fagforeninger til, og i kveld har de tatt et drastisk valg.

De har innkalt medlemmene til et møte og en workshop med tema: Råd og veiledning om hvordan emigrere fra Irland.

Ingen fremtid.

På vei inn til møtet kommer en jevn strøm av unge menn. Rørleggere, elektrikere, snekkere og ingeniører. En av de gruppene som er blitt hardest rammet av kræsjlandingen i irsk økonomi. Antall arbeidsplasser innenfor bygg— og anlegg er blitt halvert de to siste årene.

En hel generasjon av unge, velkvalifiserte menn har mistet troen på at Irland har bruk for dem lenger.

— Jeg drar så fort jeg får mulighet. Forhåpentlig allerede etter jul. Jeg drømmer om et bedre liv, bedre lønn, bedre levestandard- og kanskje en familie, sier Bobby Prendeville (24).

Han er elektriker, har vært uten jobb i over et år og har allerede bestemt seg for å dra til Canada. Kompisen Keith O’Driscoli (23) er rørleggerlærling, men så fort han har papirene i orden, vil også dra. Til Australia.

Etterspurte.

Til kveldens møte har TEEU (The Technical, Engineering and Electrical Union) invitert to representanter fra søsterorganisasjonene i Australia og Canada. To land som desperat trenger kvalifisert arbeidskraft.

- Vi trenger fagfolk for å holde hjulene i gang i den australske økonomien. Særlig utenfor de store byene. Vi kan tilby et deilig klima, bedre økonomiske vilkår og gode forsikringer, sier Jacqueline King fra den australske fagforeningen.

På møtet bisto hun med råd om hvordan søke, skrive CV og praktiske råd i forbindelse med visum og oppholdstillatelse.

Fra vondt til verre.

Den økonomiske krisen i Irland får nå dramatiske konsekvenser for det lille landet. Bare i år er det ventet at 45.000 vil forlate landet – de fleste ferdigutdannede studenter og høyt kvalifiserte unge mennesker. De beste hjernene. Tallet er ventet å stige til 100.000 innen krisen er over. Når den er det, tør ingen spå.

For Irland går nå fra vondt til verre. Denne uken inntok en tung delegasjon fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) Dublin.

De har mistet troen på at Irland klarer å rydde opp på egen hånd, og forhandler om en krisepakke på flere titalls milliarder euro.

En redningspakke som EU presser irene til å ta imot, for at de ikke skal bli versting som Island og Hellas.

Ydmykelsen.

Den irske regjering har hittil strittet imot. De synes det er ydmykende og frykter at en redningspakke skal begrense landets økonomiske handlefrihet. Men i går synes det klart at regjeringen skal være villig til å godta en begrenset pakke, spesielt rettet inn mot bankene.

For det er irske bankers økonomi som er ute av kontroll. De irske bankenes gjeld er på svimlende 450 milliarder kroner, størst i verden.

Statens forsøk på å holde bankene flytende har ført til at Irland har en gjeld på 32 prosent av BNP, ti ganger høyere enn det som er tillatt i eurosonen. Flere av Irlands banker er allerede nasjonalisert, og flere kommer til å bli det. Frykten er at de som er verst rammet, vil gå overende.

Grådighet.

Utenfor Bank of Ireland haster folk inn og ut av banken som vanlig. Irske aviser melder at desperate kunder henter ut sparepengene sine, men ingen av dem Aftenposten treffer, vurderer det. De satser på at garantien som gjelder for pengeinnskudd, står ved lag. Helt sikre er de likevel ikke.

Utenfor banken treffer vi også ekteparet Mary og Ronald Longwill. De rister på hodet da vi spør hvordan det er mulig for Irland å havne i et slikt uføre.

- Dette er politikernes skyld. De så hvor det bar, men lukket øynene. De lot grådigheten råde og har kun sørget for seg selv. Nå er det vanlig folk som må betale regningen, sier Mary.

Ronald nikker. Han har vært arbeidsledig i to år, og regner med at han aldri kommer i jobb igjen.

— Vi skal alltids klare oss med mindre. Men det er en fortvilet situasjon for den unge generasjon. De har ingen fremtid, sier Ronald.

Den keltiske tiger.

De kommer aldri til å tilgi politikerne at de skuslet bort den velstanden Irland bygget fra 1990-årene og frem til første del av 2000-tallet. Fra å være et av Europas fattigste land, ble Irland et av de rikeste. I 2006 var det bare det velstående fyrstedømmet Luxembourg som hadde høyere inntekt pr. innbygger.

En ekstrem lav selskapsskatt og en ung og velutdannet arbeidsstyrke var som fluepapir på store internasjonale selskaper som ville vokse i Europa.

Både Intel, Dell, Microsoft og Google la sitt hovedkvarter til Irland. Med disse kom pengefolkene, investeringsselskapene og en vanvittig byggeboom. Det siste takket være rekordlave renter.

Pengeflyttere, eiendomsinvestorer og entreprenører ble Irlands nyrike elite. Men de fleste irer tok del i festen. Det var kjøpefest, lånefest og boligfest.

Så sprakk boblen. Det ble boligkrakk, byggekrakk, bankkrakk og massearbeidsledighet.

På vei over en av de mange fancy broene til finansdistriktet Docklands, som har reist seg på begge sider av elven Liffey, må jeg tråkke over tiggere som holder frem tomme pappkopper.

På den andre siden er det business as usual.

«Krise, hvilken krise?», sier to forretningsmenn som er ute i lunsjen – halvt på alvor, halvt på fleip.

Men dette er Irland i et nøtteskall: Landet går til bunns på første klasse.

Les også

  1. Tror Irland tar gigantlån

  2. Kriseteam drar til Irland

  3. Nye dominobrikker står for fall i EU

  4. OECD: Det blir enda verre neste år

I denne fasjonable shoppingarkaden står en tredjedel avlokalene tomme.
Det er tiggere og gatemusikanter på ethvert gatehjørne i Dublin.I dette området holder også mange polske husløse til.
Mary og Ronald Longwill mener grådigheten tok overhåndi Irland. De kommer aldri til å tilgi politikerne at de skuslet bortvelstanden Irland bygget på 1990- og første del av 2000-tallet.