Her fant NSB endelig tog som går - fra første dag

I årevis haglet det med skandaler rundt NSBs kjøp av tog. Så fant de frem til en knøttliten landsby i Sveits. Her lager de tog som går - med én gang.

• Krisene kom så tett at NSB vennet seg til innkjøringsperioder på fem år for nye tog.
• Så bestemte de seg for å tenke nytt. Prioritere pålitelighet og standardvare fremfor avanserte tog som bare skulle brukes i Norge.
• Svaret ble Flirt — som lages hos Stadler - i bittelille Bussnang nordøst i Sveits. Stadler begynte med å lage underlige lokomotiver. I dag er det et storkonsern.

• Allerede i dag sitter halvparten av norske togpassasjer på et Flirt-tog. Det innebærer over 32 millioner enkeltreiser i 2015.
• I 2024 vil syv av ti sitte på et Flirt-tog hver dag.
• Flirt vil være arbeidshesten i NSB i flere tiår fremover. En hest som så langt har trengt lite stell.
• Vi dro til Sveits for å finne ut hvordan man lager bortimot feilfrie tog.
  Bygging av tog

• Vil du se hvordan et tog blir til? Da kan du studere denne billedserien fra Sveits:

Når toget selv lykkes med å skaffe nye passasjerer

De er å se over hele Østlandet. Gråhvite, sorte, røde og oransje. Før jul blir det enda flere av dem på Østfoldbanen, de inntar Kongsvingerbanen, og etter hvert kanskje Gjøvikbanen.

De er vesentlig raskere enn Flytoget — og gir nå Flytoget knallhard konkurranse mellom Drammen og Gardermoen.

I disse dager sluttføres en kontrakt på 26 nye Flirt-tog. Totalt har Norge da kjøpt 107. Det kan bli over 150.

Ifølge NSB er Flirt blitt så populært at togtypen i seg selv rekrutterer tusenvis av nye passasjerer til norsk jernbane.

— Vi kan ikke forstå det annerledes. Vi har 20 prosents økning på ruter der Flirt går - uten at vi har gjort noe med rutetabell eller antall avganger, sier Håkon Myhre i NSB.

• I løpet av fire måneder fikk NSB to millioner nye passasjerer. Det er rekord, skrev Aftenposten i september.

Den første suksessen - husker du alle skandalene?

«Formidabelt» er ordet som brukes om Flirt internt. Formidabel er også lettelsen i NSB etter togkjøp-skandalene som har stått i kø.

I år 2000 skrev Aftenposten om den ene krisen etter den andre som rammet prestisjetogene som ble malt i sølv, for Flytoget, i sølv og rødt, for Agenda/InterCity, og i sølv og blått, for Sigatur/langdistanse.

Formelt fikk de navnet type 73.

• Husker du hvordan dagens norske tog ser ut? Også de som har vært omfattet av skandaler? Her er liste og bilder over dagens passasjertog:

Begrepet «sprekkhastigheter» ble født

Med spesiallaget krengetog-mekanisme skulle Signatur revolusjonere reisetiden på Sørlandsbanen. Men i juni 2000 sporet Signatur av, ved Nelaug stasjon. En aksling på et togsett brakk helt inntil hjulet.

Sprekker dukket opp både her og der. I Aftenposten dukket begrepet «sprekkhastigheter» opp. I tillegg deiset deler av bremsesystemet og andre deler av understellet ned på bakken, i fart, både fra Signatur og flytog.

Direktør Sverre Quale i Jernbanetilsynet uttalte at toget aldri skulle vært godkjent.

Supertogene ble parkert, og i oktober 2000 år ble det fastslått at samtlige akslinger og hjul måtte skiftes ut.

På Sørlandsbanen ble farten satt kraftig ned igjen. Den er aldri satt opp igjen, selv om togene kom tilbake i trafikk.

Da Oslo og Napoli nesten ble vennskapsbyer

I september 1997 skrev Aftenposten at grunnlaget var lagt for et nært vennskapsforhold mellom Oslo og Napoli. Her ligger Ansaldo Transportis hovedkontor.

Kontrakter for 30 nye bytrikker og 36 nye lokaltogsett var undertegnet. Inkludert en opsjon på ytterligere 40 togsett.

Togene var designet av Pininfarina, kjent for å tegne for bilmerket Ferrari. Togsettene skulle spesialbygges for Norge.

Nå skulle rutetidene holdes, meldte NSB, forventningene var enorme.

Men snart sto skandalene i kø. «Italia-trikkene» rustet, trakk inn vann. Gang på gang måtte de stå lenge på verksted. I tillegg var trikkene så tunge at de ødela skinnegangen.

Regninger på flere hundre millioner kroner ble sendt til Ansaldo.

Over 40 italienere «bosatte seg» på NSB-verkstedet

Det gikk ikke bedre med togsettene. Selve leveransen av de 36 settene ble først utsatt med to år, fra 2001, grunnet vektproblemer og en alt for optimistisk leveringsplan.

I 2004 kunne Aftenposten fortelle at bare halvparten av settene, som hadde fått navnet type 72, var levert. Samtlige av disse måtte inn på verksted for full utskifting av akslinger.

Problemer med togenes girbokser var så store at man en stund lurte på om de i det hele tatt kunne fikses.

I flere år jobbet ansatte fra Ansaldo på NSB-verkstedet Sundland i Drammen. Før jul i 2003 tellet de over 40. Flere av dem rakk både å forlove seg og gifte seg i Norge før type 72 var på skinner.

Å kjøpe flere enn 36 sett ble uaktuelt.

• Gang på gang har Norge valgt egne løsninger for kjøp av tog, fly, helikoptre og militærfartøy. Her er noen eksempler:

En bitteliten landsby nordøst i Sveits

Da NSB i 2007 trengte flere tog, valgte man å tenke helt nytt og annerledes, sier Tormod Gjermundsen, dagens direktør for materiell hos NSB. Han har tidligere erfaring fra luftfart.

— Vårt mantra ble pålitelige tog, bygget på en standard plattform, sier Gjermundsen.

— Vi ville ikke kopiere noe av det gamle. Vi ville ikke ha en serie med spesialbygde tog bare for NSB.

— Vi ønsket å kjøpe en stor flåte av tog bygget på samme plattform, og de skulle gå i 200 km/t, sier Gjermundsen.

Svaret på kravene fant NSB på fabrikken Stadler, i bittelille Bussnang nordøst i Sveits, en knapp times reise fra Zürich.

Historien om Stadler er mildt sagt spesiell

• På 1940-tallet var «Stadler» et lite ingeniørkontor i Zürich.
• På 1960-tallet begynte de å lage små lokomotiver, primært for gruvedrift. Det var tilfeldig at fabrikken ble plassert i Bussnang, som til da hadde vært mest kjent for produksjon av eplecider.

• Stadler fortsatte med lokomotiver, nå av alle slag. Begrepet «skreddersydd» lever fortsatt i selskapet, også som en egen enhet.
• På 1990-tallet reiste sjefen for Stadler, Peter Spuhler (56), rundt omkring i Europa med det nye produktet, GTW. Han og flere ansatte sov om bord i toget, som ble en bestselger.

• Deretter fulgte Flirt, som de i dag har solgt 1120 sett av, til 16 land. Den siste suksessen heter Kiss, en dobbeltdekker som foreløpig går i Sveits, Østerrike, Tyskland, Russland og Luxembourg.
• I 1990 var omsetningen begrenset til et begrenset antall millioner. I 2013 var den oppe i 2,3 mrd. sveitserfranc, rundt 20 mrd. norske kroner.

Skritt for skritt — så sendes togene til graven

I dag er Stadler spredd over en rekke land. Men den største arbeidsplassen er fortsatt i Bussnang, der 1700 jobber. Fabrikkområdet er like stor som den nærmeste landsbybebyggelsen.

— Vi lager absolutt alt du kan tenke deg som ruller på skinner, alt kunden måtte ønske, sier direktør Thomas Ahlburg (46), nummer to i Stadler og sjef for fabrikken i Bussnang.

Det er i Bussnang at de norske Flirt-settene settes sammen. Delene kommer fra området rundt, som boggier fra byen Winterthurn, fra resten av Sveits, fra Tyskland og en rekke andre land.

I blå og hvite bygninger, på rekke nærmest som et tog, vandrer vi gjennom nøye organiserte og velordnede haller.

I én hall ligger alumiuniumsflater i stabler. De er formet som gulv, som vegg-elementer og som tak. I en annen hall føyes flatene, sammen, i en tredje lakkeres hele skall av tog.

Så fylles skallene med isolasjon, airconditioning og interiør, som seter, før de overleveres «graven».

— Her smelter kupé og understell sammen, i det vi kaller «ekteskapet», forteller veteranen Rolf Waldvogel.

- Vil noen ha seter levert fra Hellas får de det

Interiøret i vognene merket «NSB» har én løsning, de sveitsiske Flirt en annen. Et lokaltog som skal gå i den fransktalende delen av Sveits har høye, egenartede seter med ørelapper.

— Vil man ha seter fra Hellas får man det. Vil man ha et annet understell, så ja. Vi har laget et tog for et sirkus som trengte sporbredde på bare 60 cm. Vi skaffer alt, sier Waldvogel.

Totalt bidrar 75 medarbeidere til å sette sammen ett Flirt-sett. Fra de begynner til settet står klart går det åtte uker.

Hver måned til ut på høsten 2016 skal ett Flirt-sett settes i rutetrafikk i Norge.

Slik beskriver Rolf Waldvogel, Thomas Ahlburg og de yngre medarbeiderne Florian Weiss og Michael Waldvogel identiteten til Stadler:

Vennlig. Rett på sak. Jordnært. En stor bedrift som fungerer som en liten familie.

Har du lidenskap for tog om du kjører firmabil?

— Ingen på Stadler har firmabiler. Hvordan kan man fremstå som lidenskapelig togmann om man kjører firmabil, spør Thomas Ahlburg.

- Er dere et sveitsisk Trollhättan, den svenske byen som var helt dominert av SAAB?

— SAAB eies av General Motors. Vi har én eier. Vi er uavhengige. Og vi er ikke her for å hjelpe eieren med ny bil. Vi vil lage gode tog, sier Ahlburg.

• Første Flirt-tog ble satt i trafikk 1. mai 2012. Her finner du Aftenpostens anmeldelse av toget, inkludert kritikk av setene, som siden ble byttet ut, men som fortsatt mislikes av en del passasjerer.
  NSB feiret første Flirt-tog i rutetrafikk med å sende sitt eget orkester gjennom toget på Oslo S. Da tok Aftenpostens prisbelønte fotograf Stein J. Bjørge dette bildet:

• Er tog alt i alt beste reisemåte? Nå i november testet Aftenposten ut tog mot fly og bil Oslo-Stockholm.
• Norske tog opererer stadig med rutetider fra 1970-tallet. Er det bedre i Sverige eller Sveits?
• En gang var Norges Statsbaner og svenske Statens Järnvägar to sider av samme sak. Nå kan de bli det igjen.