NHO: AFP-ordningen er ikke bærekraftig på sikt
LO og NHO har evaluert avtalefestet pensjon (AFP). LO er fornøyd, men bekymret for at noen ikke får AFP. NHO har mange kritiske innvendinger.
LO og NHO la torsdag frem en evalueringsrapporten om avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor.
– Ordningen har virket etter hensikten. Den har fått flere til å stå i jobb lenger samtidig som den har sikret et godt pensjonsnivå for dem som har gått av tidlig, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i en pressemelding.
Rapporten ser på hvordan AFP har virket etter at ordningen ble endret ved pensjonsreformen 2011. Den ble da endret fra en tidligpensjonsordning til en livslang ytelse som betales i tillegg til folketrygden.
Fra NHO-leder Kristin Skogen Lund er tonen og pressemeldingen adskillig mer kritisk og omfattende.
– Det at flere står lenger i jobb, er svært gledelig. Men evalueringen viser også at ordningen har klare svakheter, og at den ikke er bærekraftig på sikt, sier Lund.
Gabrielsen beskriver ordningen i rosende ordelag.
– De som ønsker det, kan gå av ved 62 år med en verdig pensjon. Eller de kan fortsette å jobbe utover 62 år – uten å tape pensjon. Det gjelder både om man tar ut AFP-tillegget ved 62 år, eller velger å vente og fortsette opptjeningen, sier LO-lederen.
- Alle vil at folk skal jobbe lenger. Også statsministeren:
Erna Solberg: Viktigere at folk jobber lenger enn at vi åpner nye oljefelt
NHOs innvendinger
Lund bruker NHOs egne erfaringer i kritikken av ordningen.
– Vi vet at øverst på listen over grunner til å ikke melde seg inn i NHO, er frykten for AFP. Da er det gode grunner til å gjøre noe med ordningen, sier NHO-sjefen.
NHO ramser opp en rekke problemer arbeidsgiverne ser ved dagens AFP:
- AFP er «alt eller ingenting». Fyller du ikke alle krav, mister du alt.
- AFP kan hindre folk i å skifte jobb. Det er ulik AFP-ordning i privat og offentlig sektor. Ikke alle private bedrifter som har AFP. Den som bytter mot slutten av karrièren, kan miste rundt én million kroner i pensjon
- AFP-ordningen slår ulikt ut fra bransje til bransje. I industrien jobber mange ansatte frem til AFP-alder. I servicesektoren er det motsatt: svært få jobber lenge nok i bedriften til å kvalifisere for AFP. Det betyr at bedriften betaler mye penger til en ordning bedriftens ansatte ikke har noen glede av.
LOs innvendinger
På den kritisk siden er LO mest opptatt av at noen ikke får glede av AFP.
LO skriver i sin pressemelding: «Rapporten forteller også om svakheter ved ordningen. Noen faller uforskyldt ut av ordningen mot slutten av karrièren. Ofte er det de mest utsatte gruppene i arbeidslivet.»
– Det er svært urettferdig for dem det rammer. I tillegg har vi dem som ikke kan kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lenger. De vil få en lavere ytelse på sikt, sier Gabrielsen.
Levealdersjusteringen innebærer at hvert kull får litt lavere pensjon, alt annet likt, fordi hvert kull er forventet på leve litt lenger. Ved å vente litt med å ta ut pensjonen, det vil si stå litt lenger i jobb, kan hvert kull kompensere for dette.
NHO: AFP mangler penger
AFP-ordningen finansieres av bedriftene med to tredjedeler og staten med en tredjedel.
Den er delvis finansiert med å bygge opp et fond til å dekke fremtidens pensjoner. NHO skriver i sin pressemelding av det i fjor manglet 13 milliarder kroner i finansieringen.
«Hvis vi fortsetter med ordningen uten å gjøre endringer, kan dette tallet stige til mellom 40 og 60 milliarder i 2040, avhengig av fremtidig avkastning. Dagens modell er derfor ikke bærekraftig på sikt», skriver NHO i sin pressemelding.
Arbeidsgruppe har evaluert
Avtalen mellom LO og NHO om ny AFP ble inngått i lønnsoppgjøret i 2008. Det ble avtalt at overgangen til ny AFP skulle evalueres senest i 2017.
Evalueringen har vært ledet av en styringsgruppe med medlemmer fra LO og NHO. Arbeids- og sosialdepartementet har deltatt som observatør, og de øvrige partene som har sluttet seg til ordningen har vært representert i en referansegruppe.
Partene skal nå jobbe videre med ordningen på grunnlag av rapporten
