Staten dro inn 1,8 mrd. kroner i flypassasjeravgift i fjor. Men passasjerene slapp unna regningen.
SAS og Norwegian sliter med å tjene penger i Norge. Men beinhard konkurranse gjør at de ikke får skjøvet flypassasjeravgiften over på de reisende. Nå vurderes en omlegging av avgiften.
– Avgiften er blitt en betydelig byrde for flyselskapene og har utvilsomt bidratt til et dårligere flytilbud, sier Torbjørn Lothe i NHO Luftfart. Han og viser til Rygge-nedleggelsen høsten 2016 og Widerøes nylig varslede rutekutt i Nord-Norge.
Flyprisene har ifølge Statistisk sentralbyrå holdt seg stabile siden innføringen, noe som tyder på at flyselskapene selv tar kostnaden. Dette bekrefter både SAS og Norwegian.
– Men SAS leverer de beste resultatene på 20 år. Kommer overskuddene fra flyvninger utenfor Norge?
– Vi kommenterer ikke resultatene for hvert land, men i prinsippet er de økonomiske resultatene i Norge halvert siden flyskatten ble innført. Det hindrer videre vekst i tilbudet i distrikts-Norge, sier Ove Myrvold, som er direktør for samfunnskontakt i SAS.
SAS: Undergraver mer klimavennlig luftfart
SAS skriver i årsrapporten for fjoråret at avgiften vil føre til marginale klimagevinster, men at den truer inntjeningen i bransjen.
I siste kvartalsrapport skriver SAS at innføringen er «en urovekkende utvikling fordi det undergraver overgangen til mer bærekraftig luftfart». Selskapet påpeker at avgiften ikke gir noen incentiver til å fly mer klimavennlig, og at avgiftskronene heller ikke brukes til klimatiltak.
– Faktisk truer den med å undergrave inntjeningen, noe som forverrer forutsetningene for å investere i ny teknologi og biodrivstoff, skriver SAS.
Norwegian: Regningen havner hos oss
Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen kommenterer ikke på de ulike ruteområdene.
– Dette er en hardt presset bransje, så selskapene må ta regningen, ikke passasjerene. Den havner hos oss, sier han.
– Men Avinor melder om økt antall passasjerer, også innenriks?
– Ja, på en del ruter øker vi, men konsekvensene for passasjerene samlet sett er dårligere tilbud, spesielt på tynne ruter i distriktene, sier Sandaker-Nielsen. Han viser til kutt blant annet i rutene til Trondheim og Ålesund som følge av avgiften.
Også Widerøe-eier Torghatten skrev i fjor at «innføringen av en ny passasjeravgift fra 1. juni 2016 har svekket lønnsomheten på selskapets korte strekninger i distriktene.»
- Les også: Slik flyr du uten å betale for billetten
Widerøe varslet rutekutt
Widerøe varslet tidligere denne uken 44 rutekutt i Lofoten og Vesterålen.
– Vi ser ikke at vi har noe valg slik avgiftene har utviklet seg de siste årene, sier administrerende direktør Stein Nilsen i Widerøe til NTB.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) svarte at han vil se på muligheten for å flytte avgiftstrykket fra flyplassene og opp til bruken av luftrommet.
– Det vil medføre at fly som ikke lander i Norge, må ta litt mer av avgiftskaken, mens fly med hyppige landinger kan komme bedre ut, sa statsråden til E24.
Vurderer å legge om avgiften
– Flytrafikken fortsetter å vokse i Norge. Synes da Regjeringen at avgiften har virket etter hensikten?
– Flypassasjeravgiftens formål er å skaffe staten penger, og det gjør den. Avgiften kan tenkes å ha positive miljøeffekter, men det er også gledelig for de reisende at prisene ikke økes, skriver statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp) i en e-post til Aftenposten.
Han påpeker at Regjeringen samlet har senket skatter og avgifter med 24 milliarder kroner.
– Stortinget har anmodet Regjeringen om å vurdere en omlegging av dagens flypassasjeravgift slik at den får en miljøprofil. Innspill fra bransjen vil vi lytte til, skriver Næsje.
