Økonomi

Estlands president Kersti Kaljulaid: – Med digitale ID-er kan vi spare liv

TALLINN (Aftenposten): Estland har hatt kjempesuksess med digitalisering. President Kersti Kaljulaids mål er fri flyt av data over landegrensene i EU. Se hele hennes presentasjon fra A-Tech i videoen over.

  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen
    Journalist

Estland har vært først ute med å digitalisere offentlige tjenester innen alt fra helse til skole til politiske valg. 99 prosent av alle offentlige tjenester kan utføres over nettet.

1. juli i år overtok president Kersti Kaljulaid formannskapet i EU for seks måneder. Øverst på agendaen er målet om at fri flyt av data skal bli den femte av EUs friheter.

I et intervju med Aftenposten sier Kaljulaid at hun håper EU-landene vil oppnå en felles forståelse for at teknologi må tas i bruk over landegrensene.

– Det er på høy tid at regjeringer kommer sammen og erkjenner at de vil investere i teknologi som kommer til nytte for folk. Det handler ikke bare om å automatisere prosessene, som på en fabrikk, men å endre hele samfunnet, slik vi har gjort i Estland. En overgang til et digitalt samfunn skjer i samarbeid mellom myndighet, næringsliv og innbyggerne, sier Kaljulaid.

Estlands president Kersti Kaljulaid har som mål at data fra offentlige tjenester skal kunne utveksles digitalt mellom ulike land i EU. Foto: Siv Dolmen

  • NATO-direktør Sven Sakkov: – Hackere kan stoppe vanntilførselen eller ødelegge strømnettet vårt

Kan spare liv

Hun nevner helsesektoren som et viktig område for digitalisering.

– Med digitale ID-er, som vi har i Estland, kan man spare liv. Hvis du for eksempel havner i en ulykke og må hentes av ambulanse, kan de allerede i ambulansen logge seg inn på den medisinske journalen din for å se tidligere medisinsk historikk. Jeg tror at vi alle ville latt ambulansepersonell gjøre det, dersom det står om livet å gjøre, sier Kaljulaid.

Hvis Kaljulaid får det som hun vil, med fri flyt av data i EU, betyr det for eksempel at en innbygger fra Tyskland som blir syk på ferie i Hellas, kan gå til en lege der. Via pasientens digitale ID vil den greske legen få tilgang til pasientens helsejournal med all nødvendig informasjon om pasientens medisiner og tidligere lege- og sykehusopphold.

– Estland har en digital regjering, sier president Kersti Kaljulaid til Aftenposten.

E-poster kan lett hackes

Det er imidlertid en lang vei å gå, med lover som må reguleres og diskusjoner om hvilken teknologisk infrastruktur som er best. Kaljulaid understreker at inkludering av innbyggerne er en viktig faktor i digitaliseringen.

– Det er viktig å få folk til å forstå at det er sikkert og trygt nok å gjøre det samme digitalt som vi har gjort manuelt tidligere. Når jeg får høre at folk er skeptiske til å stemme ved valg digitalt eller få e-resepter fra legen, tenker jeg at det er veldig viktig å skille mellom trygge og utrygge digitale plattformer.

– For eksempel vet jeg at enkelte land bruker e-post for å sende e-resepter, noe som lett kan hackes. I Estland bruker vi derimot den digitale ID-en, som innebærer en chip og to passord, til alle offentlige tjenester, inkludert e-resepter og digital stemmegivning. Siden vi innførte digitale ID-er i 2002, har aldri noen klart å hacke systemet, forteller Kaljulaid.

– Tror du de andre EU-landene er klare for å digitaliseres og dele data?

– Estland har allerede en digital regjering, men vi er ikke helt alene i Europa. Finland bruker for eksempel den samme plattformen som oss, kalt X-road. Luxembourg har også kommet langt, og Tyskland har endret sin grunnlov, fordi de har som mål å digitalisere sine offentlige tjenester innen fem år. Så flere land begynner å innse hvor viktig det er å digitalisere tjenester, sier Kaljulaid.

Sparer to prosent av BNP

Hun mener digitaliseringen er nødvendig både for at myndighetene skal henge med i utviklingen som skjer i næringslivet og blant teknologiinteresserte innbyggere, samt at det både kan spare klimaet for utslipp og velferdsstatene for penger.

– I Estland sparer vi to prosent av bruttonasjonalprodukt hvert år bare ved bruk av digitale signaturer og overføring av informasjon mellom offentlige myndigheter digitalt. I tillegg sparer vi miljøet for utslipp, fordi folk ikke trenger å kjøre til ulike offentlige kontorer eller sende mengdevis med papirer i posten, forklarer Kaljulaid.

Mål om felles forståelse

Hun erkjenner likevel at målet om fri flyt av data over landegrensene ikke er noe som kan oppnås i den korte perioden på seks måneder som Estland har formannskapet i EU.

– Hvis flere av regjeringene i EU mot slutten av dette året sier seg enig i at de har en forpliktelse til, og ikke annet valg enn å delta i det digitale rommet, så har vi oppnådd det vi ønsker. Målet i første omgang må være å finne en felles filosofisk forståelse for at teknologien er her, for at alle skal kunne delta, sier Kaljulaid.

  • Under Aftenpostens teknologikonferanse vil Kersti Kaljulaid snakke om hvordan Estland har digitalisert en hel nasjon. Hun vil også møte Ap-leder Jonas Gahr Støre, NHO-sjef Kristin Skogen Lund og direktør for Digital Norway, Tor Olav Mørseth til en samtale. Les mer om konferansen her.

Les mer om

  1. A-TECH
  2. Teknologi
  3. Estland
  4. Næringsliv
  5. EU