En daglig telefon fra sykesengen til sjefen kan gi færre egenmeldinger

Det forskerne kaller «en ganske streng» oppfølging av syke ansatte, kan få dem raskere tilbake på jobb, ifølge en fersk Fafo-rapport.

– Den ansatte har også plikter og ansvar og må samarbeide innenfor rimelighetens grenser, sier Charlotte Halvorsen.

Hun er én av fire teamledere som har ansvar for de rundt 110 ansatte ved Rødtvet sykehjem i Oslo.

Her har det korte sykefraværet falt kraftig de siste årene og ligger godt under gjennomsnittet for sykehjem.

Forebygging, tett oppfølging, tilrettelegging og ansvarliggjøring nevnes som mulige forklaringer. Dette stemmer godt overens med funnene i en rapport som Forskningsstiftelsen Fafo legger frem tirsdag.

Skiller mellom sykdom og «vondter»

– Lederne vi har intervjuet i arbeidet med rapporten, har en ganske streng sykefraværsoppfølging, strengere enn det regelverket legger opp til. De er opptatt av å gå opp grensene for hva man kan kalle sykdom, og hva som er «vondter» og plager man kan gå på jobb med med en viss tilrettelegging, sier Lise Lien, prosjektleder i Fafo.

• Les også: Høyre-Asheim vil gå løs på sykelønnsordningen

Sammen med Hanne Bogen har hun intervjuet 70 personer, i all hovedsak ansatte og ledere ved åtte sykehjem og seks renholdsvirksomheter med lavt fravær.

– Det er ikke snakk om årsaksforklaringer, men om hvilke betraktninger ledere, tillitsvalgte, ansatte og verneombud i disse virksomhetene har gjort seg om hvorfor de har et lavt sykefravær, sier Lien.

Hun presiserer at studien er kvalitativ, og at funnene derfor ikke kan generaliseres.

– Det kan være andre faktorer som spiller inn, som de ansattes alder og helsesituasjon, sier Lien.

– Sykmeldt fra oppgaver, ikke fra jobben

Teamleder Tina Skjønhals ved Romsås sykehjem bruker 20 prosent av arbeidstiden «i klinikk». Det vil si at hun tar i et tak sammen med de ansatte. Hun ser på det som en del av forebyggingen.

– Ser det ut til å gå mot fravær for noen, leier vi inn ekstra bemanning for å avlaste. Da unngår vi også at det blir merbelastning på kollegene, som kan føre til enda et fravær, legger Halvorsen til.

– Men syk kan man jo bli likevel. Hva skjer da?

– Den ansatte skal ringe nærmeste leder for å gi beskjed. Dette dreier seg om å få vist omsorg, om å kartlegge hvor langt fraværet kan bli, og om å avklare om det finnes restarbeidsevne. Har man en vond skulder, kan man jo som oftest gå tur med beboerne eller servere frokost. Man er sykmeldt fra enkelte oppgaver, men ikke fra jobben, sier Halvorsen, men presiserer at dersom den ansatte svarer «nei» om restarbeidsevne, blir det ikke spurt mer om det.

Oppfattes ikke strengt

Den ansatte må i de fleste tilfeller ringe lederen hver dag gjennom sykeperioden. Halvorsen presiserer at de bruker skjønn, som for eksempel ved smittefare.

• Så du denne? Nordmenn har høyest sykefravær i Norden

Khuram Shahzad er hovedverneombud for sykehjemmene Romsås, Rødtvet og Paulus i Oslo. Alle drives av selskapet Attendo. Han presiserer at å komme på jobb med plager ikke nødvendigvis betyr at man skal delta i pleien av beboerne.

– Men opplever ikke de ansatte dette som strengt og pågående?

– Nei, en samtale om hva man kan bidra med på jobb, settes pris på og skaper tillit og trygghet, mener Shahzad.

– Noe handler om holdninger

Praksisen med å ringe hver dag i egenmeldingsperioden går igjen ved flere av virksomhetene forskerne har studert.

– Dette er nok til en viss grad uvant for mange. Vi er vant til at når man er syk, skal man få være i fred og ro. Noen ganger er det selvsagt det beste for å bli frisk. Men i regelverket er det lagt opp til ønske om en viss aktivitet, sier Lien og påpeker at aktivitet i enkelte tilfeller kan være en god kur.

• Statsministeren vil ha debatt om sykelønnsordningen - men ikke nå

– Utsagnene tyder på at noe av fraværet nok handler om holdninger, men også om manglende kunnskap om helse, plager og det å stå i jobb. Disse lederne er tydelige på at sykefravær ikke er en privatsak, fordi fravær får konsekvenser for kvaliteten på tjenesten og for kollegene. Men diagnosen er en privatsak, sier Lien.

I rapporten heter det at lederne konsentrerer seg om det fraværet som «leder har mistanke om kan dreie seg om plager og vondter eller dårlige holdninger, og som leder mener de kan påvirke i positiv forstand».

En samtale kan kutte fraværet

Teamlederne Halvorsen og Skjønhals justerte sin tilnærming til fravær etter å ha tatt noen kurs om temaet. Da ble de blant annet oppmerksomme på plikter og ansvar som hviler på arbeidstager, og de satte mer fokus på fraværet.

– Det var litt nytt og uvant, men jeg har ikke opplevd at dette er tatt dårlig imot.

– Hva skjer om noen for eksempel ofte har fravær i forbindelse med helg?

– Da har vi en oppfølgingssamtale hvor vi viser frem fraværet. Flere er blitt overrasket over å se tallene.

Dette går også igjen blant flere av lederne som har bidratt til forskningen.

– En slik samtale kan i enkelte tilfeller føre til at fraværet reduseres eller forsvinner, sier Lien.

Forskerne fant at «det i all hovedsak er de samme faktorene som trekkes frem i alle sykehjemmene, uavhengig av om de er kommunalt eller privat drevet».