— Vi satte oss et helt konkret mål for noen år siden. Vi måtte øke lønnsomheten, og bestemte at vi skulle greie 100 millioner kroner mer i omsetning. Så endte vi med å greie det dobbelte og veksten har fortsatt, sier Hege Amundsen Elvestad fornøyd.

Hun er administrerende direktør i familiebedriften Berggård Amundsen & Co, eller BA som de vanligvis forkorter navnet. De leverer elektronikk og utstyr til elektrikere og e-verk over hele landet. Elvestad tror den eventyrlige veksten er den viktigste grunnen til at hun og selskapet nå er nominert til årets entreprenør i Øst-Norge. Blant 1528 kvalifiserte, og som eneste kvinne.

Håndplukkede kandidater

For å komme gjennom nåløyet til EYs (Ernst & Young) entreprenørprogram må man nemlig blant annet ha minst 20 prosent omsetningsvekst og minst 20 ansatte. Av de mange tusen bedriftene landet rundt som kvalifiserer seg, håndplukkes noen ut til regionale finaler.

— Det finnes flere kåringer av bedrifter i dag som kun baserer seg på tall, og det er ikke nok, mener vi. Gasellebedriftene er for eksempel en ren statistikkøvelse. Vi er opptatt av å se på den helhetlige utviklingen og ledernes kvaliteter, sier leder for Entrepeneur Of the Year (EOY)-programmet i Norge, Terje Andersen.

Fortsatt flest menn

I region øst finner vi alt fra matvarelevering til luksusmotebutikker på årets liste. Men kvinnene glimrer med sitt fravær. Av til sammen 44 bedrifter med 63 representanter som konkurrerer i de ulike regionene om å komme til den nasjonale finalen, er bare åtte kvinner med.

— Det er noe vi ofte diskuterer. Det jo litt bekymringsfullt at det skal være så mange godt voksne menn som konkurrerer, men det speiler nok også virkeligheten, sier Andersen.

For det er ikke bare juryen sin skyld at det er slik. Foreløpige tall fra SSB viser at kvinneandelen blant nye etablerere var nesten 37 prosent i 2013. Men mindre enn 20 prosent av de som startet aksjeselskap var kvinner.

— Nominasjonene til denne kåringen bekrefter at kjønnsbalansen blant entreprenører fortsatt er relativt skjev. Og den er enda skjevere blant vekstselskapene, sier Olav R. Spilling, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. (NIFU).

For jo større et selskap er, jo mindre er sannsynligheten for at det befinner seg en kvinne på toppen.

Les:

Kvinner velger andre bransjer

Elisabet Ljunggren forsker på entreprenørskap og kjønn for Nordlandsforskning. Hun kan liste opp mange grunner til at kvinner fortsatt er underrepresentert blant vekstentreprenørene. At kvinner tjener mindre enn menn i utgangspunktet, og at de ofte velger å jobbe deltid også når de skal starte for seg selv, er noen av forklaringene.

— Generelt er det færre kvinner enn menn som starter bedrifter. Så ser vi at de bransjene kvinner velger, kanskje har større veksthindringer, sier Ljunggren.

For mens menn gjerne starter bedrifter med realkapital, har kvinnene oftere servicebedrifter basert på humankapital. Det kan det være vanskeligere å få støtte til, både fra banker og investorer. Som Ljunggren sier det: - En hudterapeut kan du ikke ta pant i, det kan du med en gravemaskin.

Selv om det går sakte, bør det være mulig å endre disse skjevhetene, mener Ljunggren.

Kvinnovasjon var et av prosjektene som ble satt i gang i 2008, som en del av regjeringens plan for mer entreprenørskap blant kvinner. Nettverksbygging, mentorordninger og kurs var noen av virkemidlene.

— Jeg mener absolutt at mange av tiltakene som ble satt i gang har fungert. Vi ser at flere regioner i dag bruker erfaringene fra Kvinnovasjonsprogrammet i sitt daglige arbeid, sier Brit Kufaas, rådgiver i Siva som gjennomførte programmet.

  • Det er ikke bare i arbeidstiden det er forskjell på kvinner og menn - les Lucy Kellaways rapport fra et middagsselskap:

Overtok familiebedriften

For den eneste kvinnen blant årets nominerte entreprenører i sin region, var det ingen selvfølge at hun skulle overta som leder etter sin far og farfar.

— Jeg har studert elkraft og hatt forskjellige roller i bedriften over 17 år. Jeg er riktignok eldst, men vi er tre sivilingeniører i søskenflokken. Jeg ble valgt av styret til å utvikle bedriften videre i konkurranse med eksterne kandidater, sier Hege Amundsen Elvestad.

Bedriften holder på tradisjonene, men har utvidet en del siden Sverre Berggård Amundsen startet som kabelgrossist for sytti år siden. I dag har de 25 avdelinger rundt om i landet. Et av de nyeste satsingsområdene er ladestasjoner for elbil. I tillegg driver bedriften med kursing og utdanning av egne og kundenes ansatte.

— Kompetansebygging er veldig viktig. En stadig større del av jobben vår er rådgivning. Ingen selger én og én stikkontakt lenger, vi leverer en hel løsning, forklarer Elvestad.

Les også om Bunnprissjef Christian Lykke som arvet toppsjefjobben:

— Familiekulturen er vår styrke

Elvestad er relativt fersk som leder for bedriften. Hun vil helst ikke spekulere for mye på hvorfor hun stort sett konkurrerer med menn om å bli årets entreprenør.

— Jeg har ikke tenkt over det. Om man er kvinne eller mann, så gjelder det uansett å finne en balanse mellom familie og jobb. Det er veldig lite komplisert å være kvinnelig leder i vår bedrift. Vi har en familiekultur som gjør at vi kan være litt annerledes og det er en styrke, sier Elvestad.

  • Møt to av de andre nominerte:
  • Lidenskap er viktigst
Espen Olsen

Espen Olsen har vært lidenskapelig opptatt av Porsche siden han kjøpte sin første bil av merket som 18-åring. Etterhvert ble hobbyen til et verksted der andre Porsche-entusiaster møttes, og i 1993 startet han opp Autotuning AS.

Når skjønte du at dette var noe du kunne leve av?

— De første par årene var tøffe, og det gikk noen måneder uten at jeg tok ut lønn for å få ting til å gå rundt. Etter noen år med verksteddrift og delesalg begynte vi å selge brukte Porscher, og bedriften vokste sakte, men sikkert. I 2011 tok Porsche kontakt og spurte om vi ville være offisiell forhandler. Vi takket ja, forutsatt at vi fortsatt kunne utføre blant annet restaurering, ombygging og modifisering som vi har spesialisert oss på.

Hvorfor er nettopp dere nominert til årets entreprenør?

— Vi har hatt god utvikling over mange år, med positive tall siden 1996. Vi har alltid vært en skikkelig entusiastbedrift. Det smitter over på kundene som kommer fra hele landet, så det kan nesten kalles en ”menighet” like mye som et firma. Vi er dessuten veldig folkelige, og det tror jeg får kundene til å føle seg velkomne. Ingen her går i dress, for å si det sånn.

Hva er ditt tips til andre som vil starte opp sitt eget firma?

— Det viktigste er å ha lidenskap for det du gjør. Over halvparten av de ansatte kjører selv Porsche, og jeg har bevisst ansatt flere tidligere kunder. Ikke for å si noe stygt om andre biler, men hadde vi drevet med et ordinært bilmerke hadde jeg nok ikke vært her i dag.

Hvordan skal dere vokse videre?

— Vi har fortsatt en veldig liten andel av det totale bilmarkedet i Norge, så potensialet for vekst er der, både innen salg av nye modeller, deler og service. En Porsche dør dessuten aldri, og vår neste plan nå er å utvide med et senter for klassiske modeller her i Son.

— Det er ikke lov å gi seg!

Kjetil Graver
FOTOGRAF STIAN BROCH

Tidligere aksjemegler Kjetil Graver var sikker på at han ikke var den eneste som var lei av å stå med sure småbarn i matbutikken og lure på hva han skulle lage til middag. Sammen med Petter von Hedenbert, Henning Sæter og Ole Martin Alfsen startet han derfor matleveringstjenesten godtlevert.no i 2010.

Når skjønte du at dette var noe du kunne leve av?

— Det var ikke opplagt at det skulle bli en suksess, og i starten var det mange søvnløse netter. De første årene var det dårlig med inntekter, og det er klart at da blir man litt svett. Men vi hadde veldig tro på prosjektet. Vi hadde sett at matlevering tok av blant svenskene, og tenkte at da må det fungere i Norge også. Etter to år hadde vi fått i gang distribusjon over hele landet, og sendte vår første TV-reklame. Etter det eksploderte etterspørselen, og da skjønte vi at her var det bare å satse.

Hvorfor er nettopp dere nominert til årets entreprenør?

— Vi har jo vært flinke og vokst litt. Omsetningen har gått fra null til 420 millioner på fem år. Jeg hadde aldri i verden sett for meg at det kunne bli så stort så raskt. Det er viktig å få med at det er kombinasjonen av egenskapene til de andre gründerne og en gjeng med fantastiske medarbeidere som har gjort dette mulig.

Hva er ditt tips til andre som vil starte opp sitt eget firma?

— Å aldri gi seg. Det er ikke lov å gi opp. Så er det viktig å ha stålkontroll på kostnadene og alle leddene i verdikjeden. Og hvis man ser at det begynner å løsne må man tørre å satse virkelig hardt. Man må på mange måter tørre å være litt gal.

Hvordan skal dere vokse videre?

— Vi blir jo aldri fornøyde med hva vi har fått til, og ønsker å fortsette å vokse mye mer i Norge. Vi ser ingen tegn til at veksten avtar, og vi setter nye rekorder hver uke. Så jobber vi med å lansere tjenesten vår internasjonalt, i første omgang i ett land til neste år.

Er jobben et slit? Les:


Slik gikk det i regionfinalen:

Av 12 kandidater som var med i Østlandsfinalen, fikk fem kandidater plass i den nasjonale finalen.

Disse er:

  • Kjetil Graver fra Godtlevert.no
  • Erik Jølberg fra Tess
  • Ole Jacob Sunde fra Formuesforvaltning AS
  • Ørnulf Høyer fra Høyer
  • Roy Gunnar Holth fra Gunnar Holth Grusforretning AS I jakten på Norges fremste vekstskapere gjennomfører EY (Ernst & Young) i løpet av oktober seks regionale finaler der i alt 12 kandidater fra hele landet skal videre til den nasjonale finalen i Oslo tirsdag 24. november. Den nasjonale vinneren representerer deretter Norge i den internasjonale finalen i Monaco neste sommer. Der skal det kåres en internasjonal vinner blant de fremste vekstskaperne fra over 60 nasjoner.