Virusfrykten har slått ned for fullt i aksjemarkedene. Dette må du vite for å forstå hvorfor.
Etter en historisk opptur det siste året, utløste koronaviruset denne uken det største børsraset siden 2011.
Virusfrykten nådde det globale aksjemarkedet for fullt denne uken. Verdens børser falt kraftig dag for dag, også her hjemme.
Da Oslo Børs åpnet fredag, hadde hovedindeksen falt nesten 15 prosent siden starten av uken. Det har ikke skjedd siden finanskrisen i 2008. Kronen er svakere mot euroen enn noensinne, og de store svingningene fortsatte gjennom dagen.
New York-børsen stupte umiddelbart da den åpnet 15.30 norsk tid. Da den stengte klokken 22.00 var Dow Jones-indeksen ned over 2 prosent. Uken har vært den verste siden finanskrisen, skriver CNBC.
Gjennom uken har indeksen falt 14 prosent.
Mot slutten av dagen sa Jerome Powell, lederen i nasjonalbanken Federal Reserve, at han vil «gjøre det som er nødvendig» for å støtte økonomien i situasjonen som har oppstått med koronaviruset.
Oslo Børs falt 1,53 prosent ved stenging fredag. Hovedindeksen har falt med over 12 prosent. Det er den verste børsuken siden høsten 2011, ifølge Dagens Næringsliv.
Hvordan kan et virus ha så voldsom effekt på finansmarkedene? Dreier det seg om økonomi eller psykologi?
Vi ba analytikerne om en enkel forklaring.
Skjermer, batterier og baderinger. Disse norske varene kan rammes av virusutbruddet.
Hva er investorene så redde for?
– Investorene er redde for at verdensøkonomien skal stoppe opp, sier sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.
Aksjemarkedet er bygget rundt forventningen om at de børsnoterte selskapene man investerer i, skal tjene penger og øke fortjenesten sin år etter år.
Dersom folk kjøper færre varer og tjenester, frykter investorene at selskapenes lønnsomhet skal gå ned. Da vil selskapene bli mindre verdt og investorene vil tape penger, forklarer Lie.
Ifølge ham er investorer redde for at viruset skal føre til to særlig to ting:
- Et etterspørsselsjokk. At folk blir så engstelige for å bli smittet, eller at myndighetene legger ned så mange restriksjoner for å hindre smitten, at folk reduserer sine kjøp av varer og tjenester.
- Et tilbudssidesjokk. At situasjonen vil føre til at selskaper over hele verden ikke får tilgang til det de trenger for å produsere og levere varer og tjenester. For eksempel delene til en Iphone, eller folk til å selge den i butikken.
Så hva gjør de når frykten setter inn?
Mange begynner å selge seg ut av aksjer.
– Ikke nødvendigvis de som investerer langsiktig, men de som i større grad prøver å tjene penger på kort sikt i finansmarkedene, sier Lie.
Når en investor blir usikker på om økonomien vil fortsette å vokse, velger hun kanskje heller å kjøpe tryggere ting enn aksjer. For eksempel er det mange som nå kjøper gull eller statsobligasjoner i trygge land som USA eller Tyskland, forteller Lie.
– Det investorene forsøker å oppnå med dette, er å beskytte verdiene sine.
«Datteren min kommer gråtende hjem fra skolen og er redd for å dø av koronavirus»
Taper folk faktisk penger, eller er de bare redde?
Det korte svaret: Begge deler.
– Mye av dette handler om psykologi, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand.
– Det verste finansmarkedene vet, er usikkerhet. Jo mer usikkerhet, jo større blir svingningene i markedet.
Samtidig har virusutbruddet allerede kostet noen næringer dyrt. Særlig reiseliv og turisme rammes av tap som ikke nødvendigvis vil tas inn igjen når situasjonen roer seg, forklarer Chen.
– Når store konferanser og arrangementer avlyses, eller når folk dropper påskeferieturen til New York, så er de inntektene som regel gått tapt, sier han.
I tillegg er det vanlig at det skjer en tidsforskyving av den økonomiske aktiviteten mens situasjonen er usikker.
– Mange utsetter kanskje kjøp de har planlagt, eller bedrifter venter med å ansette folk, sier Lie i Danske Bank.
Disse tapene kan selskaper til gjengjeld hente inn igjen når situasjonen stabiliserer seg og folk vender tilbake til normalen. Det er ikke uvanlig at man da får en kraftig oppsving i den økonomiske aktiviteten.
– Aktiviteten går bratt ned, men det kan gå like bratt opp igjen, sier Lie.
Så ... hvorfor ikke bare ha litt is i magen?
Ifølge Lie prøvde aksjemarkedet nettopp det – en stund.
– Da virusnyheten kom, så vi raskt at prisen på olje falt og at gullprisen steg.
Men aksjekursene fortsatte faktisk å stige.
Det er et tegn på at markedet trodde situasjonen var midlertidig, forklarer Lie.
– Man skjønte at den økonomiske aktiviteten i Kina ville falle en stund, men man håpet at problemet ikke ville spre seg til andre land. Så lenge Kina klarte å isolere seg, kunne man vente på oppsvinget.
Så kom beskjeden om at viruset hadde spredt seg til Sør-Korea og Italia.
– Det utløste frykten for at hele verdensøkonomien skulle rammes, og flere begynte å få panikk.
Hvorfor har panikken blitt så voldsom akkurat denne gangen?
Et virus skiller seg fra andre krisesituasjoner på særlig én måte: Ingen vet hvor lenge det vil vare.
Man kan sammenligne situasjonen med en naturkatastrofe, der økonomien rammes hardt i en overskuelig periode.
– Man vet at så fort katastrofen er over og gjenoppbyggingen begynner, så vil den økonomiske aktiviteten fort ta seg opp igjen, sier Lie.
Chen peker dessuten på en annen viktig årsak: Rett før det smalt, var kursene rekordhøye.
Aksjemarkedet hadde vokst med 30 prosent fra året før – en av de kraftigste børsoppgangene i nyere tid.
– Det var nesten litt euforisk stemning. Dermed ble omslaget også veldig brått, sier Chen og påpeker at markedet fortsatt er 5 prosent høyere nå, enn på samme tid i fjor.
Lie sier mange investorer dessuten hadde veddet på at den langvarige oppgangen skulle fortsette. Med det som utgangspunkt, hadde en del investert penger de egentlig ikke hadde selv.
– Så da markedet snudde nedover, ble mange tvunget til å selge aksjene sine veldig raskt, sier Lie.
Han legger til:
– Frykt avler frykt. Og slik er den onde sirkelen i gang. Men trolig skal det ikke mer til enn noen gode virusnyheter før stemningen og kursene snur igjen.
