Økonomi

Slik ble Telenor en del av en internasjonal korrupsjonssak

En diktatordatter i husarrest. Internasjonal etterforskning. Hundrevis av millioner kroner. Telenor-topper i politiavhør. Her får du forklart Vimpelcom-saken på tre minutter.

Vimpelcom-saken handler om at Usbekistans diktatordatter Gulnara Karimova skal ha fått hundrevis av millioner i bestikkelser fra det delvis Telenor-eide mobilselskapet Vimpelcom.
  • Lars Magne Hovtun

1. Telenor kjøper seg inn i Vimpelcom

Telenor kjøper seg inn i mobilselskapet Vimpelcom i Russland i 1998 for å kunne engasjere seg i tidligere sovjetrepublikker. I perioden fram mot 2006 starter Vimpelcom opp i blant annet Kasakhstan, Ukraina, Tadsjikistan og Armenia. Telenor eier i dag 33 prosent av selskapet, og har siden 1998 oppnevnt en rekke nordmenn som styrerepresentanter.

2. Vimpelcom kjøper mobilselskap i Usbekistan

I januar 2006 kjøper Vimpelcom de to usbekiske mobilselskapene Unitel og Buztel for til sammen 1,85 milliarder kroner.

Gulnara Karimova er designer, diplomat og diktatordatter i Usbekistan.

– Disse kjøpene har vår fulle støtte. Vi har store forventninger til markedet i Usbekistan. Mobiltetthet er bare på knapt 5 prosent, og landet har 26 millioner innbyggere, sa Telenors pressetalsmann Dag Melgaard til Aftenposten den gang.

3. 700 millioner til mystisk selskap

I perioden mellom 2006 og 2011 skal Vimpelcom ha betalt over 700 millioner kroner til selskapet Takilant, ifølge Klassekampen og Dagens Næringsliv. Takilant er et såkalt postboksselskap som er registrert i skatteparadiset Gibraltar, og kontrolleres av den unge og ukjente kvinnen Gayane Avakyan.

4. Bestikkelser til diktatordatter?

Høsten 2012 avslører Uppdrag granskning – Sveriges svar på Brennpunkt – at Takilant egentlig kontrolleres av Gulnara Karimova (42). Hun er datteren til Usbekistans president og diktator, og er kjent for å leve et ekstravagant liv som diplomat, popstjerne og designer. Takilant-sjef Gayane Avakyan, som i 2006 bare var 24 år, er ifølge avsløringene hennes betrodde venninne og høyre hånd.

Det svenske mobilselskapet TeliaSonera hadde betalt 2,1 milliarder kroner til Takilant. Disse pengene ser ut til å ha forduftet – og har sannsynligvis vært bestikkelser til diktatordatteren. Toppledelsen i det svenske selskapet blir sparket som følge av avsløringene, og selskapet er fortsatt under etterforskning.

5. Telenor-sjef iverksatte Vimpelcom-granskning

Jon Fredrik Baksaas er konsernsjef i Telenor, og styremedlem i det delvis Telenor-eide Vimpelcom.

Etter at TeliaSonera-saken blir kjent i 2012, tar Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas kontakt med Vimpelcom-sjefen, nordmannen Jo Lunder, som har bakgrunn som Telenor-direktør. Baksaas får forsikringer om at selskapets aktiviteter i Usbekistan er i tråd med amerikansk korrupsjonslovgiving, men Vimpelcom iverksetter likevel ytterligere undersøkelser som et resultat av henvendelsen. Dette ble kjent i Telenors skriftlige redegjørelse om Vimpelcom-saken, som ble offentliggjort i forrige uke.

6. Telenor orienterer Næringsdepartementet

Den 22. november 2012 er Telenor på besøk i Nærings— og handelsdepartementet for å orientere om Vimpelcoms aktiviteter i Usbekistan. Møtet kommer i stand som en konsekvens av de svenske medienes avsløringer av TeliaSonera. Telenor videreformidler forsikringen de har fått fra Vimpelcom-ledelsen om at aktiviteten i Usbekistan er i henhold til amerikansk korrupsjonslovgiving.

Siden dette møtet har Telenor oppdatert departementet om Vimpelcom-saken gjennom den regelmessige eierdialogen, som i praksis er fem årlige møter mellom Telenor-ledelsen og departementet.

7. Telenor-topper i avhør

Tidlig i mars 2014 innleder politiet i Nederland og Sveits en etterforskning av Vimpelcom. De ber raskt norske Økokrim om hjelp til å undersøke forhold rundt eierselskapet Telenor. Den 6. mars beslutter tingrettsdommer Dagfin Grønvik at Telenor må utlevere alle dokumenter fra de siste ni årene som omhandler Usbekistan. Dette inkluderer eventuell epost de Telenor-ansatte måtte ha med diktatordatteren. I tillegg beslutter han at alle Telenor-ansatte er pliktige til å vitne i saken, dersom politiet ber om det.

  1. mars 2014 kontakter konsernsjefen i Telenor nærings- og fiskeridepartementet og orienterer om at Vimpelcom er under etterforskning i flere land, og at dette vil bli offentliggjort i løpet av kort tid. Det orienteres videre om at Telenor er vitne. Embetsverket orienterte samme kveld politisk ledelse om dette.

Etterforskningen av Vimpelcom blir internasjonalt kjent den 12. mars. Også norske medier skriver at Telenor har måttet utlevere dokumenter som vitne i saken. Sakens fulle omfang blir imidlertid ikke omtalt med full tyngde i norske medier.

8. Klassekampen avslører mulig korrupsjon

Næringsminister Monica Mæland visste ikke om at Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas hadde vært inne til avhør hos Økokrim.

Først i november 2014, nesten åtte måneder etter at Vimpelcom-etterforskningen startet, avslører Klassekampen at de Telenor-oppnevnte styremedlemmene i Vimpelcom skal ha godkjent overføringen av hundrevis av millioner til Takilant, som har vist seg å være kontrollert av diktatordatteren Gulnara Karimova.Avsløringen fører til store medieoppslag, og onsdag 19. november må Telenor-ledelsen inn på teppet til næringsminister Monica Mæland. Like i forkant av møtet ble det kjent at konsernsjef Jon Fredrik Baksaas ble avhørt av Økokrim som vitne i saken. Senere på dagen kunne Aftenposten fortelle at han ikke er den eneste, minst syv Telenor-topper skal være avhørt i saken.

9. Næringsministeren må forklare seg

Næringsministeren kjente ikke til at Baksaas var avhørt før han selv sa det på pressemøtet den 19. november. Sentrale stortingspolitikere mener det er utrolig at hun har vært uvitende i åtte måneder, og har bedt henne komme med en skriftlig redegjørelse til Kontroll— og konstitusjonskomiteen.

Næringsministeren nekter å svare på om departementet har møtt Telenor-ledelsen siden mars, men avsløres av egne postlister.

Et viktig spørsmål Stortinget ønsker svar på, er hvem som har visst hva om saken, og hvorfor ikke statsråden er informert. Næringsministeren har nektet å svare på Aftenpostens spørsmål om hvor mange møter hun og departementet har hatt siden etterforskningen startet i mars, men ifølge departementets egne postlister skal det ha vært arrangert minst fire møter i denne perioden. Telenor har orientert departementet løpende, og viser blant annet til en melding om etterforskningen i selskapets årsrapport, som kom ut i slutten av april.Næringsministeren orienterer Stortinget onsdag 26. november.

Les også:

Les også

  1. «Telenor har stilt seg sjakkmatt»