Økonomi

Oljefondet vil selge oljeaksjene. Men klimautslipp er ikke grunnen.

Oljefondet vil kvitte seg med oljeaksjer for å gjøre staten mindre sårbar for oljeprisfall. Budskapet er at staten legger for mange egg i kurven merket «oljeformue».

Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og Oljefondets Yngve Slyngstad vil at fondet skal kvitte seg med olje- og gassaksjer. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

Norges Bank har foreslått for Finansdepartementet at Oljefondet selger seg ut av olje- og gasselskaper.

Rent teknisk skal dette skje ved at Finansdepartementet forandrer den handlelisten fondet er pålagt å bruke. Oljeselskaper blir strøket.

I virkeligheten er Oljefondet i stor grad bundet av departementets handleliste. Fondet har bare små muligheter til å avvike fra den for å prøve å tjene ekstra penger.

Forslaget er ikke begrunnet med klimapolitikk, selv om mange tar det til inntekt for dette. Det handler heller ikke om utsiktene for oljeprisen eller den fremtidige lønnsomheten i oljeselskapene.

Det handler om hvor sårbar staten skal være overfor mulige langvarige fall i oljeprisen. Norges Bank vil redusere sårbarheten. Da må Norge som stat putte mer penger i andre ting enn olje. Norge bør ikke ha så mange egg i kurven merket «oljeformue», er budskapet.

På et presseseminar tirsdag redegjorde Oljefondet for beregninger og begrunnelser.

  • Bakgrunn: Norges Bank mener Oljefondet ikke bør eie aksjer i selskaper som utvinner olje og gass.

Her er seks punkter som drøfter og forklarer rådet fra Norges Bank:

1. Oljefondet kommer hjem

Oljefondets jobb er å forvalte 8300 milliarder kroner slik at den langsiktige avkastningen blir god til akseptabel risiko. Statens samlede økonomi tar finansminister Siv Jensen seg av.

Med dette rådet har Oljefondet gjort noe helt nytt. Sjefen Yngve Slyngstad og hans folk hever blikket fra statens oljeaksjer i fondet og til å se på statens totale oljeformue.

Fondet kommer med et råd basert på innenlandske forhold. Fondet er i en viss forstand kommet hjem fra Wall Street.

2. Utvider formuen til forvaltning

Fondet setter opp statens oljeformue slik:

  • Oljefondets plasseringer i olje- og gassaksjer, verdsatt til drøyt 300 milliarder kroner.
  • Statens eierandel på to tredjedeler i Statoil, verdsatt til rundt 350 milliarder.
  • Dagens verdi av olje og gass som fremdeles ligger i bakken utenfor kysten, verdsatt til rundt 4000 milliarder kroner av Finansdepartementet.

Å tenke slik er noe helt annet enn å bare konsentrere seg om pengene på Wall Street, slik fondet hittil har gjort. Her gjelder det å vurdere hele statens oljeformue i sammenheng, ikke bare pengene i fondet.

Gjennom å bygge opp Oljefondet blir statens formue omformet fra olje i bakken til plasseringer på Wall Street. Vi reduserer risikoen som ligger i svingende oljepriser.

Men dette er bare delvis: noe av pengene blir pløyd tilbake i olje.

– Hvorfor investerer vi i olje én gang til? spør Oljefondets sjef Yngve Slyngstad.

3. På tide å si fra

Rådet fra fondet kommer nå fordi fondets investering i oljeselskaper har vokst raskt i takt med fondet. Fondet har kjøpt oljeaksjer for mange hundre milliarder kroner. Disse plasseringenes relative betydning er mye større enn for bare ti år siden.

Oljeaksjer regnet som andel av olje og gass i bakken og som andel av statens eierskap i Statoil er mangedoblet på få år.

Derfor mener Norges Bank at tiden er inne til å si fra.

Finansminister Siv Jensen var på Valhall-feltet i Nordsjøen i september. Norges Bank mener hun har for mange egg i én kurv - at staten Norge er for høyt eksponert for olje. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB scanpix

4. Vern mot fall i oljeprisen

Oljefondet la tirsdag frem et diskusjonsnotat som begrunner rådet. Analysen viser at det er en sammenheng mellom oljepris og statens oljeformue.

Ifølge notatet viser Finansdepartementets tall at dagens verdi av olje- og gass i bakken blir halvert hvis oljeprisen faller varig med 100 kroner.

Fondets analyserer viser også at oljeaksjenes verdi svinger nært med langsiktige svingninger i oljeprisen. Ved å ha mye penger plassert i oljeaksjer blir statens formue, og dermed statsbudsjettets forbruksmuligheter, ytterligere utsatt for fall i oljeprisen.

Da kan risikoen reduseres ved heller å spre de drøyt 300 milliardene tynt utover på aksjer i andre sektorer.

Mye avansert teknologi må til for at oljen kan bli omgjort til penger i Oljefondet. Her på Valhall-feltet i Nordsjøen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

5. Lite å tape, men sover bedre om natten

Oljefondets beregninger viser at forventet samlet avkastning av fondet ikke vil bli påvirket av at det kutter ut alle oljeaksjene. I tider med stabile oljepriser beveger nemlig oljeaksjer seg omtrent i takt med det brede markedet.

Det er med andre ord ikke ekstra penger å tjene ved å være i oljeaksjer. Eller ekstra tap i vente ved å kvitte seg med dem.

Men utslaget på statens formue ved et fall i oljeprisene blir mindre uten oljeaksjer. «Sårbarheten i statens formue for et varig fall i oljeprisen kan derfor reduseres ved å ikke investere fondet i olje- og gassaksjer», skriver Norges Bank til departementet.

Rådet handler med andre ord ikke om å tjene mer eller mindre. Det handler om risiko, altså sannsynligheten for at noe ubehagelig rammer oss.

Med oljeaksjene ute av fondet kan nordmenn sove litt bedre om natten. Det er mindre å uroe seg for. Risikoen er redusert.

6. Staten har for mye oljeaksjer

Utgangspunktet for Oljefondet strategi er å plassere oljepengene i aksjer i samsvar med de brede markedet. Fordelingen i fondets plasseringer skal være den samme som selskapenes størrelse på ulike børser.

Fondets plasseringer i oljeaksjer i samsvar med det brede markedet og verdien av statens Statoil-aksjer utenfor fondet er omtrent like stor. Ved å regne Statoil-aksjene inn i statens oljeaksjer, blir derfor den samlede plasseringen omtrent dobbelt så stor som den burde være. Det er et stort avvik fra utgangspunktet.

Staten kan fjerne avviket og kutte risikoen ved å selge alle sine aksjer i Statoil eller ved at fondet selger seg ut av oljeaksjer. Fondet forslår det siste.

Slyngstad regner med at saken kommer til Stortinget våren 2019. Deretter regner han med å bruke flere år på å selge seg ut.

Les mer om

  1. Oljepenger
  2. Økonomi
  3. Yngve Slyngstad
  4. Finansdepartementet
  5. Siv Jensen

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Eksperter ber Siv Jensen holde fast på oljeaksjer

  2. ØKONOMI

    Kjøper ikke miljøbevegelsens råd om å selge oljeaksjer

  3. ØKONOMI

    Aksjer på Wall Street er Norges fremtidsnæring

  4. KRONIKK

    Meninger: Norge må gjøre mer enn å selge seg ut av olje og gass

  5. NORGE

    Norges Bank mener Oljefondet ikke bør eie aksjer i selskaper som utvinner olje og gass.

  6. ØKONOMI

    Han flyttet Norges formue fra olje til teknologi. Gevinsten er fenomenal.