På 12 år har Yngve Slyngstad tatt Oljefondet ut av olje og inn i tech. Det har gitt en fenomenal gevinst.

Oljefondssjef Yngve Slyngstad har siden han overtok jobben gått inn for høy aksjeandel, aktiv forvaltning og stor satsing på USA. Fondets fenomenale avkastning har gitt ham rett, synes han.

Oljefondets avtroppende toppsjef leverte torsdag sitt profesjonelle testament.

Yngve Slyngstad meddelte i fjor høst at han vil slutte i toppjobben. Det gjorde han samme dagen som fondet passerte 10.000 milliarder kroner.

Torsdag fulgte han opp med å levere rekordhøy avkastning i sitt siste årsregnskap. Avkastningen ble på ufattelige 1692 milliarder kroner. Det er 320.000 kroner pr. nordmann og godt over et helt statsbudsjett.

I prosent var avkastningen 19,95 i fjor. Det er nest best i fondets historie.

Fra olje til tech

Slyngstad har hatt jobben siden 2008, og tiårsperspektivet var fremtredende i hans gjennomgang torsdag.

I disse årene har verdens aksjemarkedet endret seg dramatisk. Og med dem har fondets investeringer endret seg:

• Ved utgangen av 2009 var tre av fondets fem største enkeltinvesteringer i europeiske oljeselskaper. Det var Shell, BP og Total.
• Ved utgangen av 2019 var fire av de fem største investeringene i amerikanske teknologiselskaper. De fire var Apple, Microsoft, Alphabet (Googles eierselskap) og Amazon.

– De siste ti årene har teknologiaksjer firedoblet seg i verdi. Oljeaksjer har gitt null i avkastning, noe som reflekterer at vår oljeformue under bakken har gitt dårlig avkastning, sier Slyngstad.

Norge har tatt opp oljen og satt pengene i Apple-aksjer. Det har lønnet seg.

Fra oljeland til finansland

Etter at han startet med finanskrisens mareritt i 2008, har aksjemarkedene gitt Slyngstad eventyrlig medvind.

Det som foregår på Wall Street er blitt mye viktigere for Norges inntekter enn det som foregår i Nordsjøen.

– Vi har gått fra å være en oljenasjon til å bli en oljefondsnasjon. Vi har gått fra et oljeeventyr til et oljefondseventyr, er Slyngstads oppsummering.

Verdiskapingen i utvinningen av olje og gass var 452 milliarder kroner i fjor. Oljefondet leverte nesten fire ganger så mye.

Testament i tre punkter

Vanligvis er Slyngstad nøktern og diplomatisk. Men ved sin siste årsrapport benyttet han også anledningen til å legge små visitter til debattene som har vært rundt fondet.

Det gjaldt tre temaer: aksjeandel, aktiv forvaltning og investeringer i USA.

Høy aksjeandel

I Slyngstads tid på toppen av Oljefondet har aksjeandelen steget fra 46 prosent ved utgangen av 2007 til 70,8 prosent ved siste årsskifte.

Dette har ikke skjedd uten debatt. Mange stemmer har tatt til orde for lavere risiko og dermed lavere aksjeandel.

Torsdag viste han frem en samlet avkastning på nesten 5400 milliarder kroner i fondets levetid. 9 av 10 kroner er kommet de siste ti årene.

– Det er den høye aksjebeholdningen, som i sin tid var mye diskutert, som har gitt den høye avkastningen, både i 2019 og de siste ti årene, sier Slyngstad.

Slyngstad vil være aktiv

Neste visitt fra Slyngstad var til dem som har argumentert for at fondet bare passivt skal følge det brede markedet.

Slyngstad og fondet har argumentert for at fondet skal ha en mer aktiv rolle i forvaltningen. Det betyr blant annet å prøve å oppnå ekstra avkastning ved smarte valg.

Fondet har hatt som mål å oppnå 0,25 prosentenheter ekstra avkastning hvert år. Det er regnet i forhold til en passiv investering slavisk etter Finansdepartementets oppdrag, den såkalte referanseindeksen.

Resultatet 1998–2019 er blitt 0,25 prosentenheter ekstra som årlig gjennomsnitt, ifølge fondets tall. Akkurat på målet.

Dette har skjedd innenfor rammer for risiko gitt av Finansdepartementet.

– En såkalt passiv forvaltning, som enkelte har tatt til orde for, ville gitt noe under 0,1 prosentenheter i årlig mindreavkastning, sier Slyngstad.

Han sier det har «utvilsomt vært en riktig beslutning» å prøve å skape ekstra avkastning helt siden 1998.

Med mer frihet kunne han kanskje levert mer

Slyngstad tar visitten hos kritikerne et steg videre. Han går langt i å antyde at et høyere mål ville gitt enda mer ekstra avkastning.

– Jeg har ofte fått spørsmålet: Hadde vi satt et mål om 0,5 prosentenheter ekstra avkastning, ville dere da ha levert det? sier han og legger til:

– Det ærlige svaret på det er: Det er godt mulig vi hadde det. Men jeg vet ikke. Målsettinger er ofte hensiktsmessig i den forstand at organisasjonen innrettes mot å nå et mål, sier han.

Han avslutter:

– Gode organisasjoner pleier å nå de målene de setter seg.

Aftenposten spør om uttalelsene kan tolkes som visitt hos kritikerne?

– Du kan gjerne tolke det sånn, svarer Slyngstad.

Har investert for mye i Europa

Et tredje tema i Slyngstads tid har vært investeringsandelene i Europa og USA. Det har ikke vært et tema i det brede lag av folket, men likevel uhyre viktig for avkastningen.

Han minner først om Norges Banks eget «generelle utgangspunkt»: større global spredning av aksjene og mindre i Europa ville vært av det gode.

Dette er også gradvis blitt gjennomført i praksis. Fasiten er overbevisende.

– Det er et tankekors at USAs aksjemarked har økt med 90 prosent siden 2010 mens Europa har stått stille og er der vi var for ti år siden, sier Slyngstad.

Igjen avlegger han en visitt tilbake til debatten som har vært.

– Det har helt klart ikke vært en god beslutning å ha en så stor andel av aksjeinvesteringene i Europa de siste ti årene, sier han.

Slyngstad fikk torsdag sportsspørsmålet «hva føler du nå?».

– En kvalifikasjon for å være i Oljefondet er å ikke ta mye følelser inn på pressekonferanser eller i jobben generelt.

– Hva har vært din største glede?

– Glede går i kategorien følelser.