Økonomi

Tjener gode penger på at vi vil være sunne

Det kan bli forvirrende når stadig mer mat markedsføres som sunn. Foto: SIGNE DONS

Matvarebransjen lokker oss til kjøpe med sunnhetspåstander som: «mager», «laktoseredusert», «høyt proteininnhold», «kilde til fiber» og «lavt saltinnhold». Men hva er egentlig sunt?

  • Kristin Jonassen Nordby

Matvarebransjen tjener gode penger på at stadig flere vil spise seg slankere, penere og sunnere.

Den 1. februar skal 1000 nye matvarer inn i butikkhyllene, og like mange matvarer skal ut. Svært mange av de nye produktene markedsføres som helsefremmende med salgsord som: «Mindre sukker», «glutenfri», «lavkarbo» eller vitaminberiket.

SIFO-forsker Annechen Bugge Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN

20 prosent på allergidiett— Det er en veldig økende trend å være opptatt av sunnhet og helse. 20 prosent av befolkningen går på allergidiett. 30 prosent på slankediett, sier mattrendforsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til Aftenposten.no.

- Er det så mange som 20 prosent av befolkningen som er allergiske?

— Nei, men listen med produkter man mener folk ikke har godt av blir stadig lenger. Stadig flere unngår hvetemel, karobydrater, osv, forklarer hun.

Hun mener stadig flere realiserer seg selv gjennom maten de velger. Aftenposten skriver i dag at en av fire norske kvinner er på diett, men det er ikke nødvendigvis de overvektige som slanker seg.

Spiser seg vellykket

— Dersom du gjør et googlesøk på ordene «spis deg», så får du over en million treff. Folk vil spise seg vakrere, slankere, til penere hud, mer fruktbare, osv. Derfor er stadig flere opptatt av dyre produkter som hevder å ha en helseeffekt, sier Bugge.

Matforskeren tror vi kommer til å se stadig flere terapeutiske matprodukter i fremtiden.

- Tidligere var det negativt å være kresen. I dag er det greit å si nei til mat fordi man er helsebevisst. Det gir status, sier hun.

Bugge tror mange lar seg lure av matvareprodusentenes sunnhetskampanjer.

— Produktene er ofte svært kompliserte så det er ikke rart om folk lar seg lure. Det krever mye kunnskap å vite hva som faktisk er sunt, sier hun.

- Velg rene råvarer

Rene råvarer inneholder mindre mettet fett og er uten tilsetningstoffer. Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN

— Det sunneste er å velge rene råvarer fremfor beriket ferdigmat. Som rent kjøtt, fisk, kylling egg, frukt og grønt. De fleste vil ha nytte av å lage mer mat selv, sier ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Rikshospitalet til Aftenposten.no og legger til:- Man kan ofte gå seg litt vill i alle ernæringspåstandene man blir møtt med i butikken slik at man mister fokuset på hva som er sunn mat.

Ikke alt som er beriket med vitaminer og mineraler er sunt.

— Et eksempel på et slikt lureprodukt er vitaminvann som selges på steder man forbinder med helse, som for eksempel treningsstudioet. Dette er et produkt der man har tilsatt vitaminer, men produktet består likevel hovedsakelig av vann med sukker. En frukt eller bærjus blandet med vann ville vært sunnere. Frukt inneholder antioksidanter og andre næringsstoffer som du ikke får i et slikt produkt, påpeker Landaas.

- Sjekk ingrediensene

Hun anbefaler alle å sjekke ingredienslisten når de handler mat.

— Rekkefølgen viser hva det er mest av. Se om de tre første ingrediensene på listen er noe du assosierer med sunnhet. Dersom man kjøper en fiskekake så bør den inneholde minst 50 prosent fisk, sier hun.

Landaas understreker også at mat for allergikere ikke er ment for personer som ikke lider av noen allergier.

— Det er veldig fint for personer med laktoseintoleranse og cøliaki at de stadig får flere produkter å velge mellom, men for andre er det ingen grunn til å velge disse produktene, heller tvert imot:

  • Det er sannsynligvis bedre for tannhelsen å velge et produkt med laktose fremfor spaltet laktose, og i tillegg gjør laktosen at man tar opp kalisumet i melken bedre.
  • Når det gjelder glutenfrie produkter er disse ofte dårligere sammensatt næringsmessig, med mer stivelse og mindre protein enn tilsvarende produkter med gluten. Fiberinnholdet er også ofte lavere i glutenfritt bakverk.
  • Dersom man er bekymret for at kosten inneholder for mye gluten så kan man heller bake mer brød selv, og variere med hvilke kornsorter man bruker og for eksempel bruke mer havre, hirse og bygg. Variasjon er sunt for alle, påpeker Landaas.

- Men hva med kunstig sukker? Er det noe man bør holde seg unna?

— Det bør være et mål for de fleste å få ned sukkerinntaket. Det kan gjøres på to måter: enten ved at man spiser mindre søte ting, som å drikke vann istedenfor brus. Hvis man ikke klarer det, så har man de kunstige søtstoffene. Det er foreløpig ikke funnet noen negative helseeffekter ved bruk av disse stoffene til tross for at de har vært på markedet lenge, sier hun.

Satser på allergikere og sunnhet

Rema-butikkene og Coop-kjedene er blant dem som har satset stort på gluten- og laktosefritt. Rema 1000 har en kampanje der de har kuttet 20 prosent av prisen på allergivennlige matvarer.

— Dette har ført til at vi har økt salget av allergivennlige produkter med 70 prosent, sier salg- og markedsdirektør Lars Kristian Lindberg i REMA 1000 Norge til NTB.

Også Coop har merket interessen og suksessen har gjort at også de har valgt å utvide sitt sortiment av «Mat uten». Folks etterspørsel har også ført til at Coop Norge tar inn lavkarbobrød og lavkarbomelblanding i år.

Les også

  1. Halvparten slanker seg med lavkarbo

  2. Matkjedene må stå skolerett

  3. - Matkjedene lurer kundene sine

  4. – Nøkkelhull legitimerer usunn mat

FS00012505.jpg Foto: Svein Eide