Økonomi

Oljefondet forbereder seg på ekstremvær og tørke

En nobelprisvinner i økonomi skal hjelpe Oljefondet med å møte klimaendringene. Det gjelder å være forberedt hvis havet stiger.

Manglende nedbør - eller alt for mye av det på én gang - er utfordringer som skaper problemer både for bønder og andre i samfunnet. Her undersøker en bonde i Kroatia den ødelagte solsikkeavlingen under en tørkeperiode i 2012. Foto: ANTONIO BRONIC / X02994

  • Sigurd Bjørnestad

– Det er to kjennetegn ved Oljefondet. Vi er meget langsiktige og vi er globale, sier direktør Ole Christian Bech-Moen i fondet.

Klimaendringene er også globale og langsiktige. Dermed vil de kunne påvirke risikoen og den forventede avkastningen av Oljefondets 8000 milliarder kroner investert kloden rundt.

Klimaendringer kan for eksempel komme i form av mer ekstremvær, mer tørke, mer nedbør, temperaturstigning og stigende havnivå.

Virkningen kan variere mellom regioner i verden, de kan variere mellom næringer og de kan variere over tid.

Det store spørsmålet Oljefondet stiller seg er om risikoen for slike klimaendringer skal inngå i vurderingene når fondet skrur på knappene i forvaltningen.

Oljefondet setter i gang forskning for å finne ut om det er lurt å møte klimaendringene med økte investeringer i elbilprodusenten Tesla. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Hvis svaret er ja, hvordan skal fondet i så fall gjøre det?

– Det ser ut til å være lite forskning på dette. Derfor har vi lyst ut forskningsprosjekter for å øke kunnskapen om sammenhengene mellom klimaendringer og vår forvaltning av penger, sier Bech-Moen.

Deler ut penger til to prosjekter

For å kunne møte klimaendringene har Oljefondet i internasjonal konkurranse tildelt to forskningsprosjekter til to fremtredende amerikanske økonomer:

  • Nobelprisvinneren i økonomi fra 2003, Robert Engle, ved New York University Stern School of Business er tildelt knapt 324.000 dollar (nesten 2,8 mill. kroner) over tre år, blant annet for å prøve å tallfeste sammenhengene mellom klimaendringer og risiko og avkastning i forvaltningen av oljepengene.
  • Harrison Hong ved Columbia University i New York er tildelt 105.000 dollar (900.000 kroner) for å forske og å arrangere to konferanser. Han skal blant annet prøve å finne ut om dagens finansmarkeder tar klimarisikoen inn over seg.

Direktør Ole Christian Bech-Moen i Oljefondet setter nobelprisvinner Robert Engle i gang med å forske på sammenhengen mellom klimaendringer og forvaltningen av 8000 milliarder kroner. Foto: Stein Bjørge

Redusere risiko

Nobelprisvinner Engle skal prøve å koble sammen to områder som har masse data: Børs og vær.

Ett eksempel, satt på spissen:

Mer regn kan gi dårligere avkastning på investeringer i selskaper som driver fornøyelsesparker. Men samtidig vil flere kjøpe gummistøvler. Færre aksjer i karuseller og flere aksjer i støvelprodusenter kan derfor redusere risikoen for dårlig avkastning.

Om ikke Engle skal gå så detaljert til verks, kan det hende at han ser på næringer og regioner som dataene forteller er utsatt for klimaendringer.

Dette må deretter innarbeides i livet ved skjermene i Oljefondet og kan peke i retning av at noen investeringer skal opp, mens andre skal ned.

– Håpet er at vi med bakgrunn i forskningen fra Engle skal vite mer om i hvilken grad vi bør endre investeringene våre som en følge av klimaendringer, sier Bech-Moen.

Mat og olje på topp

Oljefondets to største investeringer ved årsskiftet var i matvareselskapet Nestlé og oljeselskapet Shell.

Mer tørke noen steder og mer flom andre steder kan påvirke prisene på Nestlés råvarer. Det påvirker igjen prisen på produktene, og dermed salget og dermed aksjekurs og utbytte.

Shell selger olje og bensin, som er hovedkilden til klimaendringene. Oljeselskapet kan bli rammet av skjerpede klimaavgifter og veksten i antall miljøvennlige elbiler.

Forskningsprosjektene skal gi Bech-Moen holdepunkter for å balansere mellom aksjer i Shell og aksjer i elbilprodusenten Tesla.

Ved årsskiftet hadde fondet investert 46 milliarder kroner i Shell og 675 millioner i Tesla Motors.

I fjor økte verdien av fondets investering i oljeselskapet med 77 prosent. I elbilprodusenten ble den redusert med over 60 prosent.

Forskningen kan gi noen svar på om det bør fortsette i denne retningen.

Driver ikke miljøpolitikk

Men Oljefondet går inn i dette bare i rollen som en langsiktig investor.

– Vi har som oppdrag å bare være opptatt av avkastning og risiko, sier Bech-Moen.

Med andre ord: Oljefondet vil ikke på eget initiativ investere for å dempe selve klimaendringene. Slikt er det eieren av oljepengene om skal bestemme, det vil si Finansdepartementet i samråd med Stortinget.

Det var dette som skjedde da Stortinget bestemte at fondet skulle selge seg ut av kullselskaper.

I dag viktigere enn i morgen?

Alle som skal gjøre regnestykker over tid må vekte sammen gode og dårlige hendelser på helt ulike tidspunkter.

Normalt er det slik at det som skjer i morgen blir vurdert som viktigere enn det som skjer i en fjern fremtid. Men hvordan skal et kostbart klimatiltak satt i verk nå egentlig vektes opp mot en usikker gevinst som kommer om 50 år?

Særlig Engles prosjekt skal prøve å finne ut hvordan slike avveininger kan og bør skje. Også her trengs det tall for å kunne fullføre analysene.

  1. Les også

    Oljefondet kutter skatten på en «rimelig» måte

  2. Les også

    Siv Jensen har 2000 milliarder til overs i Oljefondet

  3. Les også

    Oljefondet kjøpte billig på Oxford Street fra Brexit-desperate briter

Les mer om

  1. Oljepenger
  2. Finansdepartementet
  3. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Her er seks grunner til at Oljefondet vil selge oljeaksjene - klima er ikke en av dem

  2. ØKONOMI

    Oljefondet prøver å få en hånd på rattet i Tesla

  3. ØKONOMI

    Eksperter ber Siv Jensen holde fast på oljeaksjer

  4. ØKONOMI

    Oljefondets første sjef langer ut mot Siv Jensen

  5. ØKONOMI

    Han flyttet Norges formue fra olje til teknologi. Gevinsten er fenomenal.

  6. ØKONOMI

    Oljefondet tapte 485 mrd. i fjor