Økonomi

Ser tegn på lysere tider i norsk økonomi

Positive signaler i et nytt forventningsbarometer tolkes som nok et tegn på at norsk økonomi er over kneika, og at renten ikke skal videre ned.

Nordmenn ser litt lysere på framtiden, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

  • NTB

Forbrukerne tror bunnen er nådd og ser lysere på framtiden, selv om pessimismen fortsatt råder i barometeret som finansnæringens hovedorganisasjon Finans Norge står bak.

For femte kvartal på rad er hovedindikatoren i forventningsbarometeret negativ. Det innebærer en overvekt av pessimistiske svar på de fem spørsmålene i undersøkelsen om framtidsutsiktene for egen og norsk økonomi.

Men utviklingen fra andre kvartal er positiv, framholder administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

– Resultatet fra forventningsbarometeret er en tidlig indikasjon på et stemningsskifte, sier han.

Ser rentebunnen

Tallene tyder på at optimismen er økende blant nordmenn flest, ifølge valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets.

– Husholdningene har spesielt blitt mindre pessimistiske til utsiktene i norsk økonomi. Dette kan skyldes at oljeprisen har steget og norsk økonomi har lagt det verste bak seg. I tillegg har arbeidsledigheten stabilisert seg, skriver hun tirsdag.

Både Nordea Markets og DNB Markets har allerede mistet troen på at Norges Bank kommer til å kutte renten ytterligere i september, slik sentralbanken varslet før sommeren. Årsaken er flere positive tall for norsk økonomi.

Nordea Markets peker på at Finans Norges indikator ikke nødvendigvis gir noe godt bilde av hvordan forbruket faktisk blir fremover, men tror likevel Norges Bank vil merke seg tallene og «slappe enda mer av».

Les også

Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank

– Frykten for at oljebremsen skulle spre seg har påvirket rentesettingen så langt. Slik sett gjør tallet oss enda tryggere på at det ikke blir noe rentekutt i september, skriver Nordea Markets.

I bedring

Forventningsbarometeret er en kvartalsvis spørreundersøkelse, basert på om lag 1.000 telefonintervjuer. Et representativt utvalg av befolkningen blir spurt om forventninger til egen og landets økonomi.

Hovedindikatoren har bare unntaksvis vært negativ siden målingene startet i 1992. Et resultat på -4,1 i tredje kvartal i år er det mest oppløftende siden andre kvartal i fjor.

– Vi ser en overvekt av positive svar i de fleste aldersgrupper, i de ulike landsdelene og i de forskjellige inntektsgruppene. Selv i våre hardest rammede landsdeler, Sør- og Vestlandet, registrerer vi en sterk økning i framtidstroen, sier Kreutzer.

For ett år siden så norske forbrukere med større pessimisme på framtiden enn forbrukerne i EU gjorde. Dette var første gang siden barometeret så dagens lys i 1992, men nå er norske forbrukere igjen mer optimistiske enn gjennomsnittet i EU.

Skeptiske eldre

Dersom vi bryter ned på alder, er det bare i aldersgruppen 60 år og oppover at det er flere pessimister enn optimister. Utsiktene til et fortsatt lavt rentenivå er noe av årsaken til at de unge ser lysere på egen økonomisk framtid, tror Kreutzer.

Utviklingen i arbeidsledigheten gir også grunn til forsiktig optimisme, tror Finans Norge. De siste månedene har det vært en nedgang i antallet helt arbeidsløse. Selv om antall arbeidsløse og på tiltak nå utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken, en oppgang fra 3,4 prosent i juli 2015, er dette bedre enn ventet.

  1. Les også

    Ekspertene ser ingen tegn til utflating i boligprisene

  2. Les også

    Færre arbeidsledige i juni

  3. Les også

    SSB: Ledigheten går noe ned i 2017

  4. Les også

    Det norske oljeeventyret: 50 år med milliardinntekter, tapte liv og politisk krangel

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Optimister med høy inntekt vil reise mer

  2. ØKONOMI

    Bankene taper mindre penger

  3. ØKONOMI

    Norge skyter fart. Kjøpeglade forbrukere gir flere jobber

  4. ØKONOMI

    DNB og Nordea spår opptur i økonomien

  5. ØKONOMI

    Ekspertene har snudd: blir ikke rentekutt likevel

  6. ØKONOMI

    Arbeidsledigheten faller uventet mye