Økonomi

12 feil du gjør under kjøkkenbenken

Vi kan få mer ut av avfallet dersom vi resirkulerer riktig. Det er mitt og ditt ansvar hjemme på kjøkkenet, men lett er det ikke. Dette må du vite dersom du skal gjøre alt rett i søppelbøttene i Oslo.

kilde113-GOEzSpnnl_.jpg
  • Marita E. Valvik
  • Sigurd Bjørnestad
    Journalist
  • Carl Alfred Dahl
    Nyhetsleder

Reglene varierer fra kommune til kommune. Dette er reglene for alle som resirkulerer i Oslo kommune. Her har vi en pose til plastavfall, en til matavfall og en til vanlig husholdningsavfall. Men det er ikke alt som er like logisk når det kommer til detaljene. Her er de vanligste feilene vi gjør.

Vil du ta testen først? Det kan du her:

Her er fasiten:

1. Blomstene du kjøpte i forrige uke er visnet.

Mange av oss velger å putte dem i den grønne posen og tenker at dette er biologisk avfall. Det er feil. De skal i vanlig avfall. Grunnen er at biogjødselen som lages av matavfallet, er økologisk. Mange av blomstene er sprøytet, noe som går dårlig sammen med den økologiske tankegangen.

Les mer om kildesortering i Oslo.

2. Kjøkkensleiven i plast brakk i to.

I den blå posen skal den ikke. Hit skal bare emballasje. Harde plastting som kjøkkensleiven, leker, bestikk, penner, slanger rør og kjøkkenredskaper skal ikke i den blå posen, men i vanlig avfall.

3. Majonesposen er tom.

Dette er matemballasje, men med mindre du åpner den og rengjør den, skal den i vanlig pose og ikke den blå som går til plastavfall. Renovasjonsetaten bruker ordet «tilgriset». Det samme gjelder tannpastatuber.

4. Du har litt isopor liggende etter at du kjøpte nytt vaffeljern.

Mange putter dette rett i søpla i vanlig husholdningsavfall. Der skal det helst ikke. Det riktige er å putte de små bitene i den blå posten sammen med resten av plasten.

Hvis du derimot har store biter med isopor, må du ta turen til din nærmeste gjenbruksstasjon og levere det der.

5. Hvor gjorde du av chipsposen fra lørdag?

Det ser ikke ut som plast, men de som jakter på plasten vår, blir veldig glad for å få den i den blå posen. Flere typer folie skal i den blå posen. Ofte — men ikke alltid - står det et resirkuleringstegn på emballasjen. Ser du det, kan du trygt putte den i den blå posen.

6. Teposen har både papir og en liten stift på seg.

De aller fleste av disse posene går rett i den grønne posen. Mange teposer har fjernet stiften, men er den der, blir den sortert ut på et senere tidspunkt. Men merk: noen nye teposer er laget av nylon. De kan ikke i den grønne posen, så produsentene gjør det ikke enkelt for oss forbrukere.

7. Hvor kaster du kjøkkenpapiret?

Du tørker av skjærefjøla med litt kjøkkenpapir etter å ha kuttet opp tomater. Mange kaster dette rett i vanlig søppel, men merk. Husholdningspapir med matrester skal i den grønne posen. Papiret oppløses raskt og blir en del av matmassen. Dessuten er det fint til å suge opp fuktighet i posen fra annet matavfall, slik at det blir mindre søl hvis du er så uheldig å få en liten rift i posen.

8. «Plastbleia» i kyllingpakken

I bunnen av kyllingpakker og andre innpakkede kjøttstykker ligger det en slags «bleie» som samler opp kjøttsaften. Her er det en herlig blanding av kjøttsaft, plast og ett eller annet som suger opp fuktigheten. Rett i vanlig søppel. Det samme med bleier. Til tross for innholdet, det skal ikke i grønn pose.

9. Batteriene da?

Noen batterier inneholder miljøgifter, andre gjør det ikke. Hovedregelen er enkel: Ingen skal i vanlig søppel. Du kan ta med til butikken. Her skal det stå en miljøstasjon, ofte i nærheten av panteautomaten. Der kaster du batteriene dine.

kilde002-KM0eeJ2H4p.jpg

Et tips til kjøkkenskapet er å ta en flaske med litt stor åpning, eller en liten plastboks, og samle opp batteriene her og levere innimellom.

10. Skrukorken?

Melkekartongen sender du selvfølgelig rett i papirinnsamlingen sammen med alle magasiner, aviser og reklamemateriell. Men hva gjør du med korken? Mange vi har snakket med skrur den av og kaster den i blå pose. Uff, nå som du trodde du var så flink. Dette er ikke matemballasje, men hardplast og har ingenting i den blå posen å gjøre.

Denne skal faktisk bli værende på kartongen. Når du gjør ren kartongen, åpne den heller helt i toppen når du skyller den og la korken stå på. Så blir plasten brukt til energigjenvinning når kartongen kommer frem til de som resirkulerer kartongene.

11. Telysene er brent ned og du finner frem nye.

Disse kapslene er aluminium, noe av det mest verdifulle metallet vi har. Resirkulering av aluminium krever bare fem prosent av den energimengden som trengs dersom man skulle produsert det på nytt. Fordelen med aluminium er også at det kan gjenvinnes om igjen og om igjen uten at kvaliteten blir dårligere. Det eneste du trenger å gjøre, er å ta ut den lille metallbiten nederst i telysskålen.

Telysholderne skal leveres i glass— og metallcontaineren. Dette er den samme containeren du leverer vinflasker og hermetikkbokser i.

Hydro har oppfordret skolebarn rundt hele landet til å lære foreldrene å resirkulere telysholdere. Her kan du lese mer om telysjakten.

12. Lyspæren har gått.

Den tar du rett og slett med deg til butikken når du kjøper en ny og leverer den der.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

Hør denne, og andre saker, bli diskutert i ukens Aftenpodden. Her eller i itunes.

Les mer om

  1. Avfall