Østeuropeere flytter hjem. Polen kan få stor arbeidsinnvandring de neste 15 årene.

Rekordlav arbeidsledighet og høy sysselsettingsgrad preger Øst-Europa. Nå flytter mange hjem, men nasjonene lykkes ikke å lokke hjem de mest attraktive hodene.

Ungarn er en av de østeuropeiske landene som nå høster goder av bedre økonomiske tider.
  • Inger Lise Hammerstrøm

Pilene peker riktig vei i det østeuropeiske arbeidsmarkedet.

Nå flytter polakker og litauere hjem til gode jobbutsikter og lave boligpriser.

– Vi så en topp på arbeidsinnvandringen i 2012, men vi ser nå at det er færre, særlig polakker og litauere som flytter til Norge, sier Adrian Haugen Ordemann i SSB.

Det er først og fremst de store byene, som Polens hovedstad Warzawa, som merker tilbakestrømmen av utflyttede polakker.

Bare de siste årene har den årlige nettoinnvandringen av svenske, litauiske og polske statsborgere til Norge falt med 16.000.

I 2016 utgjorde svensker, polakker og litauere de største gruppene som utvandret fra Norge.

Mindre gunstig å tjene penger i Norge

Ifølge tall fra Eurostat har arbeidsledigheten i Polen falt med 4,1 prosentpoeng de siste fire årene. Ledigheten i landet er nå på det laveste siden 1991 (4,8 prosent).

I Litauen har den falt med 3,9 prosentpoeng de siste fire årene. I samme periode har den steget med 1,2 prosentpoeng i Norge.

Tsjekkia kan skilte med lavest arbeidsledighet i hele EU (3,5 prosent).

I april publiserte SSB en rapport som viste at den årlige nettoinnvandringen til Norge er den laveste på ti år. I tillegg til stigende arbeidsledighet har svekket kronekurs gjort det norske arbeidsmarkedet mindre attraktivt.

– For dem som ønsker å tjene penger i Norge og ta dem med hjem, har det blitt relativt mindre gunstig, sier Ordemann.

Strømmen av arbeidsdyktige øst-europeere har ikke bare kommet til Norge. Det er ifølge The Economist beregnet at 18 millioner arbeidsdyktige østeuropeere forlot hjemlandene sine til fordel for bedre arbeidsvilkår i perioden 1992 til 2015.

Ifølge rapporten «Labour force “boomerang”» utarbeidet av eiendomsfirmaet Colliers, har netto-migrasjonen fra ni av elleve øst-europeiske land falt siden 2010.

Ungarn lokker unge hjem

– Det er ikke gamle mennesker, men arbeidsfolk som kommer tilbake, sier forfatter av rapporten, Mark Robinson til The Economist.

Unge, arbeidsdyktige øst-europeere lokkes hjem med høyere lønninger, sterk kjøpekraft, lave skatter og nesten garantert jobb.

Sterkere økonomi kombinert med lave renter sørger for byggeboom i Budapest. Det generer i nye arbeidsplasser.

Gjennom programmet «Ungdom kom hjem», lokker ungarske myndigheter med skattefordeler som laveste bedriftsskatt i EU. I tillegg har minimumslønnen økt med 30 prosent de siste to årene.

Og behovet for arbeidskraft er skrikende. Over 70 prosent av spurte ungarske bedrifter sier de mangler arbeidskraft.

Mener Polen må lære av Norge

Forsker ved NUPI, Jakub Godzimirski mener Polen og flere av de øst-europeiske landene nå møter de samme utfordringene som Norge for snart 50 år siden.

– Norge gikk fra å være et homogent samfunn på 1970-tallet, og førte en forhåpentligvis vellykket migrasjons- og integreringspolitikk. Det kan Polen ta lærdom av, sier Godzimirski.

Ansatte går gjennom den nye Volkswagen fabrikken som åpnet i Wrzesnia i Polen i 2016.

Da Polen ble medlem i EU, kom en strøm av unge menn mellom 20 og 40 år til Norge. Nå går økonomien i Polen godt, og behovet for sysselsetting innen byggebransjen og industri er stort.

– Polsk økonomi er tett knyttet til den tyske. Hvis det går bra med tysk økonomi, går det bra med polsk økonomi. Regjeringen har dessuten satt inn tiltak som har begrenset skatteflyktninger. Dette har bidratt til at statens økonomi er blitt bedre, forteller Godzimirski.

I tillegg satte regjeringen i 2015 inn en attraktiv støtteordning til familier, der barnetrygden ble hevet.

– Jeg tror det har bidratt til at mange familier har sittet på gjerdet. Når de nå har samme velferdsordninger i hjemlandet, er det lettere å dra hjem, sier Godzimirski.

Han forteller at arbeidsinnvandrerne som kommer over grensen til Polen, i første omgang er ukrainere. Men også indere og vietnamesere kommer.

– Fordi det er behov for arbeidskraft, kommer mange for å få polsk statsborgerskap, for siden å reise videre i Europa, forklarer Godzimirski.

Ikke store konsekvenser for Norge

Sjefanalytiker i Nordea og ekspert på østeuropeisk økonomi, Anders Svendsen bekrefter oppsvingen i det østeuropeiske arbeidsmarkedet.

– Det er lav arbeidsledighet og stor mangel på arbeidskraft i nøkkelindustrier i Tsjekkia, Ungarn og Polen, sier Svendsen.

Han tror ikke migrasjonen tilbake til Øst-Europa kommer til å ha store konskevenser for Norge.

Den polske økonomien har vokst jevnt og trutt de siste årene. Her fra et kjøpesenter i Warzawa.

– Polakkene har jo holdt yrkene med lavest lønninger i Norge. Hvis det skulle bli stor mangel på arbeidskraft der, vil nok lønningene justeres opp så de jobbene blir attraktive, sier Svendsen.

Tetter ikke kunnskapshullene

Men det er èn attraktiv gruppe de øst-europeiske landene ikke klarer å lokke hjem.

– Et problem Øst-Europa sliter med er at de unge som flytter ut og tar utdanning, ikke flytter hjem. Vi snakker om en såkalt «brain drain» effekt, sier Svendsen.

Han forklarer denne såkalte hjerneflukt-effekten med at arbeidsmarkedene i Europa åpnet grensene for utveksling av arbeidskraft.

– Unge øst-eurpoeere så en mulighet for å reise til mer moderne land for å studere. Det blir litt det samme som at nordnorske ungdommer ikke flytter hjem igjen etter å ha flyttet til Oslo for å studere.

– En del av disse landene, og spesielt Polen, står nå overfor en arbeidsinnvadringsbølge. Hvordan vil det påvirke økonomien?

– Mens polakkene har dratt, har 1 million ukrainere innvandret til Polen og tatt lavtlønnede jobber som barnepass og rengjøring. Så Polen har allerede taklet en stor bølge med arbeidsinnvandring, sier han og legger til.

– Når det nå blir flere jobber og bedre lønninger vil det også generere i flere lavtlønnede jobber, forklarer Svendsen.