Økonomi

Oljefondet prøver å kutte Zuckerbergs makt i Facebook

Mark Zuckerberg er grunnlegger, styreleder og adm. direktør i Facebook. Det synes Oljefondet er i meste laget, men fondet klarer ikke rikke på ham.

Oljefondet prøver å vingeklippe Mark Zuckerberg i Facebook. Det har ikke lykkes. Foto: Erin Scott, Reuters.

  • Sigurd Bjørnestad

Korrigering 4. mars 2019:

Det står i denne saken at Oljefondet i fjor stemte mot forslag om at Mark Zuckerberg og Jeff Bezos skulle fortsette som styreledere i henholdsvis Facebook og Amazon samtidig som de var adm. direktører. Det korrekte er at Oljefondet stemte for prinsipielle forslag om at rollene som styreleder og adm. direktør i de to selskapene bør skilles. Men fondet har gjort unntak for Zuckerberg og Bezos i personvalgene til styret. Etter sine retningslinjer for å stemme kan fondet under visse forutsetninger gjøre unntak for et selskaps grunnlegger i en begrenset periode.


Oljefondet eier aksjer for drøyt 46 milliarder kroner i Facebook. Men det er ikke nok til å redusere Mark Zuckerbergs makt i selskapet han har grunnlagt.

Fondet stemte i fjor imot et forslag om at Zuckerberg skal være både styreleder og administrerende direktør. Oljefondets syn er at dette skal være to ulike personer.

Etter amerikansk tradisjon er dette ofte én og samme person. Det er som om Eldar Sætre skulle vært både styreleder og konsernsjef i Equinor. Etter europeisk tradisjon er styreleder en person fra utsiden, som kan passe på administrerende direktør på vegne av aksjonærene.

Tirsdag la Oljefondet frem 2019-rapporten om «Ansvarlig forvaltning». Den viser hva slags eier fondet er på vegne av oss alle.

Verdens største eier

Fondet eier en liten del av over 9000 selskaper og er verdens største enkelteier av aksjer. Da er det umulig å forholde seg passiv til det som skjer i styrene og på generalforsamlingene.

I eierskapet praktiserer fondet etiske retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Det vurderer også den økonomiske risikoen knyttet til blant annet miljø og sosiale forhold.

Fondet stemte i fjor over knapt 118.000 forslag på drøyt 11.500 generalforsamlinger.

– Vår prinsipielle posisjon er at administrerende direktør og styreleder ikke skal være samme person. Da stemmer vi i utgangspunktet mot den personen i valget av styreleder, sier fondets direktør for eierskap, Carine Smith Ihenacho.

Fondet har prøvd det samme overfor verdens rikeste mann, Amazons grunnlegger, styreleder og adm. direktør Jeff Bezos. Både han og Zuckerberg har derfor fått fondets stemme mot seg som styreleder, uten at det har flyttet dem ut av posisjonen.

– Vi gjør dette for å få styrer som er uavhengig av administrasjonen. Vi mener uavhengige styrer er det beste, sier Ihenacho.

Les også

På 12 år har Yngve Slyngstad tatt Oljefondet ut av olje og inn i tech. Det har gitt en fenomenal gevinst.

Les også

Rekord i Oljefondet: Tjente nesten 1700 mrd. i fjor

Får amerikansk motstand

Hun sier de får flere argumenter i retur fra amerikanerne.

– Vanlige argumenter er for eksempel at det er mer effektivt å ha styrerleder og adm. direktør som er samme person. Noen sier at samtalen med investorene blir enklere fordi man forholder seg til én person, sier hun.

Men det er et annet argument fondet hører aller mest.

– De sier de har satt i verk tiltak som gjør at det ikke er like mye makt i rollen som styreleder ved at det også er en «lead independent director» i styret, sier hun.

Dette er et styremedlem som har en spesiell rolle.

– Vedkommende har noen helt spesielle ansvarsområder, for eksempel å ha ansvaret for å sette agendaen, sier Ihenacho.

Oljefondets avtroppende sjef Yngve Slyngstad introduserte fondets eierskapsrapport for 2019. Foto: Sigurd Bjørnestad

Fondet går på nederlag

Fondet får dermed høre at det likevel er bygget inn mekanismer i styringen av selskapet som skal balansere makten mellom administrasjonen og eierne.

Som regel går fondet på nederlag når det ønsker å splitte rollen som styreleder og adm. direktør. Men bildet er ikke entydig.

– Det er en utvikling i antall selskaper med en splittet rolle, sier Ihenacho.

Mange av de 50 største er i USA

Blant Oljefondets 50 største aksjeinvesteringer har det stemt mot styrets anbefalinger i drøyt halvparten.

Listen over de 50 største er dominert av amerikanske selskaper. Det dominerende temaet er at styreleder og adm. direktør er samme person.

Ellers er styrekandidater med for mange verv og «beskyttelse av aksjonærer» beslektede temaer der fondet har stemt mot styrets anbefaling. Dette har skjedd både i Amazon og i Googles eierselskap Alphabet.

Apple er fondets største investering med 117 milliarder kroner. Her har fondet prøvd å styrke aksjonærenes rett til å nominere styremedlemmer.

Utelukket på grunn av det de lager

I fjor solgte fondet seg ut av fem navngitte selskaper basert på de etiske retningslinjene for utelukkelse, fastsatt av Finansdepartementet.

To av disse var innen kull, slik at fondet i alt har solgt seg ut av 69 kullselskaper. Stortinget har bestemt at slikt skal ikke oljepengene investeres i.

Samtidig opphevet fondet utelukkelsen av 11 selskaper i fjor.

Disse retningslinjene gir grunnlag for å utelukke selskaper basert på produktene de lager, utvinner eller bruker. Selskaper innen tobakk, visse typer våpen og kull skal utelukkes. Ved utgangen av 2019 var 104 selskaper utelukket på dette grunnlaget.

Les også

Oljefondet kvittet seg med 28 kullverstinger i fjor

Utelukket på grunn av det de gjør

I tillegg kan selskaper etter departementets etiske retningslinjer utelukkes på grunnlag av sine handlinger.

Det gjelder blant annet brudd på menneskerettigheter, bidrag til miljøskader og korrupsjon. 30 navngitte selskaper er utelukket på dette grunnlaget.

Utelukket på grunn av risiko

Som det tredje grunnlaget har fondet uavhengig av Finansdepartementets etiske retningslinjer solgt seg ut av 282 ikke navngitte selskaper. Disse er vurdert som økonomisk risikable, målt opp mot selskapsstyring, miljø og sosiale forhold.

60 prosent av disse risikobaserte nedsalgene er knyttet til klimaendringer og har skjedd i selskaper med særlig store klimautslipp. Dermed er de særlig utsatt for klimatiltak og dermed vurdert som en økonomisk risikabel investering fondet ikke vil ha.

Det koster å utelukke

Alle utelukkelsene har i sum kostet litt i form av lavere avkastning i fondet. Aksjebeholdningen ved utgangen av 2019 var omtrent 1 prosent mindre verd enn det ellers ville vært.

Det betyr rundt 70 milliarder kroner mindre for å være etisk og miljøvennlig.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Oljefondet
  3. Mark Zuckerberg
  4. Alphabet
  5. Facebook

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Oljefondet kvittet seg med 28 kullverstinger i fjor

  2. ØKONOMI

    Oljefondet har tjent 170 mrd. kr på amerikanske teknologiganter - hittil i år

  3. POLITIKK

    SV: Ønsker regler som luker ut «verstingene» før oljefondet investerer

  4. VERDEN

    Det er gode penger å tjene på interneringsleirene i Kina. Også for det norske Oljefondet.

  5. POLITIKK

    Oljefondet har solgt milliardinvestering i selskap som knyttes til menneskerettighetsbrudd

  6. KOMMENTAR

    Tobakk? Uetisk. Cannabis? Helt greit. | Kjetil B. Alstadheim