Økonomi

Stopper milliarder av skattekroner som vil utvandre

Strengere regler henter inn 7–8 milliarder kroner i økt skatt fra flernasjonale selskaper, viser forskning fra Norges Handelshøyskole.

Kristin Halvorsen var finansminister for SV og innførte strengere regler for flernasjonale selskaper fra 2008. Her på landsmøtet i 2011. Olav Olsen

  • Sigurd Bjørnestad

– Det er liten tvil om at flernasjonale selskaper manipulerer sine interne priser over landegrensene, sier professor Jarle Møen ved Norge Handelshøyskole (NHH).

Dette skjer for å flytte overskudd mellom land. De blir flyttet dit skatten er lav.

Norge har relativt høy effektiv skatt på overskudd. Dermed vil skattemotiv dra i retning at overskuddene og skatten i flernasjonale selskaper flytter ut av Norge.

Men et mer åpent spørsmål er hvor mye Norge faktisk taper på slik manipulering i form av lavere skatteinntekter på overskudd. Det har Møen og to medforskere prøvd å finne ut av.

– Strengere regler etter 2008 ser ut til å ha redusert utflyttingen av overskudd betydelig, sier Møen.

Nå når det har gått noen år kan forskerne studere virkningen.

Kraftig redusert utflytting

Aftenposten skrev søndag om nye tall fra Skatteetaten. De viste at de flernasjonale selskapene betalte 60 prosent av næringslivets skatt på overskudd i 2016. Oljeselskapenes inntektsskatt på sokkelen er holdt utenfor analysen.

Møen og medforskerne Julia T. Bakke og Arnt Ove Hopland finner:

  • Reglene for årene 2003–2007 førte til at rundt 12 prosent av det samlede grunnlaget for norsk overskuddsskatt ble flyttet ut.
  • Etter at regelverket og rapporteringskravene ble strammet inn fra 2008 har omfanget av overskuddsflyttingen blitt kraftig redusert til rundt 4 prosent av skattegrunnlaget.
Les også

Siv Jensen skeptisk til ensidig Google-skatt

Les også

Erna Solberg får internasjonal kritikk for skattekutt

6–7 milliarder ekstra

Finansdepartementets anslag på overskuddskatt fra bedrifter på fastlandet er rundt 83 milliarder kroner for 2018.

Med omfanget av utflyttingen som gjaldt 2003–2007 tilsvarer dette rundt 11 milliarder kroner i tapt skatt på overskudd i år.

Med de innstrammede reglene fra 2008 er omfanget av utflyttingen i år redusert til anslagsvis 3–4 milliarder kroner.

De strammere reglene fra 2008 har med andre ord skaffet 7–8 milliarder kroner ekstra skatt i statskassen.

Også lovlig utflytting

Dette dreier seg om nettotall, det vil den samlede skatteeffekten av overskudd som både er flyttet inn og ut av Norge. Fra noen land i noen tilfeller vil det nemlig lønne seg å flytte overskudd inn i Norge for å få det skattlagt her.

Resultatene er presentert i en artikkel i siviløkonomens fagblad Magma.

– Men det er viktig å huske på at våre anslag omfatter både lovlig og ulovlig overskuddsflytting, sier Møen

Har sett på 13.000 selskaper

Forskerne har koblet sammen en rekke datakilder som beskriver norske selskaper i årene 1993–2012.

De har sett på selskaper som i løpet av disse årene endrer status fra å være nasjonale til å bli flernasjonale eller omvendt. Hvis det aller meste i og utenfor selskapet fortsetter som før, kan et lavere overskudd i Norge etter at selskapet ble flernasjonalt tyde på at det driver overskuddsflytting.

Men i virkeligheten er det mye som endrer seg samtidig. For omtrent 13.000 selskaper har forskerne derfor prøvd å isolere den effekten endringen fra nasjonal til flernasjonal har på overskuddet.

Målet er å rendyrke forskjellen mellom å være nasjonal og flernasjonal.

– Fire prosent tap i overskuddskatten etter reglene som kom fra 2008 er vårt beste anslag. Det er på linje med OECDs anslag for det globale skattetapet, sier Møen.

OECD er en økonomisk samarbeidsorganisasjon for rike og middels rike land.

Les også

Skattetriks kan ha snytt fem land for 520 milliarder kroner. Norge også rammet.

Les også

NHO vil ikke fjerne selskapsskatten likevel

På armlengdes avstand

Fra 2008 ble prinsippet om «armlengdes avstand» skrevet inn i skatteloven. Det betyr at en intern transaksjon over landegrensene skal skje til de samme prisene som ville vært brukt hvis den hadde skjedd mellom to uavhengige parter.

Det ble innført strengere krav om dokumentasjon, og den skal oppbevares av selskapene i ti år.

Det såkalte Scheel-utvalget foreslo i 2014 flere nye tiltak. I 2016 ble flernasjonale selskapers rett til å trekke fra renter på lån strammet inn.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Skatteetaten
  3. Skatteparadis

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Ikke bare til skatteparadis: Internasjonale selskaper betaler mer enn en femtedel av all skatt i Norge

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Norge trenger de flernasjonale selskapene

  3. ØKONOMI

    Google dropper omstridt skattefinte

  4. ØKONOMI

    Norge kan risikere å tape på økt Facebook-skatt

  5. ØKONOMI

    Derfor slipper Tangen norsk skatt på AKO-inntektene

  6. ØKONOMI

    Skattedirektøren har avdekket 280 mill. Panama-kroner