Nordea-sjefen: – Norske økonomistudenter kan for lite om bærekraft
En ny rapport hevder at økonomiutdanninger henger etter med undervisning om ansvarlige investeringer. Nordea-sjefen sliter allerede med å rekruttere riktig kompetanse.
Norske økonomistudenter står i fare for å bli akterutseilt av utenlandske studenter, som ofte har langt mer kunnskap om og undervisning i temaet ansvarlige og bærekraftige investeringer.
Det sier Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif), som har publisert en rapport hvor konklusjonen er at læreplanene er utdatert.
Populære studier
Ifølge Samordna opptak er økonomiutdanninger stadig blant de mest populære i landet. I opptaket til høyere utdanning i 2017 hadde flere enn 15.000 søkere økonomi- og administrasjonsfag som sitt førstevalg, og studieretningen utgjør den nest største andelen av alle tilbudene som ble gitt. I tillegg kommer det private høyskolen BI, som tilbyr økonomiutdanninger over hele landet, men ikke er inkludert i statistikken.
Et voksende felt innen økonomifaget er såkalt ESG-investering, en betegnelse på kapitalforvaltning som tar hensyn til miljø, samfunnsmessige forhold og god selskapsstyring.
ESG er blitt et nøkkelord i finansnæringen det siste tiåret. For eksempel har Oljefondet siden 2004 vært underlagt etiske retningslinjer, for å sikre at fondet forvaltes med hensyn til nettopp slike faktorer.
I en undersøkelse svarer 90 prosent av Norsifs medlemmer – hovedsakelig finansinstitusjoner og kapitalforvaltere – at de har et økende behov for kompetanse i dette i sine selskap. Samtidig oppgir kun 10 prosent av lærestedene som er spurt, at de opplever tilsvarende etterspørsel.
Nordea-topp: – Et paradigmeskifte
– En tredjedel av verdens totale forvaltede kapital håndteres nå i tråd med ESG-kriterier, sier Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea.
Han kaller utviklingen et paradigmeskifte.
– Dette er blitt en integrert del av alt vi gjør i Nordea, og da er det problematisk at de økonomene vi rekrutterer i dag, ikke har lært i skolen den kompetansen vi trenger, sier han.
Storset forteller at Nordea så langt har måttet trene opp eller lete frem folk med en egen interesse for bærekraftsteori.
– Dette er en mulighet akademia må utnytte. Næringslivet kommer til å ha stadig større behov for denne kompetansen fremover, sier han.
Fulle læreplaner
Bjørn Stolpestad, styreleder i Norsif, sier flere læresteder de siste årene har begynt å tilby noe undervisning innen relevante områder. Men han etterlyser rene studieretninger i ansvarlig investeringsvirksomhet, og mener noe av utfordringen er at læreplanene er fulle.
– Instituttene vi har snakket med opplever nok at det er lite press fra myndighetenes side for å få inn denne typen tematikk i undervisningen. Vi mener det må ryddes opp i læreplanene, sier han.
- Les også: Kan man tjene penger på de fattige?
BI: – Må se et marked
Janicke L. Rasmussen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og medlem av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), som fastsetter læreplanene. Hun er enig i at bærekraft er et viktig felt, men sier det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å integrere tematikken.
– Rammeverket inneholder allerede fokus på etikk, men hvordan denne undervisningen gjennomføres er opp til lærestedene. Det er enighet i NRØA om at vi ikke kan inkludere noe mer enn dette.
– Til tross for at dette er kompetanse næringslivet etterspør for å kunne ta sitt samfunnsansvar?
– Utvikling av kompetanse må være et samarbeid mellom skolene og bedrifter. Næringslivet må bidra til å tilrettelegge for forskning på feltet og å tilby trening, for eksempel gjennom relevante internships. Vi må se et marked for et studium før vi kan utvikle en egen studieretning, sier hun.
Etterspørsel fra studentene
Sammen med sine medstudenter har Anri Hebib (23) startet gruppen Young Green Agents. Etter tre år med bachelorstudier i økonomi og administrasjon følte de seg ikke godt nok utrustet for fremtidens arbeidsmarked.
– Uten innsikt i de viktigste teoriene om bærekraftig investering, følte vi ikke at vi hadde godt nok grunnlag for å ta de riktige beslutningene, sier han.
– Det er dette vi skal leve av
På Høgskolen i Bergen fikk Hebib ingen tilbud om undervisning i ansvarlig investeringsvirksomhet.
– Mange av morgendagens ledere vil være økonomer, og da er det bekymringsfullt at 70 prosent av avgangsstudentene oppgir at de ikke engang vet hva ESG-investering er. Det er slik kompetanse vi må leve av fremover, når olje og ikke-fornybare produkter blir mindre viktig, sier han.
Gruppen har gjennomført en undersøkelse blant økonomistudenter både på bachelor- og masternivå, der de fant at studenter ønsker og forventer kompetanse på ansvarlig investeringsvirksomhet.
– Spesielt yngre studenter er veldig våkne på tema som bærekraft og miljø. Dette er noe studentene ønsker seg kompetanse på, og det er trist dersom de må til utlandet for å få det, sier Hebib.
