Økonomi

50 år siden en liten annonse startet oljeeventyret

  • Gunnar Kagge

- Det var her det begynte, sier Tord Lien på Aker Brygge, og lurer på hvorfor Oslo-folk ikke er stoltere av oljehistorien sin. Jan T. Espedal

Oljeplattformer var en viktig del av bybildet i Oslo på 1970-tallet. Aartun, Brynjulv

ny0001232052_3-qER1j0NinE.jpg Gustavsen, Terje

  • Verdens mest lønnsomme trykksverte, sier olje og energiminister Tord Lien om den lille annonsen i Norsk Lysningsblad 13. april 1965.

«Det kongelige departement for industri og håndverk mottar ansøkninger om tillatelse for undersøkelse etter og utvinning av petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkel».

Eventyr begynner ofte med «det var en gang», enten en konge eller en gutt som sitter og roter i asken. Det norske oljeeventyret begynner med at det var et

Ikke mange annonser gir like god avkastning som denne i Norsk Lysningsblad. Faksimile, Norsk Lysningsblad

kongelig departement som utlyste letetillatelser. Men ellers følger eventyret et fast mønster. Etter mange tilbakeslag kan Askeladden til slutt si «jeg fant, jeg fant». Prinsessen og halve riket er bare småtteri, mot de 11.000 milliarder 2013-kronene nasjonalproduktet er tilført fra Nordsjøen.

Brevet som avviste alt

Drømmen om rikdommer i havet er gammel. I boken Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie fra 1753 skrev Biskop Erich Pontoppidan om « Nord-Søens Fedme» og mente at: «Det er venteligt at i havet, ligesom paa Jorden, utgyde sig her og der nogle rindende Olie-Bække eller strømme av Petreoleo ... »

Tanken var med andre ord ikke ny da geologene begynte med seismiske undersøkelser på 1950-tallet. Men i 1958 konkluderte Norges Geologiske Undersøkelser:

« Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst. »

Den konklusjonen er blitt stående som en av norgeshistoriens dårligste spådommer.

Derfor var det overraskende da Phillips Petroleum Company tok kontakt med regjeringen i 1962. Den amerikanske giganten tilbød seg å lete etter olje i Nordsjøen. Prisen for å ta en så stor risiko, var at de skulle ha enerett på den norske sokkelen. I stedet for å bite på agnet, begynte regjeringen å tenke på hvordan den burde ordne seg.

Kloke politikere

— Det var visjonære politikere som gjorde fornuftige grep, sier Lien i dag.

— Du må ikke glemme at norske politikere hadde 80 års erfaring med å forvalte energiressurser til folkets beste.

For 100 år siden var retten til å tjene penger på landets fosser det store stridstemaet i norsk politikk. Politikerne måtte stagge kapitalister som ville tjene penger på ressursen til evig tid. I stedet fikk de klare tidsbegrensninger på rettighetene sine.

Lien ser lovene som la til rette for oljeutvinning, som en naturlig fortsettelse av denne "konsesjonsstriden".

— Det skal være et privilegium å tjene penger på norsk sokkel, sier han og føyer til at man må betale mye skatt for å bli så privilegert.

— Verdiene tilhører folket. Samtidig har vi funnet prinsipper som gjør at det lønner seg for dem som tar risiko.

Han ser at det kan virke rart med en FrP-statsråd som lovpriser en sterk stat og et høyt skattenivå. Derfor skynder han seg med å presisere at oljesektoren er helt spesiell.

Slapp diskusjon

Industriminister Karl Trasti slapp debatt i 1965. Å åpne Nordsjøen for oljeselskapene var ikke en sak for Stortinget, ikke engang noe resten av regjeringen la seg opp i. Det er en ganske annen situasjon enn den Tord Lien møter om han vil åpne nye felt.

At de første leteriggene kom på plass i Nordsjøen i 1966 vakte ikke mye oppmerksomhet. Ikke at de bare fant tomme hull heller. Oljeleting og utvinning er for langsiktige investorer og tålmodige politikere. Det må investeres enorme beløp, for å utvinne en ressurs med store prissvingninger.

— Næringen har alltid vært syklisk. Hovedregelen har vært at myndighetene må ha is i magen, sier Lien.

Det gjelder også når oljeprisen faller fra godt over 100 til under 60 dollar fatet. Lien ser ingen grunn til å være pessimist på lang sikt, og regner med at olje og gass vil være viktig i mange tiår til.

— Ikke på noen måte, er svar på spørsmålet om han frykter at eventyret går mot slutten.

Han lekser opp nye funn og gamle funn som kan utnyttes bedre med ny teknologi. Selv Ekofisk, det første norske feltet, kan produsere i 40 år til. Som nordlending håper han at egen landsdel også skal få nyte godt av ressursene.

Godt klima

Frykt for klimaendringer ser han heller ikke som noe argument for å la oljen ligge under havet.

— Det er på grensen til naivt, innleder han svaret.

— Verdens energibehov øker fra dag til dag. Det er færre og færre fattige, derfor øker energibehovet. Og Europa er helt avhengig av oss, de får 20 prosent av gassen sin fra oss. For oss er olje og gass nødvendig når vi skal finansiere velferdsstaten.

- Men klimaet?

— Vi har de strengeste kravene til helse, miljø og sikkerhet i verden. Hadde resten av verden stilt de samme miljøkravene ville vi nådd to-graders målet.

Fremtid

Med lavere oljepris må næringen både kutte ansatte og effektivisere driften. Lien er ikke så bekymret for dem som mister jobben, alt tyder på at kompetansen deres er etterspurt andre steder.

Men han er opptatt av at det må utdannes nye fagfolk, både ingeniører og fagarbeidere. Ikke minst må ungdom forstå nytten av realfag.

Tilbake til start

Oslofolk må bli stoltere av oljemiljøet sitt, mener olje- og energiministeren.

Tord Lien sitter utenfor restaurantene på Aker Brygge, slår ut med armene og sier:

— Her begynte det norske oljeeventyret!

— Til å begynne med var det utenlandsk teknologi. Men det tok ikke lang tid før vi hadde noen av verdens beste fagmiljøer, sier statsråden.

Landets første oljerigger ble bygget av Aker, på Aker Mek og på den andre siden av Akershus, ved Nyland Mek.

— Men oljenæringen forsvant ikke fra Oslo og Akershus, sier Lien.

— 40.000 arbeidsplasser i de to fylkene er knyttet direkte opp til oljen. I tillegg kommer alle som indirekte bidrar, finansfolk og advokater.

Mange av de sistnevnte holder fortsatt til i det som en gang var produksjonshaller på Akers Mek.

Tidlig ute

Ifølge Dag Solstads roman om Aker, "Medaljens forside" dukket olje opp i selskapets annaler i 1964. Få år etter bygget bedriften den første plattformen, det skjedde på Nyland Mek. Plattformen het Ocean Viking og ble bygget for amerikanere. Samtidig drev Aker Mek med ombygging av et hvalkokeri til boreskip. Generaldirektør Martin Siem fortalte senere, gjengitt i Solstads bok: "De norske selskaper hadde ingen særlige forutsetninger for å kunne vurdere om disse nye tiltak ville kunne utvikle seg til lønnsomme foretagender i fremtiden". Men han så at noen av verdens største og mest effektive bedrifter ville satse i Nordsjøen, og tok sjansen på at de visste hva de drev med.

  1. Les også

    Norge: Søkkrikt på olje

  2. Les også

    Ville gi opp - så fant de oljen

  3. Les også

    Regjeringen trekker ikke Oljefondet ut av kull - vil utrede investeringer i infrastuktur

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Statens inntekter neste år: 245 mrd. fra Nordsjøen. 251 mrd. fra børsene.

  2. ØKONOMI

    Aksjer på Wall Street er Norges fremtidsnæring

  3. ØKONOMI

    I dag åpner oljefeltet som skal gi over 150.000 kroner i inntekt for hver av oss

  4. KOMMENTAR

    Snipp snapp snute, så var oljeeventyret (ikke nødvendigvis) ute

  5. KOMMENTAR

    Ingen kan gjenta den norske oljesuksessen. Ikke engang vi selv. | Einar Lie

  6. POLITIKK

    Regjeringen utvider leteaktiviteten etter olje kraftig