Økonomi

Inkassoselskapene betaler for å få lukrative oppdrag. Nå sjekker Finanstilsynet om det finnes ulovlige avtaler.

Finanstilsynet er i gang med å kartlegge om inkassoselskapene holder seg innenfor lovens rammer når de kjemper om oppdrag.

Seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Finanstilsynet er i ferd med å sjekke om inkassoselskapene følger reglene når de kjemper om oppdrag. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

  • Sigurd Bjørnestad
  • Frøydis Braathen
    Journalist

Reiseledere er populære. Butikker og restauranter gir dem ofte en påskjønnelse for å få guidenes turistflokk innenfor døren.

Slik er det også i inkassobransjen: Inkassoselskapene betaler den som har penger til gode, for å sikre seg jobben med å kreve inn de ubetalte regningene.

Inntektene kommer fra én kilde: De som skylder penger.

Både høye overskudd og mer

Den som blir utsatt for inkasso, skal etter loven dekke «nødvendige kostnader» for å drive inn den ubetalte regningen.

Det skjer i form av salærer og gebyrer. Maksimalsatsene er fastsatt i kronebeløp av Justisdepartementet. I praksis blir maksimalsatsene brukt av inkassoselskapene.

Forsinkelsesrenter kommer i tillegg. De er fastsatt av Finansdepartementet.

Betalingen gir romslige inntekter. De fleste av de store inkassoselskapene har skyhøye overskudd sammenlignet med resten av næringslivet. De blir svært høye selv etter at inkassoselskapene har brukt penger på å konkurrere om oppdrag.

Betaler for oppdrag

Konkurransen mellom inkassoselskapene om å få oppdrag fra bedrifter, offentlige virksomheter og andre med utestående krav, går under betegnelsen «pay back».

– «Pay back» er ytelser som inkassoselskapet gir tilbake til oppdragsgiverne for å få oppdraget med å drive inn ubetalte regninger, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Finanstilsynet.

Jo høyere «pay back» de tilbyr, desto større er sjansen for å få et oppdrag.

Finanstilsynet kartlegger

Bransjeorganisasjonen Virke Inkasso sendte i fjor høst brev til Finanstilsynet om ordningen med å betale for oppdrag. Virke etterlyste kontroll med den.

– Vår tolkning av brevet er at ordningen er mer omfattende enn vi tidligere har trodd, sier Tuv i Finanstilsynet.

Finanstilsynet kartlegger nå om denne betalingen er så høy at den bryter prinsippet om at skyldnerne bare skal betale «nødvendige kostnader».

– Dersom inkassoselskapene betaler store beløp i «pay back» til oppdragsgiveren, kan det være tegn på at skyldnerne betaler mer enn det som er nødvendige kostnader for å drive inn kravet, sier Tuv.

Les også

Antall inkassosaker er nær doblet i løpet av åtte år

Retningslinjer fra Finanstilsynet

Tuv sier dette er en ordning som har utviklet seg over mange år.

– Finanstilsynet har gitt egne retningslinjer som begrenser adgangen til å gi «pay back», sier hun.

Det skjedde i et rundskriv Finanstilsynet sendte ut i juni 2014. Det beskriver tillatt omfanget av «pay back» og hvilke type gratis ytelser som er tillatt.

Virke Inkasso ser ordningen som en fordeling av kostnadene ved å drive inn et krav.

– Den som har penger til gode har kostnader ved å oversende kravene til inkassoselskapet. Gjennom «pay back» kan inkassoselskapet dekke noe av disse kostnadene, sier leder Aleksander Nordahl i Virke Inkasso.

Men tilsynet synes ikke ordningen fungerer tilfredsstillende.

– Reglene åpner for ulike tolkninger når det gjelder hvilke ytelser inkassoselskapet kan gi til oppdragsgiverne utover det å drive inn de ubetalte regningene, sier Tuv.

Kanskje mer enn nødvendig

Tilsynets rundskriv fra 2014 beskriver hvordan ordningen har fått «godkjent»-stempel av Justisdepartementet.

Rundskrivet peker på faren for at skyldneren betaler mer enn «nødvendige kostnader». Det skjer ved at inkassoselskapet gjennom salærer og gebyrer kan dekke «nødvendige kostnader» og i tillegg betale penger eller gi andre ytelser til kreditor utover det som er kreditors kostnader.

Rundskrivet viser til en tolkningsuttalelse fra Justisdepartementet fra 2011. Ifølge denne er det lov å betale deler av salæret til oppdragsgiver innenfor «visse typer avtaler» eller levere andre gratis ytelser uten at dette kommer i konflikt med prinsippet om «nødvendige kostnader».

Problemer i egen næring

Oppdragsgiver og inkassoselskap forhandler som regel om «pay back» før oppdragene utdeles.

Virke Inkasso ville i brevet i fjor høst vite om Finanstilsynet fører kontroll med «pay back».

Virke mener reglene åpner for tolkning og etterlyser kontroll fra Finanstilsynet for å få «konkurranse på like vilkår». Virke skriver at noen i bransjen «tøyer regelverket maksimalt eller faller for fristelsen for å «overselge» seg (...)».

Tilsynet har derfor innhentet opplysninger fra inkassoselskapene for å kartlegge omfanget av «pay back» og undersøke om det forekommer ulovlig avtaler.

– Vi er i ferd med å gå gjennom materialet nå, sier Tuv.

Les mer om

  1. Inkasso
  2. Finanstilsynet
  3. Justisdepartementet
  4. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Konkurransetilsynet vil krympe folks inkassoregninger

  2. ØKONOMI

    Forbrukerrådet: – For mange småbeløp går til inkasso i Norge

  3. ØKONOMI

    Statens satser gir skyhøye overskudd i inkasso

  4. ØKONOMI

    Han ble pålagt store gebyrer for små inkassokrav. Nå foreslås det en kraftig innstramming.

  5. DEBATT

    På tide med bedre inkassokonkurranse

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Inkassobransjen tjener for mye