NHO vil ha godkjent-stempel på innleid arbeidskraft. Fellesforbundet kaller det «å sminke liket.»

NHO vil ha en særskilt godkjenningsordning for innleie av arbeidskraft i bygg og anlegg. Fellesforbundet kaller det er «å sminke liket».

– En godkjenningsordning vil gjøre det lettere for byggherrer og entreprenørselskaper å sjekke at innleien av arbeidskraft skjer innenfor lover og regler, sier adm. direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i bransjeorganisasjonen NHO Service og Handel.

Kaltenborn peker på renholdsbransjen, som allerede har en slik ordning. Hun vil ha det samme for bygg og anlegg.

– Godkjenningen kan skje i Arbeidstilsynet. Dette vil gjøre det vanskeligere for bemanningsselskaper som driver ulovlig, sier hun.

Nestleder Steinar Krogstad i Fellesforbundet organiserer arbeidstagere i byggenæringen. Han stiller seg nesten likegyldig til forslaget fra NHO.

– Dette er som å sminke liket, er hans klare melding.

Han er ikke mot en godkjenningsordning i seg selv.

– Men det er mye viktigere å stramme inn i adgangen til innleie av arbeidskraft. NHOs forslag går ikke til røttene av problemene i bygg og anlegg, sier han.

• Kundene betaler for at fondene skal gi dem ekstra avkastning. Men svært mange aksjefond gjør det dårligere enn børsen.

Bemanning under press

Bemanningsbransjen er under press fra mange kanter. Fast ansettelse i stedet for innleie av arbeidskraft er blitt en kampsak for fagbevegelsen.

På Stortinget ligger fire forslag til behandling, fra partiene Rødt, SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Alle vil i ulik grad begrense bruken av innleid arbeidskraft.

• Det største partiet tenker på å gå langt: Arbeiderpartiet vurderer forbud mot innleie av helsevikarer. Regjeringspartiene er kritiske.

I tillegg har Arbeids- og sosialdepartementet hatt ute på høring et notat om innleie i bygg og anlegg.

Departementet ber i høringen om synspunkter på en makskvote på 10 eller 15 prosent innleide arbeidstagere på et nærmere spesifisert grunnlag.

NHO Service og Handel vil ikke ha en slik kvote.

– Dette vil være svært vanskelig å gjennomføre i praksis, sier Kaltenborn.

• Flere enn bygg og anlegg bruker vikarer: Sykehusene leier inn vikarer for rundt 900 millioner årlig: – Går på bekostning av kvaliteten.

Godkjenning bedre enn forbud

Kaltenborn er enig i at bransjen har «utfordringer».

– Problemet er bemanningsbyråer som driver ulovlig. Men det er bedre å bekjempe disse enn forby de lovlige, sier hun.

Ifølge NHO sikrer EUs direktiv om vikarbyråer at innleide får samme lønn og vilkår som fast ansatte.

– Påstandene om «løsarbeidersamfunnet» og «vill vest» i bransjen er ikke dekkende for dem som driver seriøst., sier hun.

– Men har de forutsigbar arbeidstid og dermed forutsigbar inntekt?

– Mange av dem som jobber i bygg og anlegg gjennom bemanningsselskaper kan i dagens situasjon jobbe så mye de vil. Ofte blir de tilbudt fast jobb i bemanningsselskapet, men særlig utlendinger ønsker heller å ta enkeltoppdrag, sier Kaltenborn.

• I november i fjor var det politisk streik mot bemanningsbyråene: Derfor streiket byggebransjen

Vil tette hull i reglene

Krogstad i Fellesforbundet snakker derimot om et «permanent system av løsarbeidere». Han vil gå mye mer drastisk til verks enn bare å innføre en godkjenningsordning.

– Regelverket for innleie av arbeidskraft er fullt av hull. Da hjelper det ikke å lage en godkjenningsordning for å styrke etterlevelsen, sier han.

Fellesforbundet vil at regler og vilkår for innleie blir en del av de landsomfattende tariffavtalene.

– I dag er det i realiteten fritt frem for bedriftene i bygg og anlegg å leie inn arbeidstagere. Vårt forslag vil styrke det organiserte arbeidslivet og innskrenke muligheten til innleie kraftig ved at det blir regulert i de sentrale tariffavtalene, sier han.

Krogstad mener innleie er blitt en permanent del av sysselsettingen i bedriftene, uavhengig av svingende oppdragsmengde.