Bedriftseierne mener det vil ansettes flere hvis formuesskatten forsvinner

NHO vil kutte i formuesskatten for å redusere forskjellene mellom folk. Budskapet er at det vil føre flere inn arbeidslivet og virke utjevnende.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund legger tirsdag formiddag frem en undersøkelse om bedriftseiernes syn på formuesskatten.

Hun ønsker å vri debatten om formuesskatten vekk fra fokuset på forskjeller i inntekt og formue.

– NHO, som alle andre, er opptatt av minst mulig forskjeller i Norge. Men ulikheter handler også om tilgang på arbeidsplasser, utdanning, likestilling mellom kjønn og omfordeling gjennom velferdsstaten, sier hun.

Lund sier 80 prosent av omfordelingen skjer gjennom trygder og offentlige tjenester.

– Bare 20 prosent av omfordelingen skjer gjennom skatter og formuesskatten på arbeidende kapital står for 1 prosent. Men hvis skadevirkningene av dette, i form av færre arbeidsplasser, er større enn fordelene, så må vi ta hensyn til dette, sier hun.

NHOs konklusjon er derfor: Fjern formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. Dette er definert som aksjer og driftsmidler i bedriftene.

Kuttet 5 milliarder kroner

Lund avviser å komme med tall som viser antall nye arbeidsplasser etter at Regjeringen har kuttet formuesskatten med drøyt 5 milliarder kroner de siste fire årene.

– Dette er ikke lette sammenhenger. Det er ikke bare å ta ut et tall og sette to streker under svaret. Det er en rekke andre forhold som bestemmer investeringene i nye arbeidsplasser, sier hun.

Hun spør heller skattyterne.

– Vi kan spørre dem det gjelder og spørre hvor skoen trykker. Det har vi gjort, sier hun.

NHO har fått Norstat til å spørre 200 eiere med store eierandeler i bedriftene sine. Svaret er et rungende «nei!» til formuesskatten.

Mener det vil ansettes flere

Bedriftseierne har ingen problemer med å melde tilbake om formuesskatten:

• 58 prosent mener at det «definitivt» vil skapes flere arbeidsplasser de neste 3–5 årene hvis formuesskatten på arbeidende kapital blir fjernet. 22 prosent svarer «antageligvis»
• Omtrent like mange svarer at det blir færre arbeidsplasser hvis denne skatten økes. Hver fjerde svarer «antageligvis».
• 58 prosent svarer de opplever en konkurranseulempe overfor utlendinger på grunn av formuesskatten.
• 42 prosent svarer at de «definitivt» vil ansette flere hvis den samlede bedriftsskatten blir «vesentlig redusert». 27 prosent svarer «antageligvis».

Lund er overrasket

– Er det i det hele tatt noe som overrasker deg i disse svarene fra skattyterne?

– Det overrasker meg at sysselsettigsanslagene er så høye, og det overrasker meg at det er så stor forskjell fra snittet av hele vår medlemsmasse. Der ville forenkling og samferdsel kommet likere ut med skatt

– Men vil ikke alle skattytere ha lavere skatt og se lyst på effektene av skattekutt?

– Jo da, det er selvfølgelig en relevant innvending. Men det er viktig å huske på at 9 av 10 kroner pløyes rett tilbake i bedriften. Derfor er det anslaget eierne gir på den økte sysselsettingen av betydning

• Også tilbake i 2012 bestilte NHO en rapport om formuesskatten. Den viste at 1,5 prosent av norske eiere i 2010 hadde formuesskatt på aksjene som var høyere enn deres andel av overskuddet, og at de samtidig tok et utbytte som var større enn dette: 2700 eiere må tappe selskapet for å betale formuesskatt

• Regjeringen bestilte også en rapport om formuesskatten, som de fikk i 2015: Ny rapport: Kutt i formuesskatten virker nesten ikke

Les også

Siv Jensen vil styrke statsbudsjettet med skattekutt

Les også

Siv Jensen kommer med skatteløfte til «folk flest»

NHO: betaler mer formuesskatt enn før

Under Erna Solbergs regjering er formuesskatten kuttet med 5,3 milliarder kroner, regnet i fast 2017-kroner.

– Kuttet er i forhold til å videreføre de gamle reglene. I faktiske tall har det vel aldri vært betalt mer formuesskatt enn nå, sier Lund.

– Scheel-utvalget konkluderer med at «formuesskatten i begrenset grad» virker inn på investeringene i Norge og at kutt i skatten på overskudd er «mer målrettet»?

– Jeg har ikke tallet i hodet for antall bedrifter der formuesskatten påvirker investeringene. Men for denne gruppen har formuesskatten noe å si. Vi vet dette ofte er distriktsbedrifter der alternative sysselsettingsmuligheter er begrenset og vi vet at i nedgangstider har norsk eierskap større motstandsdyktighet enn utenlandsk eierskap fordi de forsvarer de norske arbeidsplassene lenger enn utlendinger ville gjort, sier Lund.

Finansdepartementets anslag er at påløpt formuesskatt for personer var 12,3 milliarder kroner i fjor.

Støre øker skatten

Arbeiderpartiet har formuleringer i sitt program for den kommende stortingsperioden som betyr at formuesskatten blir økt nesten like mye som Solbergs kutt.

– Det mener jeg er veldig skadelig. Våre tall viser at blant de bedriften som blir rammet sier syv av ti at det vil gå utover sysselsettingen. Det skjønner jeg nesten ikke at man ikke lytter til i dagens økonomiske klima, sier Lund.

Men Støre garanterer at ingen som tjener under 600.000 kroner skal få økt skatt på inntekten.

Les også

Høyre tror ikke på Støres garanti om at skattene ikke går opp for gjennomsnittsnordmannen

Nye spesialregler

Mange av punktene i Stortingets brede skatteforlik 2016 er om formuesskatten.

Forliket har ført til at:

• Stortinget har vedtatt en midlertidig regel for inntektsårene 2016 og 2017 der eiere kan få utsatt betalingen av formuesskatten i to år hvis bedriften går med underskudd. Finansdepartementet anslår lettelsen i betalt formuesskatt til i alt 580 millioner kroner for de to inntektsårene.
• Det ble fra 2017 vedtatt en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 10 prosent for «aksjer og driftsmidler». Denne skal øke til 20 prosent neste år.

Særskilte regler for verdi

Formuesskatten blir fastsatt slik:

• bolig, bil, hytte, penger i banken, aksjer og annen formue blir verdsatt etter særskilte regler, med lav verdsettelse av bolig som særlig viktig
• all gjeld trekkes fra, slik at netto ligningsformue blir fastsatt
• verdien over et fastsatt innslagspunkt får formuesskatt etter satsen som gjelder

Da Solberg startet som statsminister i 2013, var innslagspunktet i formuesskatten 1,74 millioner kroner i netto ligningsformue for ektepar. Satsen var 1,1 prosent.

I de vedtatt reglene for 2017 er innslagspunktet knapt 3 millioner kroner for ektepar, og satsen er senket til 0,85 prosent.

I sitt alternative statsbudsjett for 2017 beholder Arbeiderpartiet innslagspunktet omtrent uendret, men forslår at satsen settes opp til 1,2 prosent.