Klart for vinhøst i Norges Toscana
Marius Egge i Lier satser nå på at Norge skal bli et vinland. Han har bestilt 10.000 nye vinplanter og skal bli Norges største vinprodusent.
Lier.
En touch av Toscana? Kanskje. Bølgende landskap og slake åser kan minne litt. Marius Egge, som er en av Norges desidert mest foretaksomme bønder med nybrottsarbeid på mange områder – i tillegg til eplepressing – mener det kan ligne.
Og hvis noen skulle savne vinstokkene oppover skråningene, er noen allerede på plass. Flere kommer.
Modne nå? Egge bretter til side de lyse presenningene som skal hindre flyvende druetyver fra å forsyne seg av de små, fregnete vindruene.
– Oppe på åskammen der. Der blir det nyplanting av 10.000 druestokker jeg har bestilt. Det gir vel ca. 20 tonn frukt, ca. 12.000 flasker vin, sier han og peker nordover.
Det går fort rundt i hodet på Egge som satser der andre ikke tør. Calvados, Whisky. Sherry. Og vin. Norge er fortsatt et for kaldt land for de kjente druetypene. Derfor har han satset på en hybridtype kalt Solaris som skal være velegnet for norske forhold. Etter en kald sommer – og en kjempevarm høst – er han nå klar for innhøsting.
Det blir nok ikke mer enn noen få hundre kilo. Kanskje 200 flasker av Egge ONE, som den musserende heter. Første fremstillingsår var 2014, da var det også varmt. Og Aftenposten får prøve en av de tre-fire siste flaskene han har igjen. Resten ble solgt ut på Vinmonopolet på fem minutter, hevder han.
- LES OGSÅ:
Han lager den musserende etter Champagnemetoden, med annen gangs gjæring på flasken etter tilsetning av sukker. 2014-årgangen er gyllen på farge, lukter av melent eple, veldig energisk mousse med ørsmå bobler slik det skal være, klart epledrevet i smaken med solid, kremet karakter.
Karakteren havner på 86 poeng på en absolutt skala. Over de dårligste Champagnemerkene. Den virker teknisk vellaget, men har ikke jordsmonnet i Champagne med kritt og kalk.
- LES OGSÅ:
Kan dette bli stort i Norge?
Egge tror det:
– I våre dager er klimaet her i Lier det samme som det var i Champagne for 150 år siden. Litt mer stabil varme i Norge, så kan vi få dette skikkelig til, mener han.
Noe av hemmeligheten med at Østlandet kan bli god drueprodusent er spennet mellom varme om dagen og kalde netter. – Det blir det god syre av, gode aromatiske kvaliteter.
