Er jeg for gammel for AFP?

Satser du på å gå av med AFP kan det være for sent å bytte jobb etter fylte 55 år.

Burde ikke lommeboken være mindre slunken? Det er ikke alltid lett å skjønne om den pensjonen man får er korrekt.
  • Aftenposten Redaksjon

Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om karriere, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til ekspertene!

Spørsmål : Hei. Jeg har fått tilbud om ny jobb. Jeg mener de har AFP, men en venninne av meg sier jeg ikke kommer til å få noen glede av ordningen fordi jeg er for gammel. Hvor finner jeg regler om dette og hva gjelder?

Alexandra Plahte

Jobbeksperten: Hei. Du skriver ikke om den nye jobben er i privat sektor eller offentlig sektor. Ettersom din venninne refererer til alderen din antar jeg det er AFP i privat sektor. Et av vilkårene der er nemlig at du må ha vært omfattet av ordningen i minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år. Er du ikke omfattet av AFP-ordningen hos nåværende arbeidsgiver vil du altså starte med 0 i ansiennitet i AFP-ordningen når du begynner hos ny arbeidsgiver. Dersom du er over 55 år vil du med andre ord ikke fylle vilkåret om 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år. For de som er født før 1955 er ansiennitetskravet mindre strengt. Ansiennitetskravet må være oppfylt ved fylte 62 år. Man kan med andre ord ikke kompensere ved å jobbe lengre. For mer informasjon om AFP i privat sektor, gå inn på www.afp.no.Dersom du derimot skal begynne i offentlig sektor gjelder andre regler. Kravene til ansiennitet er mildere enn i privat sektor og ulik avhengig av om det er kommunal eller statlig AFP-ordning du vil være omfattet av.

Alexandra Plahte

Tallene stemmer ikke

Spørsmål : I Aftenposten den 16.nov., står det i svaret til "Tony": " — mens gifte og samboere får 85 prosent av grunnbeløpet (p.t. 75 115 kroner). –". Min kone og undertegnede (årgang 1928 og –29) får hver kr. 6 074 per måned. = kr. 72 888 per år. Spørsmål: Hva er årsaken til differansen på minus kr. 2 227 ?

Benytter anledningen til å takke for mange gode svar, og takker på forhånd for tilbakemelding.

Jobbeksperten : Hei. Ut i fra det du skriver har dere allerede vært alderspensjonister noen år og forklaringen ligger i at dere med pensjonsreformen fikk ny lavere regulering på alderspensjonen deres fra og med 2011. Grunnpensjonen dere mottok frem til 2011 tilsvarte 85 % av det til enhver tid gjeldende Grunnbeløp (G). (Det vil si frem til 2003 var satsen noe lavere, nemlig 75 %, ikke 85 % av grunnbeløpet).

Mens dere i årene frem til 2011 hadde fått regulert løpende alderspensjon tilsvarende grunnbeløpsreguleringen i folketrygden (såkalt G-regulering), fikk dere fra 2011 "kun" regulert alderspensjonen med G-regulering deretter fratrukket 0,75 %. Ettersom løpende alderspensjon nå reguleres lavere enn grunnbeløpet vil den prosent grunnpensjonen utgjør av G etter hvert reduseres. Beregningen mtp 100% eller 85% av G er sånn sett egentlig kun sammenlignbar det året man starter uttak (og for dere helt frem til 2011 da reglene for regulering ble innført).

Dere omfattes ikke av reglene om levealdersjustering. Levealdersjusteringen, som gjelder de som er født i 1944 eller senere, vil også bidra til at mange opplever det vanskelig å selv kunne kontrollere om man får riktig grunnpensjon (beregnet med utgangspunkt i 85 % eller 100 % av G). Dessverre er det altså slik at flere av de nye bestemmelsene gjør at mange opplever det tilnærmet umulig å selv kunne sjekke om pensjonen man får er korrekt. Jeg har imidlertid gått igjennom tallene for dere basert på det du skriver og ser at differansen er korrekt og skyldes reguleringen fra 2011 og frem til i dag.

Alexandra Plahte

Leser du samme e-post 12 ganger?

Spørsmå l: Hei! Jeg har fulgt med på spalten, og har sett du har skrevet om at man skal ha null e - post i innboksen. Og jeg lurer på hvorfor det?

Morten P Røvik

Jobbeksperten: Den største grunnen til at man skal oppnå det vi kaller Inbox Zero – altså null e-post i innboksen — er følgende: Alt annet er rett og slett lite effektivt.Studier viser at vi leser hver enkelt e-post i innboksen gjennomsnittlig 12 ganger – på jakt etter om vi skal gjøre noe med den, og i så fall hva.

Dette gjelder selvsagt ikke deg - du leser sikkert e-postene gjennomsnittlig kun 6 ganger. Men er ikke det 5 ganger for mye? Det er vel langt mer effektivt å lese en e-post kun én gang – for så straks å beslutte hva du må gjøre med den?

Dette er hva vi kaller "Behandle"-fasen i Getting Things Done (GTD)-metodikken.

Du setter av tid til å behandle innboksen din så mange ganger du må i løpet av en dag.

Du leser én og én e-post, og beslutter hva den betyr - samt hva du eventuelt må gjøre med den. Deretter parkerer du resultatet av denne tenkningen inn i GTD-systemet ditt.

Denne metoden sikrer ikke bare en effektiv behandling av e-postene dine. Du får i tillegg full oversikt over innboksen – og utelukker muligheten for at e-post (du skulle gjort noe med) forsvinner i mengden.

Du får med andre ord verdifull kontroll over innboks og e-post.

Om du ikke tar kontroll over e-posten din - tar den kontroll over deg.

Morten P. Røvik

Les også: