Økonomi

DNB-fond selger seg ut av omstridt rørledning i USA

DNBs fond har solgt sine eierandeler i selskapene som bygger den omstridte rørledningen i USA. Låneengasjementet fortsetter, men er til vurdering.

Det har været en rekke demonstrasjoner mot rørledingen Dakota Access.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist
P. J. Herrera (10) løper langs veien sammen med sine meddemonstranter. Protesten mot rørledningen Dakota Access har vart i flere uker. Flere norske banker har eierandeler eller har bidratt med lån til selskapene bak rørledningen.

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB bekrefter at bankens fond har solgt sine eierandeler i selskapene som står bak i den omstridte oljerørledningen Dakota Access i USA.

Årsaken er alle spørsmålene som er reist rundt forholdet til urbefolkningen i ett av områdene ledningen skal gå gjennom.

Rørledingen skal krysse en elv som er Standing Rock Siouxindianernes hovedkilde til drikkevann.

DNB-fondenes eierandeler var verd rundt 3 millioner dollar (26 millioner kroner).

Har også lånt ut penger

Samtidig holder DNB inntil videre fast på sitt låneengasjement i rørledningen.

Dette er mye mer omfattende enn fondenes kjøp av små eierandeler i selskapene som bygger rørledningen.

Gjennom tre ulike lån har DNB lånt prosjektet rundt 2,8 milliarder kroner. Dette engasjementet har DNB til vurdering.

BAKGRUNN: DNB bidrar med milliarder til omstridt oljerørledning, som har fått Sioux-indianerne i USA til å gå rettens vei

Små poster i flere selskaper

DNB-fondet DNB Global Indeks hadde investert om lag 1,7 millioner dollar i selskapet Phillips 66.

Indeksfond er passivt forvaltede fond som automatisk kjøper eierandeler i ulike selskaper i samsvar med deres størrelse på ulike børser.

Det samme indeksfondet har også noen andre mindre eierposisjoner i andre selskaper involvert i Dakota Access.

I tillegg har rentefondet DNB Global Credit plassert rundt 1 mill. dollar i Sunoco Logistics Partners. Dette utgjør 0,04 % av rentefondets plasseringer.

Fornøyd med DNB

Arild Hermstad, leder i den ideelle organisasjonen Framtiden i våre hender, er fornøyd med DNBs nedsalg.

– Dette er et gledelig første skritt på vei ut av Dakota Access. Uttrekket imidlertid en svært liten del av DNBs involvering. Vi forventer at DNB trekker seg helt ut av prosjektet, sier han.

DNBs største engasjement i rørledingen er tre ulike lån som er gitt til prosjektet.

– Målet for alle investorer bør nå være at prosjektet blir skrinlagt, både av hensyn til urfolk, miljø og klima, sier Hermstad.

Miljøorganisasjonen Greenpeace kommer også med både ros og krav.

– Det er bra at DNB har solgt sine eierandeler i den omstridte rørledningen. Vi forventer nå at DNB avslutter lånet umiddelbart, sir rådgiver Martin Norman.

Finansierer 10 prosent

DNB har gjennom de tre ulike lånene finansiert ledingen med rundt 2,8 milliarder kroner. Dette tilsvarer knapt 10 prosent av prosjektets kostnadsramme.

– Vi har tatt initiativ til en uavhengig vurdering av hvordan urfolks rettigheter er ivaretatt i denne prosessen. I tillegg har vi intensivert dialogen med kundene for å bruke posisjonen vår som bank til å påvirke til en løsning på konflikten, sier Westerveld.

– Vi har hele tiden vært tydelige på at vi kun vil finansiere prosjekter som møter DNBs krav til miljømessige og sosiale forhold. Dersom disse initiativene ikke gir tilfredsstillende svar og resultater, vurderer vi å selge vår del av finansieringen til prosjektet, sier han.

Westerveld ser en klar forskjell mellom å selge en aksjepost og å selge et lån.

– Det er svært lett å selge små aksjeposter i børsnoterte selskaper. Det er mye mer krevende og tar lengre tid å selge et lån som er gitt til et slikt prosjekt, fordi vi først må vi finne en kjøper.

Les mer om

  1. Oljerørledningen Dakota Access