Bellona klager inn det norske oljeskattesystemet til ESA, mener det er ulovlige subsidier
I løpet av 10 år har oljeselskaper på norsk sokkel mottatt over 90 milliarder kroner i refusjon fra staten for å lete etter olje og gass. Dette mener Bellona er ulovlig statsstøtte.
Bellona-leder Frederic Hauge går til ESA - overvåkingsorganet for EØS-avtalen - for å stanse det han mener er ulovlig sponsing av oljeselskaper. Organisasjonen gjør dette for å gjøre det mindre attraktivt å lete etter mer olje og gass, særlig nå som nye miljømessig følsomme områder i Barentshavet og Norskehavet står for tur.
LES OGSÅ: 100 selskaper står bak hele 71 prosent av verdens totale klimautslipp. Statoil er ett av dem.
Under Arendalsuken varslet Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Ap, at partiet vil være villig til å se på ordningen på nytt. Utspillet skapte sterke reaksjoner fra regjeringshold.
Venstre, MDG og SV har tidligere gått inn for å avvikle ordningen.
Høy skatt på fortjeneste
I Norge betaler selskaper på sokkelen som går med overskudd, opp til 78 prosent skatt totalt. I tillegg til selskapsskatten på 24 prosent er det en særskatt for oljeselskaper på 54 prosent. Men det betyr også at selskaper som har inntekter, kan trekke fra letekostnadene med inntil 78 prosent.
Men i 2005 ønsket norske myndigheter å stimulere til økt leteaktivitet. Dermed ble det bestemt at nykommere på sokkelen, uten eksisterende inntekter fra olje- og gassproduksjon, skulle få refundert utgifter tilsvarende fradraget etablerte selskaper har.
I sin klage til ESA viser Bellona til Oljeskattekontorets egne tall: Fra 2005 til 2015 har oljeselskapene fått direkte støtte fra staten på 91,3 milliarder kroner på denne måten.
Prisen for å bore letebrønner varierer meget, blant annet på grunn av de store sikkerhets- og miljøutfordringer. Jo, lengre nord, jo større kan en del utfordringer være.
54 selskaper kunne motta refusjon
– Dette bidrar til at staten tar en enorm risiko ved å stimulere til økt leting etter olje og gass i en tid da dette vil bli mindre og mindre lønnsomt å produsere, sier Frederic Hauge.
Han understreker at denne subsidieringen av olje og gass går på bekostning av andre energiformer, som ikke får slike subsidier. Hauge hevder at skatteordningen undergraver Paris-avtalen, den internasjonale klimaavtalen fra 2015.
Av de 74 selskapene som var registrert i oljeskatteregisteret i 2015, som er det siste året man har tall for, var bare 20 selskaper i såkalt skatteposisjon. Hele 54 selskaper ville kunne motta direkte refusjon for letekostnader.
LES OGSÅ: Året er 2040. Oljeinntektene skrumper, eldrebølgen skyller inn. Her er ungdomspolitikernes løsninger.
Brukte ESA mot Snøhvit
Bellona har tidligere brukt ESA mot norske oljeskatteordninger. I 2002 ble Snøhvit-utbyggingen midlertidig stanset for å vurdere om skatteordningene var i samsvar med reglene. Men Snøhvit-saken endte med at Statoil og staten fikk medhold.
I klagen argumenterer Bellona for at ordningen med skatterefusjon for leting er i strid med retningslinjene EU har laget for støtte til energi og miljøprosjekter.
Dette er retningslinjer som ESA er bundet av. I klagen krever Bellona også at selskapene må betale tilbake ulovlig statsstøtte.
Kommunikasjonssjef Anne Marte Vestbakke i ESA i Brussel sier at ESA generelt opererer med en målsetting om å fullføre undersøkelser av statsstøtteklager innen 12 måneder.
ESAs avgjørelse kan prøves for EFTA-domstolen i Luxembourg, som ikke er kjent for rask saksbehandling. Dermed kan det ta lang tid før man får et endelig svar på om skatteordningen for leting er i tråd med EUs regler eller ikke.
LES OGSÅ: Lover rekordhøye skattekutt samtidig som de må bremse oljepengebruken kraftig
Oljeselskapene avviser at det er støtte
Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass mister ikke nattesøvnen av klagen fra Bellona til ESA.
– Grønn skattekommisjon var igjennom disse problemstillingene og slo fast at dette dreier seg om periodisering av skatt, det vil si når en betaler skatten. Dette er ikke støtte eller subsidier, sier han.
Schjøtt-Pedersen viser til at i utredningen så skriver kommisjonen: «Nåverdien av leterefusjon og fremtidig skattefradrag er den samme og leterefusjonsordningen innebærer dermed ingen subsidie.»
Han viser til at selskaper uten inntekter får utbetalt skattefradraget samme år som utgiftene, i stedet for å vente til de flere år senere kanskje kommer i skatteposisjon og kan trekke fra leteutgiftene.
– Men over tid vil de betale samme skatt. Ordningen ble etablert for å øke aktiviteten på norsk sokkel, sier direktøren.
Interessert i temaet? Kanskje disse debattinnleggene kan være noe å lese:
