Økonomer: Arveavgift løser ikke Johansens problem

Økonomene sier arveavgiften kan være et godt tiltak for å utjevne sosiale forskjeller. For å hjelpe unge inn i boligmarkedet mener de andre virkemidler trengs.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) foran rådhuset i Oslo. Økonomene er positive til forslaget om å gjeninnføre arveavgiften for å redusere ulikhetene.

Søndag skrev byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Aftenposten om de økte ulikhetene i boligmarkedet. Han argumenterer for at arv av bolig er en av hovedårsakene til problemet. Derfor mener han at arveavgiften er det mest presise virkemiddelet.

To økonomer Aftenposten har snakket med er positive til arveavgiften. De tror likevel ikke det løser boligproblemet Johansen beskriver.

Norge hadde arveavgift frem til 2014. Denne skatten på arv ble avskaffet av Høyre/Frp-regjeringen.

Bedre med subsidier og spareordninger

– Dersom man ser på statistikken, ser man at arveavgift kun er et betydelig beløp blant de aller rikeste. Jeg tror ikke det vil løse problemet med boligmarkedet for unge, sier Kjell Gunnar Salvanes. Han er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Salvanes tror andre virkemidler er bedre egnet.

– Blant annet subsidier for boligkjøp for førstegangskjøpere og enda bedre spareordninger for unge som vil inn på boligmarkedet, sier han.

Det tror han vil ha en mer direkte effekt som vil gjelde en større del av befolkningen.

Professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Kjell Gunnar Salvanes, sier det er gode argumenter for å gjeninnføre arveavgiften.

Burde bygges flere boliger

Heller ikke Gisle James Natvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, tror at arveavgiften er riktig løsning på problemet Johansen beskriver.

Han tror heller det må bygges flere boliger. Så lenge mengden av boliger er gitt, mener han at arveavgiften ikke vil føre til at flere kommer inn på boligmarkedet.

Begge økonomene sier likevel at skatten kan være et godt tiltak for å utjevne sosiale forskjeller.

Les også

En udetonert ulikhetsbombe tikker

Økonomene positive til arveavgift

– De som arver mye er de som er rike fra før. Det er de som får store formuer i arv. Det er gode grunner av ulikhetshensyn til å skatte av arv helt på toppen, sier Salvanes.

Professoren er positiv til arveavgiften, men hvis den skal gjeninnføres mener han den må innrettes på en bedre måte enn i 2013.

Han sier blant annet at bunnfradraget må være mye høyere dersom det skal virke omfordelende.

Bunnfradraget er det man kan motta i arv uten å skatte. Da Norge hadde arveavgift sist var bunnfradraget på 470.000 kroner. Arv under dette ble ikke skattlagt.

Natvik er også enig i at arveavgiften kan virke omfordelende.

– Man tar fra de rike og gir til de fattige.

Han sier at flere av de som støtter skatten liker tanken på arveavgift istedenfor inntektsskatt.

– De liker ikke tanken på å skatte av arbeidet de har gjort selv. Da vil de heller bli skattlagt av det de har fått fra foreldrene, sier i Natvik.

Kan ha noen ulemper

Natvik påpeker at arveavgiften også kan ha noen ulemper.

– Den kan redusere incentivet til å jobbe og til å spare. Flere som er i slutten av yrkeskarrieren kan motiveres til å slutte å jobbe tidligere.

Han sier at flere blir motivert til å jobbe lenger fordi de kan gi den oppsparte lønnen videre til barna sine.

– Dersom de vet at det blitt skattlagt så kanskje det incentivet reduseres. Det samme gjelder foreldres incentiver til å spare og investere, sier Natvik.

Lite politisk støtte

I dag er det ingen skatt på arv, men de som mottar arv øker sin egen formue. Siden Norge har formuesskatt vil en høy arv likevel kunne bety at man blir skattlagt mer gjennom formuesskatten.

Byrådsleder Johansen har fått lite politisk støtte for forslaget om å gjeninnføre arveavgiften. Av partiene på Stortinget er det kun SV, MDG og Rødt som vil gjeninnføre skatten.