Ved inngangen til 2000 skulle hele verden gå i svart. I dag er ekspertene fortsatt uenige om «Y2K»-trusselen var reell.
Nyttårsaften 1999 tellet IT-sjefer og overlevelsesstrateger spent ned til tusenårsskiftet. I regjeringens «war room» klarte «Y2K-general» Hans Christian Holte en bragd han hadde forsøkt på lenge.
Atomvåpen på bærtur. Tomme bankkontoer. Løpske garasjeporter. Telefakser med omgangssyke. Tapte pensjoner. Eksploderende kaffetraktere.
Det var ikke måte på alt som kunne gå galt under overgangen år 2000 (Y2K -«Year 2 kilo». Kilo er gresk for «tusen»). Verden ble fortalt at datamaskinenes datosystemer bare leste tosifret årstall. Så hvordan ville de lese år 00?
Nå som da, mener dataforsker Gisle Hannemyr at dette var «konsulentbransjens prosjekt for å få flere oppdrag».
– Det kunne vært alvorlig på ulike vis, mener imidlertid statens Y2K-general på den tiden, Hans Christian Holte. Han er nå skattedirektør.
Oppstyr ble det uansett.
– Det hadde nok oppstått problemer
– Vi visste jo egentlig ikke hva som ville skje, men det var viktig å være sikker på at man kunne gjenopprette normalsituasjon dersom noe uforutsett skulle skje. Man tok ingen sjanser, sier Kjell Engen.
Han var direktør for Telenors 2000-program. Nyttårsaften for 20 år siden tilbrakte han på kommandosentralen i Telenors hovedkontor i Universitetsgata 2 i Oslo. Telenor hadde en stor beredskap på bena hele natten. 2500 ansatte sto parat, ifølge en pressemelding titulert «Telenor beseiret Y2K-trusselen» som ble sendt ut dagen derpå.
Telenor brukte over 1 milliard kroner på det Engen kaller «et kjempestort ryddeprosjekt».
– Opprydningen var veldig viktig, men hadde det skjedd noe alvorlig uten? Det er nesten ikke mulig å si. Mange mener dette var skapt av konsulenter, men det var nok ikke bare det. Det ble avdekket feil gjennom testingen av nytt og gammelt system. Det hadde nok oppstått problemer, sier Engen 20 år etter.
– Hvordan var stemningen gjennom kvelden og natten?
– Det var veldig spennende. Hele konsernledelsen var på plass utover natten. Det startet jo med New Zealand og bortenfor der. Vi hadde løpende kontakt med disse landene. Vi visste at gikk det bra der, ville det stort sett gå bra i Norge også, seier Engen.
Maskiner ser nå bedre enn de beste av oss
«Hole in one» i «war room»
Nåværende skattedirektør Hans Christian Holte (54) husker veldig godt hva han gjorde nyttårsaften 1999.
– Jeg satt i et slags «war room» i fjerde etasje i Regjeringskvartalet.
Holte var Statens «Y2K-general» som leder for det såkalte «År 2000-prosjektet».
– Vi hadde kontakt alle veier og fulgte med på de landene som var først ute.
Det var mest spenning knyttet til energisektoren og vannforsyningen.
– Det var tross alt januar og det var i Norge. Men vi så jo tidlig at dette ikke ville ta helt av, og det fortonet seg ganske rolig. Jeg husker godt det som gjorde mest inntrykk den kvelden. Jeg slo «hole in one» på PC-golf for aller første gang. Sawgrass Mills, en golfbane i Florida. Det var et stort øyeblikk, sånn sett.
– Du spilte PC-golf i et «war room» i regjeringskvartalet den kvelden?
– Ja, det var pausefyll mens vi så det hele tikket videre, sier Holte.
I to år hadde han jobbet med å forberede offentlig sektor på det magiske øyeblikket.
– Først var det «våkn opp», fordi mange mindre deler av offentlig sektor ikke hadde tenkt på årtusenskiftet. Det siste halve året gikk jobben ut på å roe ned gemyttene.
Han mener frykten kanskje var blåst litt opp, men at arbeidet var nødvendig og at situasjonen var alvorlig.
– Det ville vært alvorlige tregheter og mye trøbbel. En del beregninger og utbetalinger av lønn og pensjon ville fått problemer. Vi avdekket også problemer i innebygde systemer, blant annet i et smelteverk, hvor ting ville gått galt. Hele prosjektet skaffet mye bedre lederforståelse for hva IT-løsninger betyr for sårbarhet og sikkerhet. Men det var nok også en del konsulenter som skodde seg ekstra, både prismessig og ved å ha mye arbeid.
Vil ha lovforbud mot manipulerende algoritmer
Dørum ba Willoch «skape litt kreativ angst»
– Den store mikrochipsammensvergelsen.
Odd Einar Dørum (76) var justisminister for 20 år siden, og hadde ansvar for å koordinere departementenes forberedelser til årtusenskiftet.
– Jeg husker at alt sammen gikk greit, sier Dørum, som brukte natten på å reise rundt og hilse på folk som hadde beredskapsansvar.
Det er ikke usannsynlig at kunstig intelligens vil løse kreftgåten, klimakrisen og gi mat til alle.
Dørum satte ned Sårbarhetsutvalget, som var ledet av Kåre Willoch. Utvalget skulle se på hva som skjer i et samfunn blant annet dersom sviktende IT-systemer rammer kraft- og vannforsyning.
– Jeg tror jeg ba ham skape litt kreativ angst.
– Var alle forberedelsene nødvendig?
– Jeg mener det alltid er nødvendig å ta advarsler fra fagfolk på alvor. Da har du ikke lov til ikke å være føre var. La oss kalle det en gigantisk øvelse for hele landet, ja hele verden, sier Dørum.
«Overgangen til år 2000 var krisene som aldri kom. Meningene er delte om det var nødvendig å bruke så mye penger på utskiftningene, men at datadugnaden reduserte risikoen for problemer, er hevet over tvil», skrev utvalget i juli 2000.
– Dette var det vi nå kaller «fake news»
– Jeg husker godt hva jeg gjorde. Jeg var på en nyttårsfest på Bygdøy.
Det sier Gisle Hannemyr (66), som er universitetslektor ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo.
– Var du spent?
– Nei.
– Var du forberedt?
– Nei, jeg mente dette var det vi nå kaller «fake news». Det var hovedsakelig konsulentbransjens prosjekt for å få flere oppdrag. Det var ikke noe millenniumsvirus å snakke om. Og det viste seg jo å gå helt fint.
– Takket være alle forberedelsene?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er ikke sånn at datasystemer er laget for å se på typen dato som signifikant. Hvis denne 2000-bugen slo inn, ville kanskje noen renteberegninger bli feil. Men det ville ikke ført til noen sivilisasjonssammenbrudd. Det hadde bare betydd at man måtte ryddet opp i etterkant.
Hannemyr uttalte seg kritisk til millenniumsfrykten også i forkant, og mente også den gang at dette var blåst opp av konsulentbransjen.
Om 18 år er vi tomme for sekunder
Mange datasystemer er kodet i såkalt 32 bit. Denne koden startet tellingen 1. januar 1970, og har plass til bare 2.147.483.647 sekunder, eller omtrent 68 år. Det betyr at koden går tom for sekunder 19. januar 2038 klokken 03.14.07.
Akkurat som for 20 år siden, er det kapasitetsmangel i det valgte dataspråket som er problemet.
Hannemyr tar også denne utfordringen med knusende ro. Det er fortsatt en stund til, og det finnes flere måter å løse problemet på, mener han. De fleste datasystemer bruker i dag minst 64 bit.
– Man kan utvide ordlengden slik at man har nok sekunder til å komme forbi tidspunktet solen brenner ut eller jorden går under, sier Hannemyr.
