Økonomi

Målet er 15 prosent økologisk mat. Men nå går produksjonen ned.

Riksrevisjonen mener styremaktene er langt fra å nå målene i økologisk landbruk.

Riksrevisjonen slakter satsingen på økologisk mat i en fersk rapport.

  • Lorns Bjerkan
  • Utviklingen for økologisk produksjon og forbruk er ikke i samsvar med målene til Stortinget på området.
  • Det økologiske regelverket er komplekst og uoversiktlig.
  • Stimuleringstiltakene er ikke nok for å øke den økologiske produksjonen.
  • Styresmaktene har ikke lagt godt nok til rette for å øke det offentlige forbruket av økologisk mat.
  • Den generiske markedsføringen av økologisk mat er ikke omfattende nok for å nå ut til forbrukere, distributører, storhushold og dagligvarehandel.
    Dette er funnene i en fersk rapport fra Riksrevisjonen, som ble offentliggjort klokken 13 tirsdag ettermiddag.

Tiltakene virker mot hensikten

I rapporten går det frem at Norge er langt fra målet om at 15 prosent av landbruket skal være økologisk innen 2020, og at det vil bli svært krevende om man skal nå det. Samtidig går produksjonen av økologisk mat ned.

— Forbruket har økt noe, men produksjonen går ned. Virkemidlene stimulerer ikke nok til å øke produksjon og salg, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

Det går også frem av rapporten at flere tiltak har virket mot sin hensikt, at det har bidratt til at færre bønder ønsker å drive økologisk.

Blant disse er fjerning av omleggingstilskuddet i 2014, billigere grovfôr, samt høyere avgifter for å være tilsluttet kontrollordningen.

Landbruksministeren: - Hovedutfordringen er etterspørselen

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) mener kritikken fra Riksrevisjonen er legitim.

— Det er en nøktern faktabeskrivelse, sier han til Aftenposten.

Dale mener at noe av utfordringen med å nå målet er at norsk landbruk generelt oppleves som bra blant forbrukerne, og at det derfor ikke er høy etterspørsel etter økologisk mat.

- Jeg mener at hovedutfordringen er etterspørselen i markedet. Det er også en utfordring som aktørene i bransjen må bidra å løse, sier han til Aftenposten.

Landbruksministeren mener de har gjort flere grep for at det skal bli mer økologisk produksjon, og at disse grepene er såpass ferske at de ikke har vært målbare i forbindelse med Riksrevisjonens arbeid.

- Innsatsen står til stryk

Regine Andersen, daglig leder i den ideelle organisasjonen Oikos – Økologisk Norge, er ikke overrasket over den nedslående rapporten.

- Dette er noe vi har visst lenge. Vi er takknemlig for at det nå kommer frem svart på hvitt. Det viser med all tydelighet at skiftende regjeringer ikke har fulgt opp målene. Innsatsen deres står til stryk, sier hun.

Andersen mener at det har vært uklart hvem som skal gjøre hva, og når de skal gjøre dette.

— Det er helt nødvendig å ha fastlagt ansvarsforhold og tidsplan hvis man skal klare og nå mål. Skal man sikre måloppnåelse må man ha en plan for oppfølging, sier hun.

Langt fra målet

Målet med undersøkelsen til Riksrevisjonen har vært å vurdere om Landbruks- og matdepartementet gjennom styring og virkemidler har lagt til rette for å nå målene om økologisk produksjon og forbruk.

Siden 1999 har Stortinget satt ulike mål. Gjeldende mål er at 15 prosent av produksjon og forbruk skal være økologisk i 2020.

Ifølge rapporten utgjorde økologisk mat 1,45 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen i 2014. I samme år var 4,7 prosent av jordbruksarealet dyrket økologisk, mens 2,9 prosent av husdyrholdet var økologisk.

Det er i Trøndelag det er mest dyrket økologisk areal, fulgt av Østfold og Hedmark. I Hordaland, Troms, Rogaland, Agder og Finnmark var det minst økologisk dyrket areal.

Hovedårsaken for at styresmaktene har satset på økologisk produksjon er at de mener økologisk landbruk tar større miljøhensyn og gir bedre dyrevelferd.

Kommer med fire råd

I rapporten kommer Riksrevisjonen med følgende råd:

  • At det skal utarbeides en oppdatert helhetlig strategi for å nå målene for økologisk produksjon og forbruk.
  • At det i forbindelse med jordbruksoppgjøret skal settes inn stimuleringstiltak som i større grad bidrar til å øke økologisk produksjon, rekruttering og hindre frafall av økologiske produsenter.
  • At man øker innkjøp av økologisk mat i det offentlige.
  • At man legg mer vekt på bruk av generisk markedsføring og kunnskapsbasert informasjon om økologisk landbruk som virkemiddel for å øke forbruket av økologiske matvarer.

- Gunstig tidspunkt

At rapporten kommer nå er gunstig, mener Andersen fra Oikos - Økologisk Norge.

— Vi ser at etterspørselen etter økologisk mat vokser raskt. Det ser vi globalt og det ser vi i Norge. Da er det viktig at vi klarer å holde tritt. Rapporten blir et godt redskap for Stortinget for å sikre at man når målene, sier Andersen.

At det kan være vanskelig å nå målet om at 15 prosent av landbruket skal være økologisk innen 2020, forstår Andersen.

— Det som ikke må skje er at man fraskriver seg ansvar, at man utsetter mål uten å komme med tiltak. Men om det fastsettes en konkret handlingsplan, kan det være klokt å vurdere en forskyving av målet. Men da må man bestemme hvem som skal ta ansvar for hva som skal gjøres, og når det gjøres i en konkret plan, sier hun.