Økonomi

Statoil borer nærmere Svalbard. Finner de olje, kan Norge dras for retten

Statoil kjøper seg opp i leteområder nær Svalbard og flytter boreriggene stadig nærmere. Finner de olje og gass, kan Norge fort havne i rettsstrid med andre land.

Oljeboringen kryper nordover og kommer neste år nærmere de omstridte havområdene rundt Svalbard. Roger Hardy

  • Sigurd Bjørnestad

Statoils borerigger kommer stadig nærmere det store omstridte havområdet rundt Svalbard – også kalt Svalbardkassen.

I forrige uke offentliggjorde Statoil sine leteplaner for Barentshavet neste år. Da blir det for første gang boring i en av lisensene som strekker seg inn i det omstridte området.

To syn på havet

Svalbardkassen er et klart definert, stort havområde rundt Svalbard. Her er norske rettigheter omstridt:

  • Norge mener området er en del av den norske kontinentalsokkelen, og at eventuelle olje- og gassfunn tilhører Norge.
  • Alle de andre landene som har undertegnet Svalbardtraktaten, mener havområdet omfattes av traktaten. Landene som har undertegnet har dermed lik adgang til olje og gass som kan ligge der.
Les også

Oljeministeren vil bore tre steder i nytt leteområde i Barentshavet

Les også

Oljeoptimisme i Barentshavet

Norge er alene

Per Arne Totland har nettopp utgitt boken Kaldfront – konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år.

– Norge står alene mot resten av verden i synet på hvilke regler som skal gjelde. Det norske synet står nok likevel ganske sterkt, sier han.

Men det trenger ikke være nok å ha rett:

– På den annen side kan det ligge enorme ressurser her. Disse ressursene kan være så verdifulle at noen vil bringe saken inn for Den internasjonale domstolen i Haag, sier han.

Les også

Hva vil vi med Svalbard? | Per Arne Totland

Les også

Det sårbare Svalbard | Per Anders Madsen

Russerne krever sitt

Russland er blant landene som ikke liker norsk boring i området. Russland bruker betegnelsen «Spitsbergen-firkanten» om det som på norsk omtales som Svalbardkassen.

«Kontinentalsokkelen er en naturlig fortsettelse av landjorda og utgjør en uløselig og ubrytelig enhet med den. I samsvar med dette omfatter rettsordenen, dannet av Spitsbergen-traktat av 1920, fullt ut arkipelagets kontinentalsokkel innenfor den såkalte «Spitsbergen-firkanten», (...)», skriver presseattaché Andrey Kolesnikov ved Russlands ambassade i Oslo i en epost til Aftenposten.

Han fortsetter:

«Vi oppfordrer norsk side å ta nødvendige skritt for å bringe Norges politikk angående reguleringsvirksomhet i "Spitsbergen-firkanten" i overensstemmelse med dets internasjonale forpliktelser».

Lien er ikke enig

Olje- og energiminister Tord Lien er ikke enig med russerne.

«Svalbardtraktaten gjelder de øyene og territorialfarvannet rundt som befinner seg innenfor området geografisk avgrenset i Svalbardtraktaten», skriver departementets informasjonsavdeling i en epost på vegne av statsråden.

Det betyr at traktaten bare gjelder øyer og litt av havet rundt dem innenfor Svalbardkassen. Havbunnen og alt som er under den – kontinentalsokkelen – er ikke omfattet av traktaten.

«Norsk kontinentalsokkel er sammenhengende opp til og forbi Svalbard. På kontinentalsokkelen har Norge i henhold til folkeretten suverene rettigheter til naturressursene, herunder olje og gass», skriver departementet.

Borer neste år

I første omgang dreier det seg om boring i det såkalte Korpfjell-prospektet i lisensen som strekker seg inn i det omstridte området.

– Vi planlegger å bore i denne lisensen i løpet av 2017 som en del av et større boreprogram, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil.

Selve boringen neste år vil skje helt sør i lisensen og utenfor Svalbardkassen. Ingen vet om eventuelle funn vil strekke seg inn i «kassen» eller ikke.

Eek vil ikke gå inn i de havrettslige uenighetene i området.

– Vi forholder oss til det vi har fått tildelt av norsk myndigheter, sier han.

Vil ha vernesone

Miljøorganisasjonen Greenpeace ønker ikke Statoil velkommen i Svalbardkassen.

– Greenpeace oppfordrer Regjeringen til å erklære Svalbard-sonen som et internasjonalt marint verneområde hvor ingen land kan utvinne olje, gass eller mineraler, sier leder Truls Gulowsen i Greenpace i Norge

– Vi er ikke overrasket over at Russland nå kommer på banen og ønsker tilgang til disse blokkene, sier han.

– Men vi er forundret over at den norske regjeringen er så ivrige etter å å la Statoil bore i iskanten at de tar sjansen på både miljøødeleggelser og utenrikspolitisk konflikt.

Les også

Statoil øker verdien av gigantfelt

Les også

Statoil kan kutte 250 stillinger i sentralstaben

Kjøper seg opp i kassen

I en annen lisens som i sin helhet ligger innenfor Svalbardkassen har Statoil kjøpt seg opp fra 35 prosent andel til 80 prosent. Dette er en av lisensene i Hoop-området.

Eek sier at Statoil ikke har planer om å bore i denne lisensen neste år.

Totland sier:

– Statoil hadde ikkje kjøpt seg opp uten at de har tro på at det er ressurser i denne lisensen. På et eller annet tidspunkt vil nok Statoil bore der.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Russland
  3. Equinor
  4. Olje og gass
  5. Svalbard
  6. Tord Lien

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Norge trosset russiske protester, lette etter olje utenfor Svalbard

  2. KOMMENTAR

    Norge og EU krangler om krabbefangst. Egentlig handler det om Svalbardtraktaten | Per Anders Madsen

  3. KOMMENTAR

    Strammere grep på Svalbard | Per Anders Madsen

  4. DEBATT

    Hva vil vi med Svalbard? | Per Arne Totland

  5. VERDEN

    Russland utfordrer Norge. Her er årsakene til at Norge går så stille i dørene.

  6. VERDEN

    Russland: Norge bryter Svalbardtraktaten