Økonomi

NHO hevder formuesskatten har økt

NHO har vanskelig for å finne igjen kuttene i formuesskatten. Den betalte skatten er nesten uendret under Solbergs regjering.

Adm. direktør Kristin Skogen Lund i NHO er like opptatt av milliarder som satser når det gjelder formuesskatten.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

NHO-sjefen Kristin Skogen Lund drar på det når Aftenpostens spør henne om Regjeringens kutt i formuesskatten har virket bra.

Hun er like opptatt av milliarder kroner betalt, som hun er av kuttet i den prosentvise satsen i formuesskatten.

Skattesatsen er kuttet fra 1,1 prosent i 2013 til 0,85 prosent nå. Det er et kutt på nesten en fjerdedel.

Finansdepartementets tall viser at formuesskatten er kuttet med 5,3 milliarder kroner siden 2013, som følge av regelendringer og regnet i faste 2017-kroner.

– Kuttet er i forhold til å videreføre de gamle reglene. I faktiske tall har det vel aldri vært betalt mer formuesskatt enn nå, sier Lund.

Les også

Bedriftseierne mener det vil ansettes flere hvis formuesskatten forsvinner

  • Økt formuesskatt er en del av Arbeiderpartiets plan til 2021. Her kan du lese hele planen:
Les også

Slik er Støres skattegaranti for de fire neste årene

Øker i milliarder kroner

Tall Aftenposten har hentet inn fra Finansdepartementet, viser at inntektene fra formuesskatten har holdt seg svært godt oppe, selv om satsen er kuttet mye.

De offentlige inntektene fra formuesskatten falt litt i de to første årene under Erna Solbergs regjering, det vil si i 2014 og 2015. Finansdepartementets anslag tyder imidlertid på at inntektene fra skatten økte i fjor og at de ligger an til å øke også i år.

Departementet venter 14,1 milliarder kroner innbetalt fra denne skatten i år. Det er bare 300 millioner kroner lavere enn i 2013, året før Solberg-regjeringens første skatteopplegg.

Motsatte krefter

Lund trekker frem negative krefter som drar i motsatt retning av satsreduksjonen, sett fra næringslivets ståsted:

  • Enkelte næringer har fått økt sin risiko på grunn av oljenedturen. At de likevel må betale samme formuesskatt gjør at risikoen øker ytterligere.
  • Kapitalavkastningen er gjennom lav rente blitt så lav at formuesskatten relativt sett utgjør en større andel av forventet avkastning, selv om satsen er satt ned.
  • De som har næringseiendom har i mange tilfeller fått en økt formuesskatt med denne regjeringen fordi rabatten i verdsettingen er blitt mindre.

Ser ingen «voldsom» lettelse

Lund konkluderer med at alle disse forholdene motvirker effekten av lavere sats i formuesskatten.

– Så det har ikke vært så stor virkning av kuttene i formuesskatten?

– Nei, denne veldige retorikken om de voldsomme skattelettelsene kjenner ikke vi oss helt igjen i. For det har ikke vært en så voldsom skattelettelse.

– Betviler du tallet på drøyt 5 milliarder kroner i lettelse?

– Nei, men det er i forhold til hva formuesskatten ville vært hvis det ikke hadde vært en satsreduksjon. Men fordi underliggende formue og en del verdsetting har økt, så er jo den faktiske formuesskatten som betales i år den høyeste noensinne.

– Så skattebelastningen er høyere enn den har vært?

– Ja, det er den totalt sett. Men den ville selvfølgelig vært enda høyere hvis det ikke hadde vært for satsreduksjonen.

– Så formuesskatten har gått opp under den sittende regjeringen?

– Ja, den totale, betalte formuesskatten har gjort det.

Bedre tider gir mer formuesskatt

Høyres finanspolitiske talsmann Svein A. Flåtten gir Lund rett i milliardene, men også han understreker at formuesskatten ville vært enda høyere uten Regjeringens endringer i reglene.

Han peker på flere årsaker til at lettelsene i reglene ikke viser seg i tilsvarende fall i de offentlige inntektene.

– Verdsettingen av næringseiendom er økt i reglene for formuesskatten. Mange med næringseiendom har fått økt skatt, sier han.

Oppgang i økonomien kan også gi økte skatteinntekter.

– At deler næringslivet går bedre etter oljeprisfallet, er positivt for de offentlige inntektene fra formuesskatten. Bedre tider øker verdien av næringsformuene, sier han.

Men til tross for lavere sats og bedre tider:

– Næringslivets problemer med formuesskatten består.

Åpner for å vri skatten

Lund og NHO går langt i å ta til orde for at kutt i formuesskatten kan motsvares av økt skatt på overskudd.

– Vi skulle bare ønske at man vred om skatten og betalte skatt på penger man faktisk hadde tjent, og ikke på de produksjonsmidlene som lå låst fast i bedriften.

– At kutt i formuesskatten blir motsvart av økt skatt på overskudd er en akseptabel løsning for NHO?

– Ja....., men jeg må være litt forsiktig med å si det. For selskapsskatten er jo også en del av en internasjonal skattekonkurranse som har betydning for investeringsnivået i Norge, sier hun.

Lund flytter resonnementet fra bedrift til å gjelde hele norsk økonomi.

– Makroøkonomisk er det ikke så enkelt som jeg sier det. Men ser du det fra den enkelte bedriftseierens perspektiv, så er svaret på spørsmålet «ja». Men det er viktig å skille her, for jeg er jo ikke blind for den makroøkonomiske selskapsskatteeffekten, sier Lund.

Skatten på overskudd er satt ned fra 28 prosent i 2013 til 24 prosent i år. Som en del av Stortingets brede skatteforlik skal satsen ned til 23 prosent neste år.

Les også

  1. Siv Jensen vil styrke statsbudsjettet med skattekutt

  2. Skattelettelser er delvis selvfinansierende | Siv Jensen

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. NHO
  3. Kristin Skogen Lund
  4. Formuesskatt
  5. Økonomi