Økonomi

Jenter får ekstrapoeng for å ta guttedominerte studier

Jenter som vil bli ta mastergrad i en guttedominert ingeniørutdanning, får ekstrapoeng for kjønn. Men gutter får ikke tilsvarende poeng i det jentedominerte tannpleierstudiet.

På tannpleierstudiet er det 93 prosent jenter. Men guttene får ikke kjønnspoeng når de søker seg til det. Naiem Tawassuli er eneste gutt på sitt kull. Her er han sammen med medstudentene Sin Teng Ng (30), Zohra Sakhi (29), og i stolen, Thanusiga Panchanathan (22). ALEKSANDER ANDERSEN

  • Solveig Ruud
    Journalist

— Det er koselig, da. Jeg er omringet av jenter som tar vare på meg!

Naiem Tawassuli (22) går siste semester på tannpleiestudiet ved Universitetet i Oslo.

Han er eneste gutten på kullet, på en studieretning som i 2014 hadde 93 prosent jenter.

— Det kunne vært hyggelig med litt flere gutter, sier han.

— Tilbakemeldingene jeg får, viser at gutter er etterspurt.

Flest kjønnsfordeler til jenter

Selv om Tawassulis studium er sterkt kvinnedominert, får han ikke ekstrapoeng - kjønnspoeng - ved opptak fordi han er gutt. Slike poeng medfører at studenter som tilhører det «underrepresenterte kjønn» kan komme inn med litt dårligere karaktersnitt.

Slik ordningen er i dag, får gutter kun kjønnspoeng på dyrepleie og veterinærstudiene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

For jenter er det kjønnspoeng å hente ved flere studier. De får to poeng for å søke:

  • de fleste bachelorutdanninger i ingeniørfag
  • 17 femårige masterstudier i teknologi og ingeniørfag ved NTNU
  • enkelte maritime fag i Buskerud, Vestfold, Ålesund og Haugesund
  • landbruksstudiet ved Høgskolen i Hedmark.

kjoennsfordelingnett-O4jOteInCb.jpg

Jentene dominerer merJenter får altså i større grad enn gutter kjønnspoeng — og det skjer til tross for at jentene høsten 2014 var i flertall på 48 studieprogram.

Guttene hadde flertall i bare 8.

Det viser tall Aftenposten har hentet inn fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Tallene avdekker at jentene utgjorde mer enn 70 prosent ved 25 studieprogrammer, mens guttene utgjorde mer enn samme andel ved kun to.

Les også:

Les også

Endring krever en systematisk innsats

Krever full avvikling ved NTNU

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), gis det kjønnspoeng til jenter på alle femårige masterstudier i teknologi— og ingeniørfag (unntatt kjemi- og bioteknologi og industriell design). Der jobber studentene for å fjerne den omstridte ordningen.

På tannpleierstudiet er det 93 prosent jenter. Men guttene får ikke kjønnspoeng når de søker seg til det. Naiem Tawassuli er eneste gutt på sitt kull. Her er han sammen med medstudentene (f.v.) Zohra Sakhi (29), Sin Teng Ng (30) og i stolen Thanusiga Panchanathan (22). ALEKSANDER ANDERSEN

— Vi vil ha full avvikling av kjønnspoengene, sier Jone Trovåg, leder for Studenttinget ved NTNU.- Vi opplever at studentene synes det er negativt, selv de som blir «positivt diskriminert». Dessuten mener vi kjønnspoengene ikke har hatt ønsket effekt. Vi har hatt tiltak som egne jentedager og andre motivasjonsprogrammer, men det er poengene som får æren for at flere jenter søker, sier han.

Saken skal opp i universitetsstyret ved NTNU 11. mars, hvor rektor Gunnar Bovins innstilling til styret er å avvikle kjønnspoengene til teknisk geofag, petroleumsfag, industriell økonomi og nanoteknologi fra 2017.

Studentene vil ha mer kjønnspoeng

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har studier som tannpleier, tannlege, farmasi og psykologi har stor overvekt av jenter.

Der går studentparlamentet motsatt vei som i Trondheim, og ønsker å gi kjønnspoeng til der et kjønn er underrepresentert med mindre enn 25 prosent.

— På mange såkalte «elitestudier» der karakterkravene for å komme inn er høye, ser vi at det blir en overvekt av jenter. Det kan være en strukturell skjevhet i karaktersettingen på videregående, og en måte å motvirke dette på er å innføre kjønnspoeng, sier Marianne Andenæs, leder for Studentparlamentet.

Hun får støtte av Norsk studentorganisasjon, som er positive til bruk av kjønnspoeng som virkemiddel.

Les også:

Les også

#Anbefalt: «Kjære foreldre, lær dere hva yrkesfag er»

UiO: — Nei, takk

Men det vil ikke UiO.

— Innføring av kjønnspoeng ble foreslått og nedstemt i universitetsstyret for to år siden. Siden har vi drevet andre tiltak for å rekruttere til en jevnere kjønnsbalanse på studieretningene det gjelder, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO.

Denne uken arrangerer universitetet blant annet IT-camp for jenter, for å hente inn jenter til de guttedominerte teknologistudiene, og guttedager på psykologi, der flinke gutter skal lokkes til det jentedominerte studiet.

- Vi mener kjønnspoeng ikke vil gi ønsket effekt, men har fokusert på andre strategier og motivasjonstiltak.Dette har vi holdt må med i to år. Når vi evaluerer tiltakene må vi se om de har hatt den effekten vi ønsket, og så får vi eventuelt på nytt diskutere kjønnspoeng eller andre tiltak som virkemiddel, sier Ottersen.

Statsråd rører ikke ordningen

— Jeg er i utgangspunktet skeptisk til bruk av kjønnspoeng, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og understreker at dette er hans holdning som høyrepolitiker.

Han sier han forstår dem som mener dette virkemiddelet kan virke urimelig.

— Men det er ingen prioritert sak for meg å gå inn og ta opp kampen mot dagens system, sier han.

Han karakteriserer det som «greit» at man i en beskjeden utstrekning benytter seg av et slikt virkemiddel.

Han viser til at det først og fremst er studieinstitusjonene selv som vurderer bruken av kjønnspoeng og signaliserer at han vil la dem fortsette med det.

I samme åndedrag forteller han at han i sin tid var motstander av vedtaket om kjønnskvotering i ASA-styrene, men likevel mener det er en dårlig idé å reversere det nå.

— Det ville hatt en sterk signaleffekt i gal retning sier han.

  1. Les også

    Belønner stryk-elever med tusenlapper - hvis de går på sommerskole og består

  2. Les også

    Stadig flere vil bli helsearbeidere og lærere

  3. Les også

    Ti høyskoler kan bli universiteter

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Dette er historien om Norges mest utskjelte etat

  2. ØKONOMI

    12 feil du gjør under kjøkkenbenken

  3. ØKONOMI

    - Vi blir påvirket av andres glede

  4. ØKONOMI

    Jobbekspertens råd til en som skal forhandle om sluttpakke

  5. ØKONOMI

    Moods of Norway valgte seg sydame som ikke kunne lese og skrive

  6. ØKONOMI

    Disse yrkene har høyest status