Økonomi

Når sjefen plaprer om ansattes sykdom

Hva gjør man når en leder begynner å fortelle andre hvorfor du har vært syk - og dessuten tviler på at du virkelig har vært det?

Når man har vært syk og opplever at sjefen ikke tror det - pluss begynner å plapre til andre om det - da begynner tankene å surre og bekymring og ubehag sprer seg. Scanpix

Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om karriere, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til ekspertene!

Spørsmål: I høst ble jeg syk og innlagt på sykehus. Etter innleggelsen ble jeg sykemeldt i 6 uker. En av toppsjefene i mitt firma møtte meg etterpå og ga indirekte uttrykk for at hun tvilte på at jeg hadde vært syk. I tillegg spurte hun etter diagnose. Jeg fant dette veldig vanskelig og ønsket slett ikke å utdype hva som hadde feilt meg. Dette har hun tydeligvis videreformidlet nedover i organisasjonen. Jeg finner dette veldig vanskelig, og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Henning M. Heitmann

Jobbeksperten: Arbeidsgiver har en klar lojalitetsplikt overfor hver enkelt ansatt, og denne innebærer blant annet at en leder skal være tilbakeholden med å dele personlige opplysninger om ansatte med andre ansatte. Lederen skal selvsagt ikke dele intime opplysninger om helsemessige forhold, med mindre det er i orden for den ansatte det gjelder. Arbeidsgiver har for øvrig ikke krav på å få informasjon om diagnoser ved ansattes sykefravær og skal derfor også være tilbakeholden med å spørre om dette. Det må være frihet for den enkelte til selv å velge hva han/hun vil opplyse av slike forhold til lederen, med mindre det dreier seg om funksjonsdyktighet i forhold til arbeidsoppgaver og tilretteleggingstiltak.

Lederen har ansvar for å behandle helseopplysninger slik at de bare tilflyter dem som har legitimt behov for det. Deling av informasjon om helsemessige forhold ut over dette må bygge på samtykke fra den ansatte.

I og med at du opplever at dine sensitive opplysninger bringes videre i strid med dette, må du gi beskjed til vedkommende leder om at du opplever det som en belastning og ber om at vedkommende ikke gjør slikt igjen. Det er mulig lederen har et annet forhold til åpenhet rundt helsesituasjon og derfor ikke har tenkt på problemet slik du gjør. Etter en klar beskjed fra din side er det ingen grunn til at vedkommende skal gjøre det samme på nytt, i så fall har du rett til å oppfatte det som en utilbørlig handling/trakassering i arbeidsforholdet, som er et klart brudd med de psykososiale reglene i arbeidsmiljøloven. Det er også anledning til å ta opp problemstillingen gjennom tillitsvalgt, verneombud eller arbeidstilsynet for konkret oppfølging uten at du selv må fronte saken alene overfor lederen.

Advokat Henning M. Heitmann

Norge trenger mer latskap

Spørsmål: Hvordan kan vi best forberede oss på nedgangstider, og ruste oss som arbeidstakere og bedrifter?

afp000781586-kanb71hrdA.jpg Privat

Jobbeksperten: Landet vårt er på vei inn i nedgangstider — skal vi tro økonomer og analytikere. Nedgangen i oljeprisen, og den direkte og indirekte effekten av denne, kommer til å ramme oss alle sammen.Jeg mener vi må bli mer late og bedagelige. Slik jeg ser det, er dette faktisk helt nødvendig. Vi må som nasjon bli så late og bedagelige at vi alltid stiller oss selv følgende spørsmål: Hvordan kan jeg bruke minst mulig krefter på jobben - og samtidig få mest mulig gjort? Dette er latskap satt i system, og den mest effektive veien til økt produktivitet. Og dermed også til økt konkurransekraft.

Produktivitet og friksjon

All produktivitet på makronivå starter på mikronivå - altså hos deg og meg. For å øke produktiviteten i jobbene våre, må vi få et aktivt forhold til tidstyver og friksjon – og få disse elementene fjernet.

Flyttilstand

Tenk på sist du opplevde å være skikkelig produktiv. Du var i flyttilstand. Tid og rom sluttet å eksistere. Du fikk gjort oppgavene dine raskt og effektivt.

Hva var det som gjorde at du kom i denne tilstanden? Og hvordan kan du komme dit oftere? Det er nemlig i en slik tilstand du er skikkelig produktiv.

Hvordan komme i flyt?

For å komme i flyt er det noen faktorer som må på plass.

— Velg deg en oppgave - gjerne en som er litt vanskelig - og sett av tid til å gjøre den.

— Fjern avbrytelser og distraksjoner - disse hindrer deg i å konsentrere deg:

— Skru av alle varslinger (ja, ALLE)

— Gjør deg utilgjengelig for andre

— Tøm hodet før du begynner

Det sistnevnte gjør du ved å skrive ned alle ting som har din oppmerksomhet - ut av hodet, og ned et sted du kan se på det senere. Fortsett til det blir stille i topplokket.

— Oppdager du at du tenker på noe som ikke er relevant for det du holder på med, så stopp et sekund, og skriv det ned.

Legg merke til at du fort kommer i flyt - og får ting gjort.

Har du lyst til å lære mer om latskap satt i system, anbefaler jeg deg å låne en av bøkene til David Allen på biblioteket; Få ting gjort eller Hvordan få ting gjort.

Morten P. Røvik

produktivNorge AS

Om å søke en jobb man allerede har

Spørsmål: Jeg har nå jobbet et halvt år i et engasjement i en norsk statlig bedrift. Stillingen er nyopprettet og ledelsen har bestemt at det skal bli en fast stilling. Derfor må den lyses ut, og selvfølgelig har jeg tenkt å søke på denne, men er interessert i noen tips til både søknad og intervju. Jeg regner med at det kreves mer av meg på intervju etter som de kjenner meg fra før. Men hva burde jeg vektlegge i søknad og intervju?

FS00008525.jpg

Jobbeksperten: Ja, i utgangspunktet så har du en fordel i forhold til de øvrige søkerne ved at du allerede har inngående kjennskap til stillingen. Du kjenner de mål og oppgaver som er sentrale i stillingen, samt at du har kunnskap om organisasjonen, og kjenner kollegene. For å unngå at jobbintervjuet blir for uformelt og bærer i retning av å ta form som en hyggelig prat mellom kolleger, kan det være lurt om du fokuserer på jobben og dine kvalifikasjoner. Dette gjelder både for innholdet i søknaden og intervjuet. Forsøk å opprettholde en saksorientert og formell tilnærming både i søknaden og intervjuet. Begrunn hvorfor du mener du tilfredsstiller de kriterier og kompetansekrav som er lagt til grunn i utlysningsteksten og evt i stillingsbeskrivelsen. Husk også å formidle at du er motivert for jobben, selv om du har vært i den en stund allerede.

Ønsker deg lykke til!

Helene Tronstad Moe

Utbetaling av tjenestepensjon

Spørsmål: Vi har innskuddspensjon på jobben. Kan jeg fritt velge når jeg ønsker pengene utbetalt?

0000571991-__Wgu2H08F.jpg Ukjent

Jobbeksperten: Riktignok har du langt større valgfrihet med innskuddsordning enn de tradisjonelle ytelsesordningene, men helt fritt kan du nok ikke velge. Hovedregelen er at utbetalingen må gå over 10 år, senest til fylte 77 år. I praksis betyr dette at du hvis du velger uttak ved 67 år kan du få pensjonen utbetalt over 10 år, mens du ved å velge å starte uttak allerede fra 62 får minst 15 års utbetaling (ref minst til fylte 77 år). Er pensjonsbeholdningen din imidlertid begrenset gjelder egne regler som gjør at utbetalingsperioden er kortere.Alexandra Plahte

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

Les også:

  1. Les også

    Slik kommer du deg gjennom den vanskelige samtalen

  2. Les også

    «Hvordan skal man som ung klare å få arbeidserfaring på CV-en hvis man ikke får sjansen?»

  3. Les også

    Denne appen lar deg søke jobber med nesten bare bilde

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KARRIERE

    Han er 37 år og har aldri landet en fast jobb. Jobbeksperten har råd.

  2. ØKONOMI

    Jobbekspertene: Du kan være lat, men samtidig produktiv

  3. ØKONOMI

    Jobbekspertene: Hvor mye bør jeg si om helsen min?

  4. ØKONOMI

    Jobbekspertene: Jeg er overkvalifisert – kan jeg søke?

  5. ØKONOMI

    Jeg kommer til intervju, men så stopper det

  6. ØKONOMI

    Jobbekspertene: Må man fortelle på jobbintervju at man søker sluttpakke?