Økonomi

Nå er mange gått lei av trening og sunn mat

Etter ti års sammenhengende økning i pengebruken på helsekost og treningssentre, faller nå interessen. Færre trener og for flere blir det viktigere at maten smaker godt, enn at den er sunn. - Heldigvis, sier idrettsprofessor.

Merethe og Ola Johan Rogstad får servert smakfull pintxos fra innehaver Tore Kristian Tofte på Barramon i Mathallen i Oslo.
  • Marita E. Valvik

Det summer over butikkdiskene og restaurantbordene. Luften er fylt av all verdens dufter, alt fra sjøvann ved fiskedisken, via blod og rødt kjøtt hos pølsemakeren, til stram og deilig ostemugg borte hos den franske butikken.

Merethe og Ola Johan Rogstad har satt seg godt til rette foran et pintxosutsalg i Mathallen - Oslos mest populære sted for alle som er ute etter gode smaker fremfor lav fettprosent på maten.

Magert er ikke det første ordet som passer på den vellagrede osten.

Å holde seg i form er blitt en livsstil for mange, og noen ganger kan en få inntrykk av at hele Norge trener hyppig og mesker seg sjelden.

Nå slår illusjonen sprekker, skal vi tro Ipsos MMI. Undersøkelsen Norske Spisefakta viser nå at mosjons- og treningsiveren flater ut.

Samtidig er det igjen flere av oss som ikke lenger synes at sunnhet er det viktigste når vi velger mat – men smaken.

– Ikke spesielt magert

– Jo, dette kjenner vi oss igjen i, sier ekteparet og sier at det er viktig med god smak på maten og at det ikke alltid må være sunnest mulig.

– Det optimale er jo en god kombinasjon, mener Merethe, som så mange andre har vært gjerrig på smak og fett da hun skulle kvitte seg med noen kilo.

– Dette her er jo ikke spesielt magert, sier hun og peker på pintxosen som innehaveren av Barramon, Tore Kristian Tofte, frister dem med.

I god spansk tradisjon er det ikke akkurat slankemat som blir servert, men masse smak.

– Det viktigste er jo at den maten vi spiser til hverdags er sunn, da er det jo enklere å legge mindre vekt på det sunne når vi ellers skal kose oss eller ha fest, sier ekteparet Rogstad.

Som når de skal på tur til hytta, må de alltid innom Annis Pølsemakeri på Ringebu for å få seg pølser med god smak.

Les også

Barna maser om usunn mat, men lar vi barna bestemme?

Reelt trendbrudd

Ekteparet i Mathallen er et godt eksempel på et skifte i nordmenns oppmerksomhet rundt sunnhet.

– Helse er fortsatt viktig for oss, men vi ser et reelt trendbrudd i både trening og sunn mat, sier seniorkonsulent John Spilling i Ipsos MMI.

Han har sett på trender innen mat og drikke i Norge, inkludert hvordan vi trener og ser på helse, gjennom undersøkelsen og databasen Norske Spisefakta, som gjennomføres annethvert år.

I foregangsbyen Oslo brøt trenden i 2013

– Det har over lang tid vært en oppsiktsvekkende forbedring av vår oppfatning av helsen vår. Vi har valgt sunnere mat, vi har løpt ned treningssentrene, vi har lest innholdsfortegnelsene på maten vi kjøper, sier Spilling.

Folk har siden begynnelsen av 2000-tallet stadig vurdert sin egen helse som bedre. I samme periode har interessen for helseriktig kosthold steget tilsvarende.

Han mener det derfor er ganske oppsiktsvekkende å konstatere at interessen etter ti års sammenhengende økning nå har passert toppen.

– Vi så dette trendbruddet i Oslo alt i 2013. Oslo er en foregangsby, det som skjer her, bruker å smitte over på hele landet noen år etter. Nå ser vi at trenden sprer seg, derfor er vi ganske trygge på at dette er et trendbrudd, sier Spilling.

Bra at treningsbølgen avtar, mener professor

Jorunn Sundgot Borgen.

Idrettsprofessor Jorunn Sundgot Borgen ved Norges idrettshøgskole kjenner seg godt igjen i undersøkelsen, og mener at vi trolig har sett treningstoppen.

– Heldigvis, sier hun og mener at treningen for mange har tatt fullstendig av.

– Markedsføringen av trening har for ofte fokus på utseendet. Den lover fantastiske effekter og gir forventninger om urealistiske resultater. Markedsføringen, godt hjulpet av bloggere uten kompetanse, sier at det ikke lenger er nok å trene to-tre ganger i uka. Den aggressive fokuset på hvor viktig trening og spesielt kostholdsprodukter er for å fremstå som perfekt , tar motivasjonen fra mange unge, mener Borgen.

Spesielt menn nedprioriterer sunn mat

Hun viser også til at flere av de større massearrangementene, som f.eks. Birken, mister deltakere.

– Forskning viser at motivasjonen knyttet til det å trene uteblir hvis det kun er higen etter den perfekte kroppen eller det å slå en kollega i Birken som er drivkraften, mener professoren.

Henter ikke startnummer

Treningsiveren avtar, ifølge undersøkelsen. Frem til nå har stadig flere trent mer enn tidligere. Det har vært flere som trener 3–4 ganger i uken, flere har trent 1–2 ganger i uken og færre sier at de trener sjeldent eller aldri.

– Nå ser vi at alt forskyver seg. Det ser ut som om de som aller sist kom seg opp av sofaen og trente kanskje bitte litt, de faller ifra igjen. De som trente mye, trener litt mindre, sier Spilling.

Han mener dette kanskje kan settes i sammenheng med utfordringene konkurransen Birken har hatt de siste årene, med færre deltakere. Under årets Oslo Maraton var det rekordmange som aldri hentet startnummeret sitt.

  • Flere tusen hentet ikke startnummeret sitt

Mens det vanligvis er 10 prosent som ikke henter startnummeret sitt, var det i år 20 prosent som valgte å stå over en av de tre distansene på Oslo Maraton.

– Dette stemmer med trendene vi ser i Danmark, her viser det seg at danskenes idrettsdeltakelse har sunket, sier Spilling og viser til en undersøkelse fra Idrættens Analyseinstitut i Danmark.

Spilling viser til flere punkter som peker i samme retning. Et av spørsmålene i undersøkelsen er hvorvidt man er enig eller uenig i påstanden «Jeg er mer opptatt av hvor godt maten smaker, enn av hvor sunn den er».

– Her er det nok et trendbrudd. Alle er mer opptatt av dette. Særlig menn går igjen på akkord med sunnheten, sier Spilling.

24 prosent menn er helt enig i utsagnet, mens 13 prosent av kvinnene er det. Det er en økning på henholdsvis 4 prosentpoeng for menn og 2 prosentpoeng for kvinner i løpet av de to siste årene.

Jarle N. K. Torgersen i Bondens butikk kan friste med smaksrik mat.

Nok fett

Tilbake i Mathallen kan daglig leder i Bondens Butikk, Jarle N.K. Torgersen, bekrefte at det ikke alltid er like magert det som folk helst vil ha:

– Det er jo en kjent sak at smaken sitter i fettet. Når noen f.eks. spør om fettprosenten i osten jeg har liggende her, pleier jeg å svare: Det er nok.

Les også

  1. Kjenner du deg igjen i denne? Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?

  2. Klarer du å gjette hvilke brødskiver som er kaloribomber?

Færre spiser frokost

Spilling trekker også frem at det nå er færre som spiser frokost og middag hver dag. Dette mener han er et tegn på at vi ikke lenger er så opptatt av kostholdet, men kanskje heller velger å bare ta noe å drikke til frokost.

– I Oslo har andelen frokostskulkere økt i fire år, sier Spilling.

Les også

Men vegetartrenden øker: Åtte trender som tyder på økt vegetarinteresse

Salt fremdeles viktig

Undersøkelsen viser også at vi bruker mindre tid på å lese ingredienslister. Vi er ikke lenger så opptatt av fettinnhold og tilsetningsstoffer.

– Saltinnhold, derimot, der har myndighetene virkelig lykkes. Vi ønsker å spise mat med mindre salt. Her har dagligvarekjedene, produsentene og myndigheter gjort en jobb, og det har virket, sier Spilling.

  • Kjenner du deg ikke igjen? Her er noen saker som viser hvor opptatt vi er av maten vår: