Bedre tider i industrien får fart på lønnsveksten

Statistisk sentralbyrå spår at industrien vil gå bedre mot 2020. Da vil de industriansatte få mer i lønn og dra opp lønnsveksten for alle andre.

I går hadde forsker Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå (SSB) en samtale med seg selv foran pressen.

Han la frem SSBs nye prognoser for norsk økonomi til 2020:

– Friskmelder vi norsk økonomi? spør Eika.

– Nei, vi friskmelder ikke.Vi er fremdeles i en lavkonjunktur. Ledigheten er relativt høy, sysselsettingen er lavere enn normalt og det er ledig kapasitet i mange næringer. Men pasienten blir stadig bedre. Når vi kommer til 2020 er hun eller han rimelig oppegående.

Det er bedre tider i vente. I 2020 lander norsk økonomi pent på den langsiktige trenden med normal vekst.

Nedturen som startet med oljeprisfallet midt i 2014 er over.

Vekst i kjøpekraften

Ett av mange uttrykk for dette er at lønnstilleggene blir stadig større, sett i forhold til prisveksten. Den årlige veksten i kjøpekraften tar seg kraftig opp, målt med vekst i reallønnen:

• I gjennomsnitt sank lønnstagernes kjøpekraft med 1,8 prosent i fjor.
• Dette snur til en stadig sterkere vekst i kjøpekraften i årene fremover.
• I 2020 vil dette være snudd til at kjøpekraften i gjennomsnitt øker med 1,7 prosent i en «oppegående» norsk økonomi.

Helt sentralt i den norske lønnsdannelsen står lønnsomheten i industrien. Industrien konkurrerer med utlandet. Derfor skal den økonomiske tåleevnen i denne næringen bestemme lønnsveksten i hele økonomien.

Industrien er frontfaget og forhandler lønn før alle andre. Lange tallrekker forteller at tillegget for frontfagene stort sett gir lønnstillegg også på andre arbeidsplasser.

Gode krefter styrker industrien

Eika forteller om alle de gode kreftene som får industrien og norsk økonomi til «oppegående» tilstand i 2020:

• Bunnen er passert hos Norge handelspartnere. Investeringene stiger og folk bruker mer penger. For første gang på mange år var det økonomisk vekst i alle eurolandene i 1. kvartal i år.
• Kronekursen holder seg stabilt svak i årene fremover. Det skjer på et nivå som er drøyt 10 prosent svakere enn gjennomsnittet siste 20 år. Norske bedrifter kan holde på sine kuttede priser i utlandet eller beholde sin styrkede lønnsomhet eller gjøre litt av begge deler.
• Ettervirkningen av det sterke fallet i kronekursen i årene bak oss gir økt eksport nå og fremover. Tall tilbake til 1970 viser at kronen i fjor var på sitt svakeste nivå noensinne.
• Etterspørselen øker fra internasjonal oljevirksomhet. Mange norske industribedrifter har viktige kunder her.
• Fallet i investeringen på norsk sokkel går mot slutten. Oljeprisen går opp, kostnadskutt gir bedre lønnsomhet og det er mange nye prosjekter på gang.

Mer overskudd gir mer lønn

De gode kreftene gir økte overskudd i industrien. Samtidig blir ledigheten og arbeidsinnvandringen lavere. Alt dette sørger for at gjennomsnittlig lønnsvekst stiger fra historisk lave 1,7 prosent i fjor til solide 4 prosent i 2020.

Samtidig går prisvekten mottsatt vei, fra svært høy vekst i fjor til lavere og mer normal vekst i år og de tre nest årene. Fra i fjor til 2020 vil kjøpekraften i alt stige med 4,2 prosent i gjennomsnitt.

For den som tjener 400.000 kroner etter skatt betyr dette knapt 17.000 kroner mer å handle for i 2020 i forhold til i fjor, gitt at skattenivået blir uendret.

Uendret rente til 2020

Dessuten hjelper det for både industrien og andre næringer at SSB spår uendret styringsrente fra Norges Bank helt til 2020. Da vil banken heve renten to ganger.

For neste år og 2019 spår SSB til og med at bankrenten, målt med renten på rammelån, blir enda litt lavere enn i år.

Men prisfesten er over for boligeierne. Den høye byggingen kveler oppgangen.

– Etter hvert blir det tilstrekkelig antall boliger og prisene faller, sier Eika.

Han og SSB spår at prisveksten vil fortsette i år, mens det deretter blir et fall på 1–2,5 prosent årlig til 2020.

Som alltid er fremtiden usikker og risikabel for økonomien. Noe av usikkerheten har et ansikt.

– Donald Trump er jo en fare i seg selv, sa SSB-forsker Roger Hammersland da han gikk gjennom utsiktene for internasjonal økonomi.