Økonomi

Tre ting verden kan lære av Islands kollaps

– Flammene som oppsto i USA, traff store mengder tørt krutt på Island. Hadde vi fått 12–15 måneder, kunne vi kanskje ha reddet noen ting, men vi hadde ikke tid. Det var snakk om altfor mye penger, sier Islands finansminister Bjarni Benediktsson. Han er også partileder i Selvstendighetspartiet.

Islands økonomi er tilbake på fote etter den spektakulære bankkollapsen i 2008. Landets finansminister Bjarni Benediktsson (44) mener verden kan lære av krisen på sagaøya.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

I løpet av noen uker høsten 2008 gikk Islands tre største banker overende.

Kollapsen i det islandske banksystemet er den største et enkeltland har opplevd noensinne. I Reykjaviks gater tok demonstrantene over.

– Situasjonen var veldig vanskelig – ikke minst politisk. Selv om det ble skrevet ut et tidlig valg i 2009, fortsatte demonstrasjonene inn i 2010, sier Benediktsson.

Den gangen var han vanlig parlamentsmedlem for det konservative Selvstendighetspartiet, som satt i opposisjon etter å ha tapt valget i 2009.

– Da parlamentssesjonen startet høsten 2010, hadde vi som vanlig gudstjeneste. Demonstrantene på utsiden kastet steiner mot kirken. Til slutt gikk en stein inn gjennom vinduet og landet på kirkegulvet. Frustrasjonen over situasjonen var stor, sier finansministeren, som er på Oslo-besøk i forbindelse med en konferanse.

Tre ting verden kan lære

I dag er Island i en mye bedre situasjon enn andre kriseland som Hellas, Irland, Spania og Italia. Økonomien har vokst i flere år, og arbeidsledigheten er på vei ned mot 4 prosent.

Benediktsson mener man kan trekke tre viktige lærdommer fra islendingenes krisehåndtering:

  • Lav statsgjeld gjorde det mulig for regjeringen å ta opp ekstra lån for å holde liv i økonomien i dårlige tider.
  • En egen valuta bidro til at Island kunne foreta mange av de nødvendige, strukturelle endringene gjennom svakere kronekurs istedenfor gjennom lønnskutt — slik mange euroland måtte gjøre.
  • De negative konsekvensene av å la store banker gå dukken, er overdreven.
    – Lærebøkene sier at systemkritiske banker må reddes, men dette er ikke alltid den beste løsningen. Noen ganger er det bedre å la dem gå konkurs og la privat gjeld være privat.

– Dere hadde vel uansett ikke råd til å redde disse bankene?

– Det er sant, og det var nok egentlig det beste. Jeg vet ikke hvordan det ville gått om vi hadde forsøkt å redde dem. I andre land har slike operasjoner kostet skattebetalerne mange penger.

Skylder på grådighet

Finanssektoren på sagaøya hadde ekspandert kraftig gjennom 2000-tallet. Før kollapsen var eiendelene i de tre islandske bankene Glitnir, Landsbanki og Kaupthing mer enn 11 ganger større enn den årlige verdiskapingen på Island.

2503Island.pdf

– Økonomien var veldig sterk og nesten gjeldfri, så bildet så veldig lyst ut. Men vi undervurderte ubalansene i handelen med utlandet. Vi hadde et av verdens største handelsunderskudd. Kort og godt betyr det at vi økte levestandarden ved å låne penger. Dette ble reversert da bankene kollapset.Boligprisene stupte, økonomien krympet raskt og ledigheten økte til over åtte prosent i 2009.

– Hvem har skylden for dette?

– Det er grådigheten i privat sektor som har skylden — og når det er sagt: lignende kriser vil skje igjen.

– Sier du at bankkrisen på Island vil skje igjen?

– Ingen lovgivning i et fritt marked kan stoppe kriser, men vi kan lære av det som har skjedd for å minimere risikoen i fremtiden og skjerme folk flest best mulig.

Benediktssons parti satt med makten gjennom store deler av 2000-tallet, og han innrømmer at de ikke gjorde jobben med å regulere bankene godt nok.

– Lovreguleringen var for svak, og det var ikke et skarpt nok skille mellom tradisjonell bankvirksomhet og spekulasjon. Dessuten fikk eierne et altfor fritt spillerom. De tok for mange risikofylte avgjørelser med innvirkning på hele resten av økonomien.

Gratisreklame

Det internasjonale pengefondet anslår at den økonomiske veksten på Island vil ligge på 2,1 prosent i 2014. Fiskeri og turisme har vært med på å dra landet ut av den økonomiske hengemyren.

– I år eller neste år vil antall turister for første gang nå én million. For fem år siden var tallet nærmere 500.000, så veksten har vært enorm.

Turistveksten skyldes ifølge finansministeren en svært vellykket reklamekampanje og at en svak islandsk krone gjør det billigere å besøke øya. Dessuten fikk Island mye gratis oppmerksomhet da Eyjafjallajökull begynte å spytte ut ild og aske i 2010.

– Vulkanutbruddet viser at en fryktelig hendelse, kan gjøres om til noe positivt. Vi fikk plutselig hele verdens oppmerksomhet rettet mot oss.

Vil åpne opp kapitalflyten

Benediktsson sier at å oppheve kapitalkontrollen, er det viktigste som nå gjenstår før Islands økonomi igjen kan fungere som normalt.

– Kapitalkontrollen står som et bur over økonomien og viser at ikke alt er som det skal. Det er egentlig ikke noe problem for nye investorer å komme til Island i dag, men kapitalkontrollen har nok en psykologisk effekt.

Kapitakontrollen ble innført i 2008. Den innskrenker muligheten til å veksle om islandske kroner til utenlandsk valuta. Formålet var å hindre en storstilt kapitalflukt fra øya og dermed en total valutakollaps.

– Vi må trå varsomt, men vi håper å kunne oppheve kapitalkontrollen ganske snart, kanskje allerede i år, sier Benediktsson.