Brexit kan skape knute på tråden over Atlanteren
En britisk utmeldelse av EU (Brexit) kan få konsekvenser for Norges fremtidige handelsforbindelser med EU og USA.
Regjeringen har nedsatt en embetsmannsgruppe fra samtlige departementer og Statsministerens kontor som skal se på virkningene av Brexit for Norge. Dette gjelder både forholdet til Storbritannia og EU.
Onsdag 24. august har Nærings- og fiskeridepartementet invitert det som kan krype og gå av norske næringsorganisasjoner, større selskaper og fagorganisasjoner til et møte om Brexit og virkningen for Norge. I invitasjonen heter det at dette er et møte hvor Regjeringen ønsker innspill.
Mer Brexit, mindre TTIP
– Med Storbritannia utenfor EU må hele det handelspolitiske kartet tegnes på nytt, sier seniorforsker Arne Melchior i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten.
Han er prosjektleder for en ekspertgruppe som Regjeringen i vinter ba om å analysere virkningene for Norge hvis EU og USA inngår en omfattende handels- og investeringsavtale (TTIP).
Nå kan Brexit også bli tema for denne gruppen av norske og utenlandske forskere.
Er globaliseringen ved veis ende?
Embetsmannsgruppen som Regjeringen oppretter, får et eget sekretariat i Utenriksdepartementet. Hvor stort dette blir vil ikke UD opplyse ennå.
Men kilder i departementet som kjenner denne prosessen, forteller til Aftenposten at oppmerksomheten i departementet nå vris i retning av virkningene av Brexit.
Nye interesser for EU og USA
Ekspertgruppen, som foruten NUPI-forskere er sammensatt av deltagere fra tyske Ifo Institute for Economic Research ved universitetet i München, Norsk institutt for bioøkonomi ved universitetet på Ås, Menon Business Economics og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, møtes denne uken for å vurdere om de må trekke inn virkningene av Brexit, både for TTIP-forhandlingene og for Norge, i sine vurderinger.
– Når ett av de viktigste landene – Storbritannia – ikke automatisk er en del av den endelige avtalen, kommer det til å påvirke interessene både på EU-siden og på amerikansk side, sier Melchior.
Aftenposten mener: Pessimistene kan ta feil om Storbritannias utsikter
Han mener det er viktig at forskningsgruppen han leder får så oppdatert informasjon som mulig av partene som forhandler TTIP-avtalen om hvordan Brexit påvirker disse forhandlingene.
Ulike modeller
Med et Storbritannia utenfor EU kan det tenkes ulike modeller for landets handelsforbindelser med både EU, USA og andre land.
– EØS (det europeiske samarbeidsområdet mellom EU- og EFTA-land – blant dem Norge som omfatter blant annet EUs indre marked. Red.anm.) kan være en mellomstasjon. Et annet alternativ er at britene forhandler alle sine handelsavtaler på nytt. En tredje modell er at Storbritannia som tredjeland utenfor EU slutter seg til en eventuell TTIP-avtale og andre EU-avtaler med tredjeland, slik EFTA-landene Norge og Island sluttet seg til luftfartsavtalen mellom EU og USA, den såkalte Open skies-avtalen, forteller Melchior.
Han viser til at Storbritannia etter Brexit-avstemningen har lagt vekt på den handelspolitiske friheten.
Omstridte planer diskuteres: Brexit kan endre den frie flyten av arbeidskraft for hele EU
– Enkelte av pådriverne bak Brexit er for aggressive forhandlinger for egne frihandelsavtaler som skiller seg fra handelsavtalene som Storbritannia er bundet av i EU, sier NUPI-forskeren.
Fisk blir problematisk
Som EØS-minister Elisabeth Vik Aspaker (H) sa til Aftenposten mandag skal man nå skaffe seg oversikt over de utfordringene som Brexit skaper for Norge og dermed være klare når britene er klare til å forhandle.
Det området som utpekes som det mest problematiske i Brexit er fisk, slik det også er i TTIP. Men det er ikke de samme fiskeproblemene.
I Brexit handler dette mer om fangstkvoter, mens i TTIP handler det om markedsadgang for norsk sjømat.
Solberg bekymret for konsekvensene av Brexit
