Økonomi

Eierne i norsk næringsliv tar stadig mer penger ut av bedriftene sine

De største næringene leverte rekordhøyt utbytte i fjor, slik de også gjorde i 2017. IT-bransjen og industrien leder an med de største utbyttene og den høyeste veksten.

Industrien har en særstilling blant næringene, blant annet av historiske årsaker. Her fra Kleven Verft i Ulsteinvik. Foto: Oclin/Hurtigruten, NTB scanpix (illustrasjonsfoto).

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

De to siste årene har det vært en vekst på over 40 prosent i utbetalt utbytte i norsk næringsliv.

Utbetalt og mottatt utbytte fra det som grovt regnet er næringslivet på fastlandet, har steget fra 300 milliarder kroner i 2016 til knapt 428 milliarder kroner i fjor.

I disse tallene er «utvinning» av olje og gass holdt utenfor. Her vil utbyttene i stor grad variere med oljeprisen.

Det er ingen entydig sammenheng mellom overskudd og utbytte fra år til år, men over tid er det rimelig å anta at de to størrelsene følger hverandre.

Les også

Bedriftene melder om gode tider. Norges Bank svarer med økt rente.

Les også

Noe er galt med den norske kronen | Øystein K. Langberg

IT og industrien i teten

I tallene Statistisk sentralbyrå la frem før helgen er det IT-bransjen som leder an med den sterkeste veksten i utbyttene. Deretter følger industrien:

  • Næringen «Informasjon og kommunikasjon» omfatter IT og tele. Næringen økte utbyttet fra knapt 28 milliarder kroner i 2016 til knapt 80 milliarder kroner i fjor.
  • Dermed passerte IT-bransjen industrien som næringen med høyest utbytte. I industrien var utbyttene drøyt 75 milliarder kroner i fjor. Det er en solid oppgang fra 43,7 milliarder i 2016.
  • I begge disse næringene var veksten i utbyttene ganske jevnt fra 2016 til i fjor.


Norge skal digitaliseres

I næringsorganisasjonen IKT-Norge peker direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen i første omgang på kjempen Telenor.

– Telenor har hatt stor vekst i sine utbytter de siste årene, men dette forklarer ikke alt, sier han.

«Informasjon og kommunikasjon» er mye mer enn Telenor.

– Overskudd og omsetning har vokst kraftig i resten av næringen. Norge skal digitaliseres, så utbyttetallene forteller at IKT-næringen går stadig bedre og vokser kraftig, sier Syversen.

Les også

Norges Bank setter opp renten. Det kommer mer senere i år.

Les også

SSB ser to mørke skyer: Handelskrig og lavere oljeinvesteringer

Solid i industrien

Industrien er en næring som får mye oppmerksomhet. Det skjer av historiske årsaker fordi det fortsatt jobber mange der og fordi den konkurrerer hardt med utlandet. Den legger normen for lønnsveksten i hele økonomien.

Aldri før har utbyttene i industrien vært høyere. Det var sterk vekst i utbyttet både i 2017 og i fjor.

Direktør Knut Sunde i næringsorganisasjonen Norsk Industri har merket seg at utbyttene har steget i mange næringer.

– Det avspeiler en trend der investorene har økt sine krav til utbytter, sier han.



Lettelse i byggenæringen

Målt i antall ansatte er bygg- og anleggsnæringene større enn industrien. I tre år lå de årlige utbyttene stabilt i overkant av 20 mrd. kroner, før de i fjor spratt opp til nesten 31 milliarder kroner.

Jomar Talsnes Heggdal er fagsjef for næringspolitikk i Byggenæringens Landsforening. Han sier mange i næringen nå opplever gode tider. Men det har vært en viss usikkerhet.

– I årene rundt oljenedturen trodde mange av våre bedrifter at boligbyggingen ville falle. Så viste det seg at fallet ikke ble så stort likevel. Derfor var det nok mange som økte utbyttene i fjor, sier han.

Også lavere utbytte

Ikke alle næringer har gått rett opp de siste årene. For to andre store næringer har utbyttet gått mer i bølger.

Den største prosentvise veksten i utbyttene fra 2017 til 2018 er det «transport og lagring» som står for. Næringen hadde en solid dupp ned i utbyttet i 2017, men kom knallsterkt tilbake med en vekst på over 85 prosent i fjor.

Varehandelen er den eneste av de største næringene som har hadde et fall i utbyttet i fjor. I 2017 var det rekordhøyt, men falt med nesten 4 milliarder kroner i fjor.

Men både i transport og varehandel lå utbyttene i fjor godt over utbyttene i 2016.

Blir betalt til andre selskaper

Aktive produserende selskaper med mange ansatte er svært ofte eid gjennom andre selskaper. Det aller meste av aksjeutbyttene i et gitt år går derfor til andre selskaper.

Dette kan være utbytte opp til toppen i et konsern som består av mange datterselskaper. Det kan også være utbytte til personlig eide aksjeselskaper som bare er opprettet for å eie en persons samling av aksjer.

Av totalt utbetalt 537 mrd. kroner i utbytte i fjor, gikk 60 prosent til andre selskaper. Dette utbyttetallet inkluderer også olje- og gassvirksomheten.

– Dette viser at det er god grunn til å anta at mye av utbyttene blir investert i ny virksomhet, sier Sunde i Norsk Industri.



Til slutt: tre typer eiere

Alle selskaper kan til slutt grovt sett bare ha tre typer eiere: Norske privatpersoner, utlendinger og staten. Så egentlig er det disse som deler hele utbyttet, selv om svært mye av det formelt sett blir betalt til andre selskaper.

Utlendinger og staten har også store direkte eierandeler i norsk næringsliv og får tilsvarende stort utbytte.

Privatpersoner mottok drøyt 10 prosent av samlet utbytte i fjor.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Industri
  3. Utbytte
  4. Næringsliv

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Stein Erik Hagens familie krymper formuesskatten ved å sende formuen til Sveits

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Han har tjent milliarder på lakseoppdrett. Nå vurderer Finansdepartementet en helt ny skatt for oppdretterne.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Denne næringen har tre ganger så høy lønnsomhet som resten

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Stordalen tok ut halv milliard i utbytte – ansatte reagerer

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Milliardærene truer med å flytte laksen til utlandet

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    DNB tjener godt på dine penger: 39 milliarder i renteinntekter i fjor