Økonomi

Han maste seg til nye lederjobber

Daniel Skjeldam gir seg aldri før han får snakke med personen som ansetter.

Adm.dir. Daniel Skjeldam i Hurtigruten verdsetter ledertreningen han fikk i Forsvaret. På befalsskolen lærte han både å motivere andre og forklare kompliserte ting på en enkel måte.
  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Livet på toppen er en intervjuserie om toppledere som står på trykk i Aftenpostens Økonomi & Karrièremagasin hver søndag.

– Da du så vidt var ferdig med studiene, ble du med på å bygge opp Norwegian. Hvordan kom du deg inn der?

– Under studiene jobbet jeg på Flesland som bagasjestuer og i innsjekkingen for Braatens. Jeg valgte også å skrive siviløkonomoppgaven min om lavprisselskaper. Da jeg var ferdig med studiene, ryktes det at Bjørn Kjos skulle starte et lavprisflyselskap, så jeg ringte og sendte e-post til de gikk med på et møte med meg. Etter møtet ville de at jeg skulle starte neste dag.

– Var du litt bråkjekk?

– Jeg hadde jo vært ute i arbeidslivet i hele tre og en halv måned. Nei da, spøk til side. Jeg mente at jeg hadde noe å tilføre og kunne gjøre en god jobb. Som i Hurtigruten.

– Du maste deg til en den jobben også?

– Hehe, det er ikke ofte det kommer jobber jeg har lyst på. Da det ble kjent at lederjobben i Hurtigruten var ledig, tenkte jeg at den måtte jeg ha. Da ringte jeg ned sentralbordet til styreleder Trygve Hegnar. Ofte.

– Og han ringte tilbake?

– Nei, jeg kom aldri forbi sentralbordet. Men jeg kom i kontakt med ham via en felles venn. Da fikk jeg snakket meg til jobben.

  • Som ny Coca-Cola-sjef i Norge synes han det var pinlig å slutte arbeidsdagen så tidlig. Men det var før han knekket den norske koden. Nå slutter han klokken fire.
    – Du hadde siviløkonomutdannelsen og 10 år i Norwegian bak deg, var du ikke litt ung for denne jobben?

– Jeg sa til Trygve at Norwegian-erfaringen min kunne mangedobles, fordi det å starte opp et selskap krever så mye og gir så unik erfaring.

– Men hvorfor Hurtigruten?

– Det er en herlig kombinasjon av å snu skuta og jobbe med endringer, samtidig som jeg kunne jobbe med reiseliv.

– Hvordan er kombinasjonen av din voldsomme energi og kulturen i et 125 år gammelt selskap som er mest kjent for å transportere gods, post og amerikanere med blått hår?

– For å si det sånn, denne organisasjonen trengte å blåses liv i. Den tøffeste utfordringen her var å få de ansatte – som med rette er stolte av nasjonalskatten de forvalter – til å erkjenne at vi også må tjene penger. Det nytter ikke å tenke «toppsjefer kommer og går, Hurtigruten består». Den tiden er over.

– Den tøffeste utfordringen, sier du?

– Ja, jeg fikk noen nesestyvere. Det var hardt å endre kulturen, men vi har klart det. Men etter to knalltøffe omstillingsår har vi sammen klart å snu tankesettet helt om. Endring sees på som nødvendig, og vi skyter fart hjemme som ute.

– Jeg er veldig analytisk. Alt jeg kan putte inn i et excel-ark og få svar med to streker under, er gode greier. Følelser og kultur er det ikke enkelt å putte inn i regneark, så blårussen i meg slet med å forstå det sterke forholdet så mange har til selskapet. Men når jeg først får analysert følelsene, sett på mulighetene og laget noen gode business-case, da tror jeg at jeg er god til å forklare hvorfor vi må gjøre ting. Og så er jeg jo entusiastisk. Og vi skal fortsatt ta vare på DNA'et i selskapet, selv om forandringer må til.

– Ja, man blir litt andpusten av å høre på deg. Hvor har du lært mest om hvordan du skal lede?

– I Forsvaret. Jeg gikk befalsutdanningeb og der ble vi kastet ut i det innenfor trygge rammer. Der lærte jeg også å snakke med ulike typer mennesker. Husk at på den tiden måtte nesten alle i militæret, og jeg skal love deg at mange heller ville vært alle andre steder. Det var da jeg lærte å motivere ulike mennesketyper og hvordan jeg enkelt skulle forklare vanskelige ting.

– Du går målrettet etter en jobb. Hva er det du ser etter?

– Endring. Gjerne steder der ting endres fort. Jeg kan aldri jobbe med status quo.

– De fleste tenker ikke på Hurtigruten som et sted som endres fort ...

– Hehe. Det gjør det nå og det må til. Selskapet hadde et bokført tap på 500 millioner kroner de to årene før jeg overtok. Du kan si at skuta lå med slagside og tok inn vann. Nå leverer vi rekordresultater, og vi investerer i ny vekst.

– Du sa at du fikk deg noen nesestyvere. Har du gjort alvorlige feil?

– Massevis, men jeg har null prestisje. Det koster meg ikke en eneste kalori å gå bort fra mitt eget standpunkt – om det bare blir argumentert godt.

– Hva gjør du på fritiden?

– Da reiser jeg. Jeg elsker å reise. Men jeg holder meg langt unna masseturisme. Jeg foretrekker å reise utenfor allfarvei, som Arktis, Antarktis, Nord-Korea, Iran, Nepal, Libanon ... Siste tur gikk til Nagorno Karabakh og fjellpasset Sotk. Det er slike ting jeg lever for.

– Blir du aldri sliten?

– Jeg kan bli litt lei av å ha folk rundt meg. Da trekker jeg meg tilbake med en dårlig serie på TV. Eller finner på noe med venner. Og våge den som da snakker jobb.

  • I forrige søndags «Livet på toppen» møtte vi Gunnar Hovland. Han kom hjem til familien med dårlig samvittighet etter for lange dager på jobb. Men han ble bare sur på dem fordi de holdt ham borte fra å jobbe enda mer. Da sa han opp jobben.
    Under kan du lese flere lederintervjuer i serien Livet på toppen.

Les også

  1. - Dette er ikke en jobbannonse

  2. Bunnprissjef Christian Lykke: Kanskje jeg skulle blitt snekker?

  3. - Faren min kommer frem i meg under press

  4. Mistet nattesøvnen da han oppdaget korrupsjon

Les mer om

  1. Livet på toppen