Økonomi

Høy arbeidsinnvandring presser norske lønninger ned

Lønnsutviklingen i yrker med mange innvandrere er betydelig dårligere enn i resten av arbeidsmarkedet. - Vi har ikke kunnet justere opp lønningene på 5–6 år, sier malermester Jens Petter Lunde.

Latviske Tomas Zemaitaitis (t.v.) er faglært og har jobbet for Jens Petter Lunde i snart ti år. Lunde frykter at malerlønnen i fremtiden blir så lav at det ikke blir mulig å rekruttere nordmenn til yrket.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Tomas Zemaitaitis fører penselen med gul kalkmaling møysommelig og opp og ned langs stukkaturen. Fasaden på bygården i Oslo sentrum trenger sårt et ansiktsløft.

– Den tradisjonsrike teknikken med kalk gjør at pussen får puste. Nå vil fasaden holde seg fin i minst 30 år. Maling er et håndverk som krever kunnskap, men det er det dessverre mange som ikke forstår, sier Lunde mens han gestikulerer ivrig oppe i det smale stillaset.

Han har opplevd mange opp— og nedturer i sin 40 år lange fartstid som sjef for sitt eget malerfirma. Utviklingen de siste fem årene skiller seg imidlertid ut.

– Aktører med ufaglærte ansatte legger et voldsomt press på prisene. Dagens situasjon er veldig dramatisk, sier Lunde.

Lønningene til hans egne ansatte, hvor åtte av 12 er fra Norge, står stille.

– I malerbransjen har lønnsveksten stagnert helt. Vi har ikke kunnet justere opp lønningene på 5–6 år, sier Lunde.

I samme tidsrom har nordmenn i snitt hatt en lønnsvekst i løpende kroner på 24,5 prosent, viser tall fra Teknisk beregningsutvalg. Selskapets regnskap bekrefter utviklingen: Resultatet de siste fire årene har vært langt dårligere enn i foregående år.

– Når norsk ungdom kan tjene 500 000 kroner i Nordsjøen, er ikke 340 000 kroner hos oss konkurransedyktig. Resultatet er at det blir flere og flere amatører i bransjen. Utviklingen gjør det selvfølgelig billigere for kundene, men kvaliteten er ikke den samme, sier Lunde.

Kraftig innvandringsvekst

Med gradvise utvidelser av EUs indre marked er arbeidsinnvandringen til Norge mangedoblet fra 90-tallet og frem til i dag.

TRYKK PÅ GRAFEN FOR Å FORSTØRRE

Særlig etter 2005 har økningen vært stor. I 2010 kom det rundt 33 000 arbeidsinnvandrere til Norge.– Dette er den kraftigste veksten i arbeidstilbudet vi har sett i moderne tid. Det er forståelig at enkelte næringer oppfatter omveltningen som dramatisk, sier Bernt Bratsberg, seniorforsker ved Frischsenteret.

Han har forsket på arbeidsinnvandringens effekt på hjemlige arbeideres lønninger. Konklusjonen er klar: En økende andel innvandrere gir lavere lønnsvekst for nordmenn i de samme yrkene.

Hotell og restaurant taper

Et lignende bilde bekreftes i en fersk analyse fra Norges Bank. Den viser at lønningene i næringene med høyest innvandrerandel er falt bak lønnsveksten i resten av næringslivet. Særlig gjelder dette fra 2005 og frem til i dag.

Aller dårligst har lønnsutviklingen vært i hotell— og restaurantbransjen, hvor nesten 40 prosent av de sysselsatte har utenlandsk bakgrunn.

Mens majoriteten av næringer har hatt en vekst i reallønnen på 31,1 prosent de siste ti årene, har økningen i hotell- og restaurantbransjen vært på 10,9 prosent, ifølge tall fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Malere og snekkere

*Omfatter flyktninger, asylsøkere, studenter og andre innvandrere med lav eller ingen yrkesinntekt de første årene i Norge.Kilde: Bernt Bratsberg/Oddbjørn Raaum og Statistisk sentralbyrå

I bygg og anleggssektoren, som har en innvandrerandel på litt over 20 prosent, har lønnsveksten vært på 19,7 prosent. – Det er store sprik innen denne gruppen. Derfor er det ikke sikkert at for eksempel malere og snekkere har hatt så mye bedre lønnsutvikling enn personer i hotell— og restaurantbransjen, sier Bratsberg.

Forskningen hans viser at elektrikere og rørleggere har opplevd en mer moderat økning i andelen innvandrere enn maler- og snekkerbedrifter. Lønningene har utviklet seg deretter.

– Noen grupper av håndverkere er mer beskyttet mot konkurransen fra arbeidsinnvandring på grunn av strengere sertifiseringsregler. Alle kan ikke jobbe som elektriker. Det samme gjelder i samfunnet forøvrig, sier Bratsberg.

– Flere og flere amatører

Oppe i stillaset ved bygården på Grünerløkka understreker malermester Lunde at han har respekt for innvandrere som kommer til Norge for å jobbe.

– De står kanskje helt uten jobb eller har en lønn på 15–20 kroner i timen i hjemlandet. De er desperate og reiser heller hit, hvor de tjener mye bedre. Mange er imidlertid ufaglærte og ender opp med dårlige lønns- og arbeidsvilkår – langt under det vi betaler. Det er mange useriøse aktører i bransjen, sier Jens Petter Lunde.

- Vi får en klasse av dårlig betalte utlendinger

Malernes bransjeforbund advarer om økende sosiale forskjeller.

– Dette forteller mye om hva som skjer med den sosiale strukturen i Norge. Vi er i ferd med å få en klasse av ganske dårlig betalte utlendinger, sier Geir Atle Mjeldheim, administrerende direktør i Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund.

Bransjen har allerede allmenngjøring av tariffavtaler. Det innebærer at bestemmelser i tariffavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstager, som for eksempel minstelønn, gjøres til en standard i hele bransjen, uavhengig av om de ansatte er fagorganiserte eller ikke.

– Uten dette ville situasjonen ha vært enda verre, men allmenngjøring er ikke nok. Vi må også få på plass bedre ordninger for å bekjempe svart arbeid. Dette er noe politikerne må ta alvorlig, sier Mjeldheim.

Trenger politikk

Bernt Bratsberg ved Frischsenteret sier konsekvensen av utviklingen kan bli økte forskjeller i det norske samfunnet.

– Endel av gruppene som rammes, ligger under inntektssnittet i samfunnet forøvrig. Når innvandringen er konsentrert i yrker med relativt lav lønn, vil forskjellene øke, sier han.

Han mener det ikke finnes noen åpenbare, gode direkte tiltak for å hindre at yrkene med høy innvandrerandel faller bakpå i lønnsutviklingen.

– Dette er mekanismer som må motvirkes via arbeidsmarkeds-, utdannings- og trygdepolitikk.

Gir lavere prisvekst

Bratsberg avviser at det å melde seg ut av EØS-avtalen er en god idé. Han får støtte av en annen økonom, Erik Bruce, senioranalytiker i Nordea.

– EØS-avtalen har mange fordeler for Norge, og jeg mener dessuten at det er bra med et felles arbeidsmarked. Det gjør oss mer fleksible. Når vi har et stort behov for arbeidskraft, kan vi dekke det inn med innvandring, og hvis det kommer perioder med svakere utvikling i Norge, kan nordmenn reise til andre europeisk land, sier Bruce.

Han sier at også internasjonal forskning viser at økt innvandring presser ned lønningene i enkelte yrker.

– Personer som jobber i disse yrkene, taper på innvandring, men resten av befolkningen kan tjene på dette ved at varer og tjenester blir billigere. En mulig forklaring på den lave prisveksten vi har sett i Norge de siste årene, er at innvandrerne har presset prisnivået på mange av konsumtjenestene ned. Man kan derfor anta at prisnivået i Norge ville vært høyere uten innvandring.

Les også

  1. Prispress gir mer svart arbeid

  2. Ber Erna Solberg ta grep mot byggekriminalitet