Krokodillepølser i kiosken

Narvesen ruller ut krokodille, struts, villsvin og bison på pølsegrillene for å vinne hurtigmatkundene.

Norges største kioskaktør satser på eksotiske pølser. Håvard Mathisen får smake på Narvesens nye bisonpølse utenfor kiosken på Oslo sentralstasjon.

— Den var jo faktisk veldig god! Nå ble jeg positivt overrasket, sier Håvard Mathisen.

Med en viss skepsis har han nettopp smakt på Narvesens nyeste påfunn: pølser laget av bisonkjøtt.

Kioskkjeden vil legge pølser av krokodille, struts, villsvin og bison på grillen når de trapper opp kampen om kundene.

— Dette er pølser selv feinschmeckerne kan like, sier markedssjef i Narvesen Stian Breivik.

Struts i lompe, takk!

I Norge konsumerer vi rundt 43 millioner kilo pølser årlig, som tilsvarer 115 pølser pr. nordmann. Narvesen selger 6,5 millioner av disse pølsene.

— Det er ikke mange år siden tilbudet stort sett bare besto av wiener- og grillpølser, sier Breivik.

Les også

Mandag: Pølse. Tirsdag: Pølse. Onsdag: Pølse. Torsdag...

Til tross for stor tro på nyvinningen, tar Narvesen høyde for at det norske markedet ikke er klare for krokodille i pølsebrødet. Pølsene skal bare selges i utvalgte kiosker i de største byene, og produseres i begrenset mengde.— Vi har jo valgt noen typer kjøtt som ikke er så vanlig å selge i Norge. Jeg håper kundene våger å teste ut pølsene, sier Asbjørn Koller, markedssjef i Leiv Vidar.

Ser an markedet

Narvesen har både gode og mindre gode erfaringer med å lansere nye, kanskje litt spesielle, produkter.

— Vaniljecolaen som ble lansert i 2002 er vel det beste eksempelet på en flopp. Vi solgte utrolig mye av det i en liten periode mens folk var nysgjerrige, men etter det solgte vi absolutt ingenting, sier Breivik.

NorgesGruppen-eide Deli de Luca er en av Narvesens største konkurrenter. Heller ikke hos dem er det alt som slår an.

— Vi bruker mye energi på å utvikle nye matvarer og jeg føler at kundene våre er åpne for å teste ut nye produkter. Noen ganger treffer vi blink, andre ganger er vi for tidlig ute, sier markedssjef Terje Bergh i Deli de Luca.

Økologiske emmerkjeks og ferske vårruller er to eksempler på produkter Deli de Luca lanserte uten suksess.

Kan bli populært

Seniorforsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning har forsket på nordmenns hurtigmatvaner. Selv om hurtigmatbransjen har fornyet seg en del de siste årene, tror hun fortsatt at det er et uforløst potensial i bransjen.

— Mye av hurtigmaten som tilbys er i utakt både med nasjonale retningslinjer for ernæring og forbrukernes preferanser, sier Bugge.

Seniorforskeren tror ikke nødvendigvis krokodillepølsene blir for spesielle for den jevne nordmann.

Les også

Middag med chorizo

— For et par år siden var for eksempel sushi og tang ukjent som mat blant de fleste nordmenn. De aller fleste nordmenn spiser mat mens de er på farten, mange er lei av de typiske farseproduktene. Hvis nordmenn skal fortsette å spise pølse kan jo pølser med økt kjøttinnhold eller eksotiske ingredienser trekke forbrukerne, sier Bugge.Hverken kioskkjeden eller produsenten tror spesialpølsenes inntog er begynnelsen på wienerpølsens død.

— Nei, det tror jeg ikke. Mange kunder har fortsatt wienerpølse som en favoritt, sier Koller i Leiv Vidar.

— Nordmenn er veldig tradisjonelle. Wienerpølsen forblir nok en bestselger i årevis, sier Breivik i Narvesen.

Bisonpølsene kom i kioskene tirsdag, mens de som vil smake på krokodille må vente til høsten.