Økonomi

Går i stykker som planlagt

Denne lyspæren skal ha lyst i 112 år. Hvorfor varer ikke dagens pærer like lenge?

På en brannstasjon i Livermore i California har denne lyspæren hengt - og lyst siden 1901. Pæren på fire watt er laget for å vare lenge og blir voktet som om den var av gull! Dick Jones, EPA

  • Arnfinn Mauren

Forbrukerne vil gjerne at ting skal vare.

Slik som denne lyspæren i en brannstasjon i Livermore i California. Den skal ha blitt slått på for første gang i 1901. I 1972 gikk det opp for brannfolkene at den kanskje kunne være verdens lengstlysende pære. Siden har de voktet den som gull. Fortsatt lyser den, ifølge de siste rapporter fra stasjonen.

Det er vanskelig å lage lyspærer som varer evig, uten at det går utover effekten.

Markedssjef Per Storm Halvorsen, Osram

Lyspæren er blitt et symbol på at produkter — og spesielt lyspærer - kunne vart mye lenger, dersom produsentene virkelig hadde ønsket det. Firewattspæren i Livermore ble angivelig laget av en produsent for å vare, og fremover mot 1920 konkurrerte produsentene om å lage pærer som skulle lyse flest timer.

Kartelldannelse

Men så, i 1920-årene skal de største lyspæreprodusentene - blant dem Osram og Philips - ha møttes for å bli enige om en ny strategi: Lyspærer skulle ikke vare lenger enn 1000 timer. Formålet var å øke salget.

Ifølge historikere bekrefter arkivdokumenter at disse avtalene skal ha blitt gjort. Produsenter som ikke rettet seg etter påbudet, skal ha fått store bøter.

- Dette er nok noe mange bedrifter ikke snakker så høyt om, sier professor og industridesignforsker Håkan Edeholt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

En umulig oppgave?

Men er det mulig å lage lyspærer som holder i 100 år?

Markedssjef Per Storm Halvorsen i Osram har av og til hørt om lyspærer som har lyst i årevis. Men han mener det kan forårsakes av en produksjonsfeil. Ved en feiltagelse kan det for eksempel ha blitt satt inn en glødetråd beregnet for høyere spenning. Når pæren brukes på et 230 volts nett, lyser den svakere, og glødetråden varer lenger. Dermed forlenges også lyspærens liv.

- Det er en del fysiske lover som slår inn. Det er vanskelig å lage lyspærer som varer evig, uten at det går utover effekten, sier Halvorsen.

Fagsjef Erlend Lillelien hos medlemsorganisasjonen Lyskultur mener det absolutt er mulig å lage pærer som varer lenger enn det som har vært vanlig levetid. Men han er ikke sikker på om forbrukerne er tjent med at pærene varer evig - og viser til utviklingen av de nye LED-pærene.

- De første LED-pærene hadde en levetid på opptil 50.000 timer. I dag oppgis levetiden til 20.000-25.00 timer. Dette tror jeg ikke har bakgrunn i noe kartell, men at produktene rett og slett ble for dyre for konsumentene. Dessuten går utviklingen fremdeles hurtig fremover. Hvis man laget evigvarende pærer, ville ikke forbrukeren kunne dra nytte av fremtidig effektivitetsøkning.

Hvis man laget evigvarende pærer, ville ikke forbrukeren kunne dra nytte av fremtidig effektivitetsøkning.

Fagsjef Erlend Lillelien, Lyskultur

Middel for vekst

Det skal ikke bare ha vært lyspæreprodusentene som gikk bort fra tankegangen om å produsere varer som skulle vare. Det samme skal ha skjedd hos fabrikantene av nylonstrømper.

Og andre fulgte etter. I 1932 kom nemlig den amerikanske eiendomsmegleren Bernhard London med en sterk oppfordring om å redusere levetiden på varer - for å få økonomien på fote igjen.

London gikk så langt som å foreslå systematisk foreldelse av produkter, det ble opprettet et eget tilsyn for å påse at folk ikke brukte varene lenger enn holdbarheten tilsa. Det skjedde ikke, men tankene hans fikk rotfeste, og begrepet han lanserte - planlagt foreldelse - har satt seg.

 Det å legge inn mekanismer som automatisk gjør at produktet går i stykker på et gitt tidspunkt, tror jeg ikke er typisk.

Professor Håkan Edeholt, Arkitektur- og designhøgskolen

Men ifølge professor Håkan Edeholt ved Oslo kunst- og designskole er det ikke lett å fastslå med sikkerhet hvor planlagt den er.

- Det å legge inn mekanismer som automatisk gjør at produktet går i stykker på et gitt tidspunkt, tror jeg ikke er typisk. Det er nok mer vanlig at produsentene velger lettere, billigere og dårligere materialer som gjør at produktet ikke varer så lenge, eller som ikke gjør det lønnsomt å reparere dem når de går i stykker, sier professor Edeholt, som i flere år har jobbet som konsulent for Ericsson og Fuji Xerox.

Korte sykluser

En kollega av Edeholt, teknologiforsker Einar Sneve Martinussen, sier forbrukselektronikk i stor grad handler om å få ut nye produkter kjapt og kontinuerlig. Dette gjør at tekniske funksjoner ofte blir det viktigste salgsargumentet.

- Med produktsykluser på mindre enn ett år sier det seg selv at det ikke er formålstjenlig å lage produkter som har lang levetid, påpeker han.

Profitten blir viktigere enn hensynet til miljøet og hva vi egentlig trenger.

Siviløkonom og blogger Geir Harald Hagberg

Resultatet er uansett at vi bytter ut og kaster - vi går og kjøper en ny. Den gamle havner gjerne på en fylling i Afrika.

Siviløkonom Geir Harald Hagberg beskriver det som en grådighetskultur som er i ferd med å kvele samfunnet. Han jobber med det han selv beskriver som bevissthetsarbeid og blogger regelmessig på nettstedet LeveBevisst.no.

- Profitten blir viktigere enn hensynet til miljøet og hva vi egentlig trenger, mener han.

... men noen lover evig liv

Ikke alle selger varer med begrenset levetid. En amerikansk stolprodusent garanterer at stolen skal vare i mange generasjoner.

— Den holder i 150 år, fastslår kommunikasjonsdirektør Lia Forslund i Emeco.

Selskapet ble stiftet i 1944 i Pennsylvania og fikk én oppgave: Å lage en stol for den amerikanske marinen som skulle holde i årevis. Den skulle være lett, men den skulle også være sterk.

Selskapet introduserte en håndsveiset aluminiumsstol som det ikke finnes maken av – laget delvis av resirkulerte Coca-Cola-bokser. Marinestolen ble også kjøpt inn til fengsler og skoler.

Men så skjedde det som er årsaken til at evighetstanken nødvendigvis ikke er noen smart forretningsmodell.

— Selskapet kom opp i en utfordrende situasjon da vår eneste kunde på den tiden – den amerikanske staten – hadde kjøpt de stolene den trengte. Denne kunden visste også at stolene ville vare i 150 år, forteller Forslund.

Trendobjekt

Men i stedet for å slakke litt på kvaliteten og håpe på gjenkjøp, satset produsenten på flere varianter av stolen – også i plast. De ulike modellene fant veien inn i barer, restauranter, flyplasser og kontorer.

Emeco satset også internasjonalt. Arkitekter over hele verden fattet interesse, og nå selges den i over 50 land.

Stolene ble et trendobjekt, ikke minst etter at Giorgio Armani la inn en bestilling.

I år er det budsjettert et salg på 100.000 stoler – mer enn en dobling siden 2009. Og filosofien er like fremtredende i dag som i 1944. Selskapet skal lage stoler som skal overleve generasjoner.

Blant enkelte er det nesten gått sport i å prøve å teste ut hvor sterk den egentlig her. På YouTube ligger det flere videosnutter der stolen blir utsatt for all slags påkjenninger – uten å ta skade.

— Ingen stol har jo ennå vart i 150 år, men tester har bekreftet at disse stolene kan vare så lenge, sier Forslund.

Ingen klager

Men det er ingen billig stol. I Norge prises marinestolen i aluminium til over 4000 kroner. Plastvarianten er imidlertid langt billigere.

Hos forhandleren Kvist, som har importert stolen, har de ikke registrert noen stor etterspørsel i Norge. Men det selges noen av og til.

— Og vi har ikke fått noen reklamasjoner ennå, opplyser Kirsten Visdal hos Kvist.

Den amerikanske stolprodusenten Emeco garanterer at denne stolen skal vare i flere generasjoner, opptil 150 år ifølge selskapets norske kommunikasjonsdirektør Lia Forslund. Emeco

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Lars Ellingsberg var avhengig av hjertestarteren sin. Så begynte den å pipe.

  2. ØKONOMI

    Hvordan ser hjernen til en verdensmester i sjakk ut?

  3. ØKONOMI

    Bjørn Kjos varsler pilotmangel ut august

  4. ØKONOMI

    Rekordmange nordmenn med skjulte formuer meldte seg i fjor

  5. ØKONOMI

    Flytogsjefen skal spare penger ved å skjære ned på «unødvendig luksus». Men han nekter å kutte kaffemaskinen.

  6. ØKONOMI

    Krever passajeravgift for tomme flyseter