Økonomi

Hver Q-bonde får 105.000 kroner i bonus takket være Tine

Tine leverte rekordresultat denne uken. Dermed svekkes Q-Meieriens resultat med 24 millioner kroner.

gausdal-7741-EoS0jPMNUd.jpg
  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

— Vi har ikke noe problemer med at bøndene får en ekstrabonus eller at Tine har gjort en god jobb. Det som er vanskelig er at ordningen som var laget i 2004 for å veie opp for ulikhetene og skape rettferdig konkurranse, ikke henger med, sier administrerende direktør i Q-Meieriene, Bent Myrdahl.

Totalt omsatte Q-Meieriene for 1,3 milliarder kroner i 2015. Det er en økning på 3 prosent fra året før. Samtidig faller resultatet etter det Q-sjefen kaller «ekstraregningen», med 12 prosent.

  • LES OGSÅ: Tine fikk rekordresultat i fjor – mye på grunn av nordmenns ostefråtsing
    Regnestykket ser slik ut:
  • Landbruksdepartementet utbetaler 31 øre pr. liter melk Q-Meieriene mottar, slik at Q-Meieriene kan dele dette ut som bonus til sine bønder. Dette skal veie opp for utbyttet Tine gir sine bønder og ble fastsatt i 2004.
  • Men i år har Tine rekordresultat og skal betale sine bønder 59 øre pr. liter i utbytte. Da velger Q-Meieriene å gi sine bønder like mye, ellers vil alle bøndene velge å levere melken til Tine.
  • Mellomlegget mellom de 31 ørene Q-Meieriene får fra direktoratet og de 59 ørene de vil gi til bøndene, går rett fra Q-Meierienes bunnlinje.
  • Årsaken til at vi får penger fra direktoratet, er at vi skal kunne konkurrere med Tine når de betaler ut sin bonus. Hvis ikke vil ingen av våre bønder levere melk til oss, men gå direkte til Tine. Det hadde betydd slutten på konkurransen i melkemarkedet, sier Myrdahl.

Samlet utgjør Q-Meierienes støtte fra direktoratet 24 millioner kroner. Men totalregningen til bøndene er dobbelt så stor, 48 millioner kroner. En forskjell på 24 millioner kroner, eller gjennomsnittlig 105.000 kroner pr. bonde i en ekstraregning Q må betale.

Styret i Q-Meieriene har bedt Myrdahl spørre om et hastemøte med Landbruksministeren om saken.

- Ekstraregning

— Driftsresultatet vårt skulle vært på 84 millioner kroner. Så får vi 24 millioner kroner utbetalt av Landbruksdirektoratet, for å dekke opp Tines bonuser til deres melkeprodusenter. Fra en dag til en annen falt resultatet vårt med 24 millioner kroner, sier Myrdahl.

— Nei, dette gjør at vi ikke har økonomisk rom til å investere mer i nye produkter. Akkurat nå vil det bli mest justeringer på de produktene vi har, kapasiteten vår er sprengt og skal vi gjøre noe annet, må det større investeringer til. Det kan vi ikke hvis ikke rammebetingelsene blir mer stabile, sier Myrdahl.

I fjor forsøkte Q-Meieriene det de kaller åpen innovasjon. De inviterte med seg forbrukerne til å komme med forslag. Forslagene strømmet på. Politiker Knut Storberget (Ap) vil ha melk i 3-liters bag-in-box og ble ikke hørt, mens Eirik fra Bergen fikk Q-Meieriene til å bla opp 40 millioner for å investere i yoghurt på pose.

— Vi ønsker å høre på forbrukerne. Vi må utnytte at vi er en liten organisasjon. Vi har hatt kjempesuksess med denne åpne innovasjonen, og det skal vi fortsette med, sier Q-sjefen mens han også viser hvordan Eiriks navn står på emballasjen på yoghurt-pakken.

  • Er du glad i å handle? Da kjenner du deg kanskje igjen i denne? Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag? Her får du svaret

Lite nyheter i år

Nye store innovasjoner kan han ikke love i år, men det blir noen nye smaker og mindre produktforbedringer.

— Vi er presset til langt ut på parkeringsplassen når det gjelder kapasitet, sier han lettere oppgitt og med et smil om munnen.

På meieriet på Jæren har de brukt parkeringsplassen og utvidet fabrikken med 140 m² I Gausdal har de også utnyttet hver eneste kvadratmeter.

— Det er dyrt å være fattig. Det hadde vært bedre økonomi i å bygge noe skikkelig med en gang, fremfor å bygge et lappverk av en fabrikk, sier Q-sjefen.

- Jobbet hardt for å få det resultatet

Tine sier til Aftenposten at de registrerer at Q-Meieriene bruker gode resultater i Tine som et argument for å øke subsidiene til utfordrerne.

— Vi har kuttet 800 mill i årlige kostnader og jobbet hardt for å få det resultatet vi har fått. Dette er konkurranse og signalene fra myndighetene er mindre regulering, ikke mer regulering og subsidier, sier Lars Galtung.

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Næringsmiddelindustrien